Øye

En kroppsdel på kloss hold: Øyet er hjernens kamera

Du kan bare lese dette takket være avansert finmekanikk. Bli med dypt inn i øynene dine, og lær mer om hvordan linser, tapper og kabelbunter gjør om lys til knivskarpe bilder.

Du kan bare lese dette takket være avansert finmekanikk. Bli med dypt inn i øynene dine, og lær mer om hvordan linser, tapper og kabelbunter gjør om lys til knivskarpe bilder.

Shutterstock

De første øynene oppsto for mer enn 500 millioner år siden og revolusjonerte livet på jorden.

Alt det du ser, er egentlig lys, men øynene sørger for å gjøre om lyset til nervesignaler som hjernen kan forstå. Takket være elektronmikroskop er det nå mulig å utforske detaljene bak øyelokkene og følge lysets vei fra pupillen til netthinnen og videre inn i hjernen.

Øyeeplet

Øyeeple

Den hvite senehinnen dekker 80 prosent av øyet og beskytter det mot slag og rifter.

© James Stevenson/SPL

Øyet er fylt av gelé

Mesteparten av øyet er skjult inne i øyehulen, og bare en sjettedel er synlig. Øyeeplet måler om lag 2,4 centimeter i diameter, veier 7,5 gram og består først og fremst av vann.

Mellom linsen forrest i øyet og netthinnen bakerst finnes det såkalte glasslegemet, som utgjør mesteparten av volumet. Glasslegemet er bygd opp av kollagenfibre og hyaluronsyre, som binder seg til vannet og danner en klar og gjennomsiktig gelémasse.

Med alderen har fibrene en tendens til å klumpe seg sammen, noe som fører til uklart syn og hull i synsfeltet som for noen minner om fluer.

Åtti prosent av øyets overflate er dekket av senehinnen, som er den hvite delen av øyet. Senehinnen består av tykt og sterkt fibervev som beskytter øyets indre mot skader. Musklene som styrer øyets bevegelser, er også festet til øyeeplet via senehinnen.

Under senehinnen finnes årehinnen, som via bitte små blodårer forsyner millioner av synsceller med oksygen og næringsstoffer.

Regnbuehinnen

Regnbue

Mikroskopet har forstørret de såkalte epitelcellene i regnbuehinnen 3300 ganger. De blå prikkene er reserver av pigmentet melanin, som gir øyet farge.

© Steve Gschmeissner/SPL

Dørvakt farger øynene dine

Den fargede og mønstrede regnbuehinnen, også kalt iris, er den mest personlige delen av øyet. Mens et fingeravtrykk har 40 unike egenskaper, har regnbuehinnen 256. Derfor gir en irisskanning en mye høyere sikkerhet enn en skanning av et fingeravtrykk.

Regnbuehinnen er øyets dørvakt og regulerer hvor mye lys som får adgang til øyet. Mengden lys justeres ved hjelp av to typer muskler som henholdsvis utvider og innsnevrer pupillen.

Ved høy lysintensitet trekker muskelen sphincter pupillae seg sammen slik at pupillen blir mindre, mens dilator pupillae utvider pupillen ved svak belysning.

Musklene er festet til et lag av celler med pigmentet melanin, som absorberer lys og beskytter mot skader fra UV-stråling. Derfor har mennesker i solrike områder som regel mer melanin i regnbuehinnen.

Melaninet gir øynene farge, og man skiller mellom fire hovedgrupper irisfarger: brun, grønt, grått og blått. Konsentrasjonen av melanin er lavest i blå øyne og høyest i brune.

Pupillen

Øyepupill

Pupillen er kullsvart fordi vevet inne i øyet absorberer alt lys.

© Getty Images

Svart flekk svelger lyset

Midt i øyet sitter pupillen. Den kullsvarte flekken er inngangen som lys fra omverdenen trenger inn i øyets indre gjennom.

Pupillen er helt gjennomsiktig, men vanligvis ser den svart ut, siden øyet er mørkt inni. På blitsbilder kan den røde bakveggen av øyet lyses opp, og da får vi «røde øyne».

Muskler i regnbuehinnen styrer pupillens størrelse, som kan variere fra 1 til 8 millimeter i diameter.

Størrelsen blir avgjort av mengden lys.

Størrelsen blir bestemt av lysmengden. I godt lys snevres pupillen inn, på samme måte som blenderen i et kamera, og liten blenderåpning gir god dybdeskarphet. I dårlig lys må pupillen utvides slik at synscellene får nok lys, men da ser vi også dårligere på helt nært hold.

Pupillens størrelse blir også påvirket av sterke følelser. Utvidede pupiller kan for eksempel være tegn på frykt, forelskelse eller opphisselse. Størrelsen kan også bli påvirket av alder, sykdom eller skader på hjernen.

Netthinnen

Netthinne

Mikroskopbilder viser netthinnens lysfølsomme celler. De lange gule er stavene, som hjelper oss med å se i mørke, og de tykke blå er tappene, som gjør øyet i stand til å se skarpt.

© Omikron/SPL

Celler gjør om lys til nervesignaler

Før lys fra omverdenen kan bli omdannet til bilder i hjernen, må det først gjøres om til nervesignaler. Den oppgaven ivaretar netthinnen – en hinne som er om lag en halv millimeter tykk og dekker 75 prosent av innsiden av øyet.

Netthinnen består av millioner av lysfølsomme synsceller som fanger opp lyspartiklene – fotonene. Når fotonene treffer reseptorer på synscellene, gir cellen fra seg elektriske impulser.

Synscellene er formet som staver eller tapper, og det er formen som avgjør funksjonen.

Stavene er veldig lyssensitive og fanger opp selv de minste forskjeller i lysstyrke. Derfor er de særlig aktive i mørke, og de gjør oss blant annet i stand til å registrere ulike former.

Når øyet ser rett på en gjenstand, treffer lyset som blir reflektert fra gjenstanden, et område av netthinnen som kalles den gule flekken. Området er dekket med tapper, som hjelper øyet med å se detaljer og farger, og som dermed gir de skarpeste bildene.

Synsnerven

Synsnerve

Synsnerven er en bunt av nervefibre som går fra de lysfølsomme cellene i netthinnen. Et nettverk av kollagen (lyserødt) binder nervefibrene sammen.

© Steve Gschmeissner/SPL

Kabelbunt opplyser hjernen

Synsinntrykk fra øyets netthinne blir sendt til hjernen via synsnerven, også kalt den optiske nerven. Når vi er våkne, bombarderer opp mot 1,7 millioner nervefibre i synsnerven hjernen med synsinntrykk.

Nervefibrene forlater øyet via en åpning i netthinnen som er 1,5 millimeter i diameter. Åpningen er øyets dødvinkel, siden den er det eneste stedet på netthinnen der det ikke er noen synsceller.

Synsnerven går via en kanal ut gjennom øyehulen og inn i kraniet. Her krysser øynenes synsnerver hverandre slik at synsinntrykkene fra venstre øye går til høyre hjernehalvdel og omvendt.

De fleste nervefibre ender i et område av hjernen som kalles corpus geniculatum laterale. Her blir visuelle inntrykk fra netthinnen bearbeidet før de sendes videre til synssenteret i nakkelappen bakerst i hjernen, der bildet som bevisstheten din oppfatter, blir fremkalt.

Slik virker synssansen

Synssans

Opp mot to millioner komponenter arbeider sammen for å gjøre om lys til bilder i hjernen din.

© Science Photo Library

Bare hjernen slår øyet

Når du ser på en gjenstand, ser du i virkeligheten bare hjernens fortolkning av det lyset som gjenstanden reflekterer. Hjernens tolk er øynene, som ifølge forskere ved universitetet i Pennsylvania i USA formidler om lag ti millioner bits i sekundet.

I løpet av dagen arbeider øynene uten stans for å holde hjernen informert om hva som foregår rundt oss. Og øynenes arbeid er helt avgjørende for evnen vår til å navigere rundt i verden.

Synet er menneskets viktigste sans, og forskere mener at om lag åtti prosent av all læring skjer gjennom øynene – for eksempel når vi leser, skriver og bruker datamaskiner.

Viktigheten av synet vårt avspeiler seg ytterligere i at opp mot sytti prosent av de omkring tre milliarder signalene som avfyres i hjernen hvert sekund, er relatert til synet.

Øyet er kroppens nest meste kompliserte organ, bare slått av hjernen. Mer enn to millioner enkeltdeler samarbeider for å sørge for at bevisstheten din kan se forståelige bilder av omgivelsene.

Selv om synscellene i øyet bare fanger opp de tre hovedfargene – rødt, blått og grønt – kan cellene samarbeide slik at vi oppfatter kombinasjoner av lysbølgene og dermed kan se flere millioner ulike fargenyanser.