Eldgammelt DNA omskriver europeisk historie
Forskere har identifisert to menneskepopulasjoner som holdt til i Europa før istiden. Bare én overlevde.
Rekonstruksjon av en jeger/sanker med tilknytning til den gravettianske kulturen fra for mellom 32 000 og 24 000 år siden.
Ikke helt ulik dagens pensjonister som strømmer til Syden, dro europeiske jegere og sankere mot varmere himmelstrøk da den siste istiden var aller kaldest for omkring 20 000 år siden.
Det avdekker en detaljert utrulling av Europas tidlige historie som er publisert i to ulike genom-studier i henholdsvis Nature og Nature Ecology & Evolution.
Men studiene viser også at det ikke var alle som klarte seg gjennom den massive kulden med livet i behold.
Før den siste istiden var på sitt høyeste, var Europa dominert av en befolkning kjent som Gravettien-kulturen, som man så langt har antatt var en homogen gruppe.
Ikke minst fordi menneskene på tvers av regionen delte mange skikker og kunstneriske tradisjoner. For eksempel lignet både hulemaleriene og våpnene.
Men etter å ha analysert genomene fra 356 forhistoriske jeger-sankerfolk fra 14 europeiske land, kan forskerne nå avsløre at den tidlige europeiske sivilisasjonen faktisk var delt opp i to genetisk uavhengige grupper.
Den ene gruppen, som er kjent som Věstonice-klyngen, var til stede i Sentral-Europa mens den andre gruppen – som kalles Fournol-klyngen – oppholdt seg i det vestlige og sørvestlige Europa.
Alle genetiske spor utslettet
Da den siste istiden nådde sin kaldeste høydepunkt, trakk Fournol-klyngen seg tilbake til Den iberiske halvøya, der det var relativt varmt.
Ifølge forskernes analyser var det et smart trekk. Forskergruppen har nemlig kunnet påvise Fournol-gener hos individer som levde i Europa 20 000 år senere. Med andre ord ser det ut til at gruppen klarte å overleve istiden.
Dessverre forsvart alle genetiske spor etter Věstonice-folket i samme perioden.
Et mannlig og et kvinnelig kranium begravet i det vestlige Tyskland for om lag 14 000 år siden. Kraniene utgjør de eldste eksemplene på migrasjon foranlediget av en klimaoppvarming etter en istid.
Tidligere har forskere antatt at Italia kunne ha vært et tilfluktssted for de sentraleuropeiske befolkningene under den forrige istiden.
Men den nyeste kartleggingen av de genetiske sporene i området motsier med andre ord at Věstonice-klyngen fra Italia.
I stedet fant forskerne fram til at en tredje, separat gruppe mennesker vandret inn i Nord-Italia i slutten av den verste kulden og erstattet Věstonice-befolkningen som ikke vurderes å ha overlevd istiden.
Antagelig kom den separate gruppen mennesker fra Balkan og spredte seg fra Nord-Italia hele veien sørover til Sicilia, forteller forskerne om oppdagelsen som endrer hele den europeiske fortellingen.
Det har nemlig så langt vært teorien at Věstonice-klyngen delte genetiske fellestrekk med den gruppen som ankom senere.
Men i stedet tyder den siste forskningen nå på at siste gruppen har helt andre røtter – og først ankom den italienske halvøya etter at de tidligere beboerne hadde forsvunnet.