Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Du tenker med hjertet

Hjertet slår 100 000 ganger om dagen. Nå har forskerne oppdaget at hvert eneste slag manipulerer hjernen din, slik at sansene dine blir sløve, smerteterskelen stiger og følelsene blir mer intense.

Claus Lunau

«Blikket deres møttes på tvers av rommet, og de kjente begge dypt i det limbiske hjernesenteret at de var skapt for hverandre.»

Historier om kjærlighet tok en ny vending da vitenskapen forviste følelsene fra det eldgamle hjemmet deres i hjertet til kroppens beregnende datamaskin, hjernen.

Men ny forskning gir hjertet litt av makten over tankene våre tilbake. Gjennom signalstoffer og nervebaner manipulerer hjertet hjernen – i perfekt takt med hjerteslagene.

Forskere har avslørt et vell av forbindelser mellom kroppens viktigste aktører, og resultatet nærmer seg en total sammensmeltning av de to organene.

Mens vitenskapen til nå har sett hjertet som en enkel blodpumpe, viser de nye oppdagelsene at hjertet hvert eneste sekund påvirker sanser, behov og de dypeste følelsene dine overfor andre mennesker.

Hjerte og hjerne snakker sammen

Pulsen stiger når du blir forelsket, er redd eller opplever stress. Og du kan tydelig kjenne den intense bankingen mot innsiden av brystkassen.

Hjertet lar deg fysisk sanse følelsene dine, og kanskje nettopp derfor har mennesker i årtusener og på tvers av kulturer ment at følelsene satt i hjertet.

Men de siste århundrene har vitenskapen nedgradert hjertet til en mekanisk pumpe som bare er til for å tilfredsstille kroppens etterspørsel etter oksygen og næring. Og når pulsen din stiger under en forelskelse, har de ment at hjertet blindt følger ordrer fra hjernen.

© Claus Lunau

Elektrisk bølge skyller gjennom hjertet

Hjerteslagene blir nøye koordinert av kroppens egen pacemaker. Den sender rytmiske signaler ut til hjertemusklene, som i et perfekt samarbeid sørger for å fylle kroppen med oksygenrikt blod.

  • 1. Biologisk pacemaker styrer hjertet

    En liten samling av celler som kalles sinusknuten sitter i veggen på hjertets høyre forkammer og sender av sted elektriske impulser med jevne mellomrom. Impulsene går herfra og ut i hjertet via spesielle ruter som skal sikre at hjertets muskler trekker seg sammen i den riktige rekkefølgen.

  • 2. Forkamre pumper i takt

    De to forkamrene trekker seg først sammen. Det høyre inneholder oksygenfattig blod som har gått gjennom kroppen, mens det venstre er fylt av oksygenrikt blod som har vært innom lungene. Forkamrene presser blodet videre til hjertekamrene.

  • 3. Ventiler sikrer riktig retning

    Hjerteklaffer som sitter mellom forkamrene og hjertekarene, fungerer som ventiler som sikrer at blodet ikke strømmer tilbake fra hjertekammer til forkammer.

  • 4. Hjertekammer sender blodet av sted

    Sammentrekningen av de to hjertekamrene er siste del av hjerteslaget. Det høyre forkammeret, som er fylt med oksygenfattig blod, sender innholdet opp mot lungene, der det tar opp oksygen. Det venstre forkammeret, som har sterkere muskler enn det høyre, pumper sitt oksygenrike blod ut til hele kroppen via hovedpulsåren, aorta.

Den oppfatningen av hjernen og hjertet holder så smått på å bli snudd på hodet igjen. Ny forskning viser nemlig at hjertets sammentrekninger gjør langt mer enn å sende av sted oksygen og næring til kroppen.

Hjertet trekker seg typisk sammen 60–90 ganger i minuttet. Under hjertets sammentrekning blir blodet først pumpet fra hjertets to forkamre til de to hjertekamrene.

Deretter presser det høyre hjertekammeret blodet videre til lungene, mens det venstre sender blod ut i hele kroppen. De oppgavene er det muskelceller som tar seg av, og i bunn og grunn er hjertet en eneste stor selvstyrende muskel.

Hjertet kan gripe dypt inn i en lang rekke av hjernens aktiviteter.

Forskere har lenge visst at hjertet i stor grad styrer sin egen rytme, men også at nerveforbindelser til hjernen innebærer at hjernen kan overvåke og påvirke hjerteslag hvis det er nødvendig.

De siste tiårene har forskerne imidlertid begynt å innse at kommunikasjonen også går den andre veien.

En rekke studier har avslørt at hjertet kan gripe inn i en lang rekke av hjernens aktiviteter. Dermed er hjertet med på å forme tanker og atferd.

Hormon kan bety liv og død

Hjertets manipulering med hjernen foregår via flere ulike kommunikasjonskanaler. En av dem er hormonet atrial natriumetisk peptid, eller bare ANP, som blir frigitt fra spesielle celler i hjertets høyre forkammer når hjertemusklene trekker seg sammen.

ANPs primære formål er å senke blodtrykket, og hjertet styrer hele tiden mengden av hormonet slik at blodtrykket holder seg innen normalen. ANP påvirker mange av kroppens organer og trenger blant annet dypt inn i hjernen.

Her hemmer det signaler til de områdene av hjernen som styrer tørstfølelsen din, slik at du får mindre trang til væske. Dermed skrur hjertet ned kroppens væskenivå og dermed blodtrykket.

Hjertet er på størrelse med en knyttneve og veier typisk omkring 300 gram.

© shutterstock

Hormonet hemmer også det sympatiske nervesystemet, som normalt setter kroppen i alarmberedskap i farlige situasjoner. Nervesystemet kan for eksempel øke pulsen eller produksjonen av adrenalin fra binyrene – begge deler gjør kroppen klar til flukt eller kamp.

Ved å hemme prosessen gjør ANP deg roligere og mindre tilbøyelig til å føle frykt, og den roen holder samtidig blodtrykket nede. Dermed kan hjertet påvirke hvordan du vil reagere når livet er i fare.

Studier fra blant annet Kyushu-universitet i Japan tyder også på at ANP kan senke utskillelsen av stresshormonet kortisol.

Store mengder kortisol i blodet kan på lang sikt skade stam- og nerveceller i hjernen og øke risikoen for psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon. Hjertet er altså med på å styrke den mentale helsen din.

ANPs gunstige effekt har fått forskere til å vurdere om det kan brukes som legemiddel, for eksempel til personer med høyt blodtrykk. Men helt enkelt er det dessverre ikke.

Store mengder av hormonet kan nemlig skade flere av kroppens organer, også hjertet selv. Men forskerne håper at de i løpet av de neste årene finner en løsning som kan utnytte stoffets gunstige effekter til å behandle ulike hjerte-kar-sykdommer.

Hjerteslag døyver smerten

Hjertet har andre verktøy enn ANP til å påvirke hjernen, og et av dem hever smerteterskelen slik at du føler mindre smerte.

I et forsøk utført av en gruppe britiske forskere ble forsøkspersoner utsatt for smerte via elektrisk stimulering av nerver i leggen. Samtidig målte elektroder personenes smerterefleks i lårmuskelen, og en blodtrykksmåler fulgte blodtrykk og puls.

Forsøket viste tydelig at forsøkspersonene følte mindre smerte når nervene ble aktivert i hjertets sammentrekningsfase.

Forskerne kunne koble den nedsatte smerteopplevelsen til den kortvarige utvidelsen av blodkarene som oppstår når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.

De mener derfor at det er blodkarenes egne trykkmålere, de såkalte baroreseptorene, som er forbindelsesleddet mellom hjernens smertesenter og hjertet.

Baroreseptorene er nerveceller som er i direkte kontakt med blodkarene og blir aktivert når blodkarene utvider seg i takt med hjerterytmen. Aktiveringen utløser signaler til hjernen, som hever smerteterskelen din midlertidig.

Hjertet snakker til hjernen

Forskerne har lenge visst at hjernen kan påvirke hjertet til for eksempel å heve eller senke pulsen. Men ny forskning har avslørt at hjertet ved hjelp av store nervebunter, biologiske blodtrykksmålere og hormoner også kan å styre hjernens aktivitet.

Andre forsøk avslører at den nedsatte smertefølelsen i noen tilfeller kan bli kronisk. Da forskere undersøkte rotter som led av genetisk betinget økt blodtrykk, oppdaget de at rottene hadde høyere smerteterskel enn rotter med normalt blodtrykk.

Årsaken er antagelig at det høye blodtrykket overaktiverer baroreseptorene. Det samme ser dessuten ut til å gjøre seg gjeldende hos mennesker med høyt blodtrykk.

Er blodtrykket høyt i lange perioder, kan det imidlertid overbelaste systemet, slik at baroreseptorene mister følsomheten og skrur ned aktiviteten fordi de har blitt overstimulert. Flere studier viser at det kan gi kroniske smerter.

Stabil rytme skjuler sansene

Sammenhengen mellom hjerteslag og smertefølelse kan virke merkverdig ved første øyekast, men forskerne har en god forklaring. Kroppens organer sender hele tiden signaler til hjernen for å maskere sin egen aktivitet.

Dermed sikrer de at bevisstheten ikke hele tiden må forholde seg til hva som foregår i kroppen. Ved å heve smerteterskelen akkurat idet det slår, hjelper hjertet deg med å ignorere bankingen, slik at du i stedet kan konsentrere deg om påvirkninger utenfra.

Hjerteslaget påvirker ikke bare smerteopplevelsen, men antagelig sansene dine mer generelt. Hjerneforskere fra Max Planck-instituttet for kognisjonsforskning og nevrologi i Tyskland ga i 2020 en rekke forsøkspersoner veldig milde elektriske støt som ikke var smertefulle, mens elektroder målte personenes hjerne- og hjerteaktivitet.

3-4 milliarder ganger slår et hjerte i gjennomsnitt i løpet av et liv.

Forsøket avslørte at hjernen delvis ignorerte støtene når de ble gitt samtidig med at hjertet trakk seg sammen. Forskerne så at en rekke signaler i hjernen som til vanlig øker bevisstheten om sanseinntrykk, ble undertrykket under sammentrekningsfasen til hjertet.

Blokkeringen av sanseinntrykkene var dessuten størst når hjerterytmen var stabil og hjerteslagene dermed kom med jevne mellomrom.

Det tyder på at kroppens evne til å undertrykke sansene blir styrket når hjernen kan forutsi det neste hjerteslaget. Og følelsen av de elektriske støtene ble dessuten dempet ytterligere når forsøkspersonene samtidig konsentrerte seg om det som foregikk inne i deres egen kropp.

Kraftig signal forsterker følelser

Oppmerksomhet om egne hjerteslag aktiverer en rekke hjerneområder som er med på å behandle sanseinntrykk, men også på å forme de innerste følelsene dine.

I et forsøk testet tyske forskere forsøkspersonenes evne til å føle sine egne hjerteslag. Deretter skulle personene se på bilder som framprovoserte behagelige, nøytrale eller ubehagelige følelser.

Målinger av hjerneaktiviteten avslørte at forsøkspersoner som var spesielt gode til å kjenne etter på hjerteslagene sine, også reagerte kraftigere på bildene. Forklaringen er antagelig at de mottar et sterkere signal fra hjertet under sammentrekningen.

© Shutterstock

Hjerteslag påvirker følelser

Lynraske nervesignaler fra hjerte og blodkar til hjernen sikrer at hjertet kan påvirke hjerneaktiviteten i perfekt takt med hjerteslagene. Resultatet er at hjernens håndtering av følelser som avsky, frykt og smerte svinger opp og ned omkring 60–90 ganger i minuttet.

  • © Shutterstock

    1. Pannelapper blir følsomme for avsky

    Sammentrekningen av hjertet påvirker aktiviteten i hjernens pannelapper, som blant annet spiller en viktig rolle i følelsen av avsky og tolkningen av avsky i ansiktet til andre. I det øyeblikket hjertet trekker seg sammen, endres aktivitetsmønsteret i pannelappene, slik at du reagerer kraftigere på ansikter som uttrykker avsky.

  • © Shutterstock

    2. Amygdala avslører frykt hos andre

    Amygdala er hjernens fryktsenter og styrer både din reaksjon på farlige situasjoner og på frykt hos andre mennesker. Hjertets sammentrekning gjør i et kort øyeblikk amygdala mer følsom overfor inntrykk, og derfor vil du i takt med hjerteslagene reagere kraftigere på synet av folk som uttrykker frykt i ansiktet.

  • 3. Talamus lindrer smerte

    Opplevelsen av smerte oppstår blant annet via aktivitet i hjernesenteret talamus. Når hjertet trekker seg sammen, sender blodkarenes trykkmålere, baroreseptorene, beskjed til talamus om å skru ned aktiviteten, slik at du føler mindre
    smerte. Smerteterskelen faller igjen når hjertet slapper av

Så selv om hjerteslag demper smerte og tilslører sansene, kan det også bringe deg mer i kontakt med følelsene dine. Den kontakten påvirker dessuten evnen til å forstå andres følelser.

De nettverkene i hjernen som behandler dine egne følelser, er nemlig i store trekk de samme som hjelper deg med å tolke andre menneskers følelser.

Forsøk har for eksempel vist at vi reagerer kraftigere hvis vi ser et menneske som viser tegn på frykt eller avsky i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen.

Følsomt hjerte kan gi angst

Hjertet – og de andre organene – har stor innflytelse på hjerneaktiviteten, og samspillet er ekstremt viktig. Magen gir for eksempel beskjed til hjernen når magesekken er tom, og skaper dermed en følelse av sult, mens en full blære tvinger deg til å finne et toalett.

Derfor kan det også gi store problemer hvis forbindelsen fra organene til hjernen er dårlig. Det problemet ser man blant annet hos noen autister. De merker ikke signalene fra sin egen kropp før de er veldig kraftige.

Resultatet kan for eksempel være at de ikke føler irritasjon før de plutselig eksploderer i sinne, eller at de brekker beinet uten å føle smerte.

Omvendt kan en usedvanlig sterk forbindelse mellom organer og hjerne også skape problemer. I et forsøk kunne forskere avsløre at folk som er spesielt flinke til å merke sine egne hjerteslag, også har større tendens til å føle angst.

Sorg knuser hjertet ditt

Forskerne er fortsatt langt fra å forstå det kompliserte samspillet mellom hjertet og hjernen til bunns, men allerede nå er det klart at de to organene på mange måter fungerer som en samlet enhet. Hjertet kan derfor spille en rolle når du for eksempel forelsker deg i et annet menneske.

Hjertets påvirkning av følelsene dine kan dessuten gå i motsatt retning, slik at følelsene dine fysisk påvirker hjertet.

Det skjer blant annet på dramatisk vis når sterk sorg, for eksempel i forbindelse med et dødsfall eller en skilsmisse, forårsaker hjertesykdommen stressutløst kardiomyopati, også kalt knust hjerte-syndrom.

© R.R. Barbosa et al./Scielo

Knust hjerte slår skjevt

Når et normalt hjerte trekker seg sammen, blir venstre hjertekammer trykket helt flatt. Men hos pasienter med stressutløst kardiomyopati kan ikke hjertet trekke seg helt sammen.

  • 1. Hjerte med stressutløst kardiomyopati

  • 2. Normalt hjerte

Lidelsen medfører brystsmerter og pusteproblemer, og den oppstår antagelig fordi sorg utløser en ekstrem utskilling av blant annet adrenalin, noe som skader blodkar og muskler i hjertet.

Heldigvis blir de fleste pasienter friske igjen etter noen uker. Som i mange historier om kjærlighet viser det seg nemlig at det beste middelet mot et knust hjerte er tid.

Avsløringen av den sterke gjensidige koblingen mellom hjertet og hjernen er godt på vei til å gjenopplive det gamle bildet av hjertet som hjem for følelsene våre. Men historien er mer komplisert enn det.

Hjertet er ikke det eneste hjemmet til følelsene. Tarmen kan for eksempel påvirke tristhet, glede og forholdet til andre mennesker.

Tarmen manipulerer tankene dine gjennom nerveforbindelser og hormoner, men kanskje også via tarmbakterier som vandrer opp til hjernen. I framtiden bør altså både hjertet og tarmen være en fast del av kjærlighetshistorier.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul