Ansiktet hans er vansiret. De dype arrene stikker på kryss og tvers av den forbrente huden. Under den krokete nesen brer et smil seg, og skjeve, gule tenner blir blottet.

Navnet hans er Freddy Krueger, og han er omdreiningspunktet for skrekkfilmen A Nightmare on Elm Street.

Et enkelt blikk på ham, og hjernen din er ikke i tvil: Han er ikke et vennlig menneske. Den har dømt ham ut fra utseendet.

Skaperne av filmen A Nightmare on Elm Street fra 1984 har gjort det lett for hjernen din ved å sørge for at skurken Freddy Krueger ikke bare er ond, men også stygg.

© AF Archive/Alamy/ImageSelect

Forklaringen er at hjernen tar en snarvei. Den slår sammen fysisk og psykisk skjønnhet og behandler dem i samme hjernesenter. Er det ytre stygt, må det indre også være det.

Og det gjelder ikke bare fiktive personer på det store lerretet. Hjernen din gjør det hver eneste dag med de menneskene du ser omkring deg. Konsekvensen er at du ser vakre personer som intelligente og talentfulle, mens de stygge blir stemplet som upålitelige.

Nå vil forskerne vite om hjernen bare gjør det for å spare tid – eller om evolusjonen har drevet oss til å avsky det stygge.

For å finne svaret har en gruppe amerikanske forskere avdekket oppskriften i det perfekte ansiktet – og kollegene deres i Australia har oppdaget hvilket signal et stygt ansikt i bunn og grunn sender til omverdenen.

Skjønnhet er objektivt

Skjønnhet er et vidt begrep. Et menneske kan være vakkert. Det samme kan en blomst, et stykke musikk eller faktisk en personlighet.

Hva har de til felles? Forskere i nevroestetikk Tomohiro Ishizu og Semir Zeki har funnet i hvert fall ett svar på spørsmålet: Skjønnhet aktiverer alltid det samme senteret i hjernen.

Forskerne skannet hjernene til 21 forsøkspersoner som så en rekke bilder og lyttet til ulike stykker musikk. Resultatene viste at både vakre bilder og vakker musikk aktiverte et hjerneområde kalt den mediale orbitofrontale cortex – og jo vakrere inntrykket var, jo kraftigere var aktiviteten.

På samme måte har kinesiske forskere oppdaget at også stygghet har et hjem i hjernen, der alt fra stygge ansikter til dårlig moral behandles.

Definisjonen på skjønnhet skal imidlertid ikke bare finnes i mønstre av hjerneaktivitet, men også utenfor hodene våre, i selve universets grunnleggende substans. Det mener den anerkjente kvantefysikeren og vitenskapsteoretikeren David Deutsch fra University of Oxford i England.

Han mener skjønnhet finnes helt uavhengig av våre subjektive tanker. Den er en like objektiv del av universet som fysikkens og matematikkens lover.

Deutsch bruker blomster som eksempel. De har utviklet seg til å tiltrekke insekter – og insektene har utviklet seg til å bli tiltrukket av dem. Darwins teori om naturlig utvalg kan enkelt forklare blomstenes og insektenes samspill, men den kan ikke forklare hvorfor mennesker også er tiltrukket av blomstenes utseende.

Forklaringen er ifølge Deutsch at blomstene er objektivt vakre. De er vakre uansett hvem som ser på dem – og det samme gjelder mange andre vakre ting.

Teorien er oppsiktsvekkende, men flere forsøk tyder på at det kanskje er sannhet i den. De viser at alle mennesker grunnleggende er enige om hva som er vakkert.

Forskere finner et perfekt ansikt

Generelt har vi alle samme smak i skjønnhet, og den slående enigheten skyldes ikke bare at vi alle er påvirket av en felles kultur. Flere studier tyder nemlig på at den er til stede allerede fra fødselen.

Et amerikansk forsøk med utviklingspsykologen Judith Langlois i spissen viste for eksempel at barn helt ned til tomånedersalderen deler voksnes syn på hvilke ansikter som er vakre og hvilke som er stygge. I forsøket så barna på de vakre ansiktene i markant lengre tid enn de så på de stygge.

Forsøk viser at bestemte ansiktstrekk blir oppfattet som spesielt vakre, og ut fra den kunnskapen har israelske forskere skapt et program som gjør ansikter på bilder vakrere.

© Nir Diamant et al.

Forskere verden over er derfor gått på jakt etter de egenskapene ved et ansikt som alle mennesker tilsynelatende finner vakre.

Og de har funnet det de lette etter. En av de viktigste egenskapene er symmetri. Forsøk etter forsøk slår fast at vi blir tiltrukket av ansikter hvis høyre og venstre side er lik. Men ikke alltid.

Et ansikt som er perfekt symmetrisk, kan være stygt – og omvendt. Og et forsøk som inkluderte både voksne og 4–15 måneder gamle babyer, har avslørt at vi kan oppdage disse avvikene fra regelen uansett hvor gamle vi er.

Forklaringen er antagelig at også ansiktets proporsjoner spiller en rolle.

En forskergrupper fra University of California i USA ba forsøkspersonene sine vurdere en rekke datamanipulerte kvinneansikter med ulike proporsjoner. Forsøket avslørte at det mest tiltrekkende ansiktet var et der den loddrette avstanden fra midten av øyet til munnen er om lag 36 prosent av ansiktets høyde, og den vannrette avstanden fra midten av det ene øyet til midten av det andre er om lag 46 prosent av ansiktets bredde.

Ifølge forskerne kan resultatet også forklare hvorfor en ny frisyre kan endre hvor vakkert et ansikt ser ut. Frisyren påvirker vår oppfatning av ansiktets høyde eller lengde og dermed proporsjonene.

Stygt avviker fra normalen

Vi blir tiltrukket av symmetriske ansikter med helt spesielle proporsjoner, og forskerne fra University of California har en teori om hvorfor.

De ideelle avstandene som forskerne fant mellom øyne og munn og mellom øynene, svarer nesten nøyaktig til de avstandene som forskerne fikk når de tok gjennomsnittet av 40 ulike ansikter.

De ansiktstrekkene vi oppfatter som vakrest, er altså samtidig dem som ligger tettest på gjennomsnittet.

Gjennomsnittlighet er nøkkelen til å forstå smaken vår i ansikter.

Den konklusjonen blir dessuten underbygget av et forsøk utført av utviklingspsykologen Judith Langlois. Hun smeltet ved hjelp av en datamaskin en lang rekke ansikter sammen til et gjennomsnittlig ansikt. Et slikt ansiktet blir betraktet som svært tiltrekkende av forsøkspersonene.

Noen forskere mener at nettopp gjennomsnittlighet er nøkkelen til å forstå smaken vår i ansikter. De mener store avvik fra gjennomsnittet kan være tegn på skadelige mutasjoner eller dårlig helse, og evolusjonen har derfor drevet oss til å foretrekke gjennomsnittet.

Argumentet støttes blant annet av studier som tyder på at feilernæring eller sykdom tidlig i livet kan påvirke ansiktets utvikling, slik at det for eksempel ikke blir symmetrisk.

Et stygt ansikt kan altså være et signal om dårlige gener. Og den sammenhengen ligger kodet dypt i hjernene våre – selv om vi ikke er bevisste på det.

Avsky forsvarer mot sykdom

Hjerneskanninger har avslørt at hjernens mediale orbitofrontale cortex blir aktivert når vi ser noe vakkert, og området har tidligere vist seg å være en viktig del av hjernens nytelses- og belønningssystem.

Et vakkert ansikt utløser altså en følelse av nytelse i hjernen.

Stygghet gir oss til gjengjeld en helt annen følelse.

I et forsøk fra 2020 lot australske forskere forsøkspersoner se en rekke bilder av mennesker, dyr og bygninger. Noen av bildene ble vurdert som stygge, og nettopp disse bildene utløste en følelse av avsky hos deltakerne.

Forskerne tok også nøytrale bilder og la til elementer som signaliserte sykdom. Disse bildene ble vurdert til å være stygge og vakte avsky.

Ifølge de australske forskerne viser resultatene at vår avsky overfor stygghet er et forsvar mot sykdom. Vi forbinder stygghet og sykdom og unngår stygge mennesker og dyr for å beskytte oss selv.

Hjernens forskjellsbehandling på vakre og stygge ansikter kan ha store konsekvenser for oss. Forsøk viser for eksempel at stygge mennesker har problemer med å vinne barns tillit.

Studier har også avslørt at vakre mennesker får mer i lønn og samtidig oppfattes som mer intelligente, talentfulle og troverdige.

Du gir media makt

Film, TV og reklame får ofte skylden for å skape urealistiske skjønnhetsidealer som bidrar til at mange føler seg utilstrekkelige når det kommer til utseendet.

Men hvis mange av skjønnhetsidealene våre er kodet inn i hjernen og ligger dypt i oss allerede fra fødselen, blir medias rolle plutselig mer uklar.

Uansett hvordan det måtte være, tyder flere studier på at mediene kan påvirke selvtilliten vår – men ikke alle blir påvirket like mye.

I en amerikansk studie viste forskerne at jenter i alderen 8–11 år i mye høyere grad enn gutter i samme alder påvirkes av mediene, og at det ofte medførte misnøye med egne kropper.

Hvis du tror at mediene har stor innflytelse på hvordan du ser på din egen kropp, vil de også få det.

Et annet amerikansk forsøk sammenlignet en gruppe heteroseksuelle menn med en gruppe homoseksuelle menn. Begge grupper tilla fysisk utseende like stor viktighet, men de homoseksuelle mennene var generelt mer misfornøyde med kroppene sine.

Forklaringen ser ut til å være at de homoseksuelle samtidig oppfattet mediene som mer innflytelsesrike enn de heteroseksuelle gjorde – på tross av at begge grupper så like mye på film og TV.

Hvis du tror at mediene har stor innflytelse på hvordan du ser på din egen kropp, vil de altså også få det.

Misnøye med egen kropp kan i noen tilfeller nå ekstreme nivåer. Det skjer hos personer som lider av dysmorfofobi, også kjent som body dysmorphic disorder – en psykisk lidelse som får personen til å fokusere på detaljer ved utseendet sitt i en slik grad at selvtilliten tar alvorlig skade.

Flere psykologer mener at sangeren Michael Jackson led av dysmorfofobi, og at det var denne lidelsen som drev ham til å foreta en lang rekke operasjoner for å justere utseendet.

© Jim McCrary/Redferns & Carlo Allegri/Getty Images

Plastisk kirurgi kan virke som den ideelle løsningen for folk med dysmorfofobi, men er det ikke. Personen vender raskt tilbake til å være misfornøyd med utseendet sitt etter operasjonen.

I stedet er den beste behandlingen atferdsterapi – eventuelt kombinert med medisiner som øker mengden av signalstoffet serotonin mellom hjernens celler.

Hunder gjør deg vakker

Hjernene våre diskriminerer stygge mennesker, uansett om det er den vansirede Freddy Krueger fra A Nightmare on Elm Street eller dem vi møter i hverdagen.

Men heldigvis er ikke utseendet den eneste faktoren som påvirker vår oppfatning av andre mennesker. Personlighet og handlinger kan ikke bare gjøre oss mer positivt stemt overfor dem, men også manipulere hjernene våre til å tro at ansiktene deres er perfekte.

Et sveitsisk forsøk har blant annet vist at forsøkspersoner finner smilende ansikter mer tiltrekkende enn de som ikke smiler – og at et smil kan veie opp for ellers stygge ansiktstrekk.

Vennlige handlinger hjelper også på utseendet. Kanadiske forskere kunne for eksempel endre sine forsøkspersoners syn på en rekke bilder av ansikter ved å fortelle dem at personen på bildet enten hadde gjort noe godt eller noe fælt. Ansikter som var forbundet med en god gjerning, ble vurdert til å ha mindre neser, fyldigere lepper og mindre blek hud.

Også vennlighet overfor dyr har en effekt. Et israelsk forsøk viste at kvinner oppfattet menn som markant mer tiltrekkende når setningen «Han har hund» ble lagt til til en beskrivelse av mannen. Å ha katt er ifølge en amerikansk studie ikke like effektivt.

Selv den fiktive Freddy Krueger kunne altså bli vakker å se på hvis han bare la om livet sitt litt, utviste noe mer vennlighet og kjøpte seg en hund.