Elon Musk

Det fødes færre, men Elon Musk trenger ikke akkurat frykte underbefolkning

Elon Musk, som eier elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX, skriver på Twitter at verden står overfor en underbefolkningskrise. Det er ikke forskere innen demografi helt enig med ham i, men de gir ham rett i at den synkende fødselsraten kan gi problemer i framtiden.

Elon Musk, som eier elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX, skriver på Twitter at verden står overfor en underbefolkningskrise. Det er ikke forskere innen demografi helt enig med ham i, men de gir ham rett i at den synkende fødselsraten kan gi problemer i framtiden.

Daniel Oberhaus / Creative Commons
  • Den synkende fødselsraten er den klart største faren for sivilisasjonen, og verden står overfor en underbefolkningskrise, skriver Elon Musk på Twitter.
  • Det utspillet vekker undring, for samtidig viser en ny rapport fra FN at folketallet i verden fortsatt stiger.
  • Ifølge forskere er det heller ikke snakk om en underbefolkningskrise, slik Elon Musk påstår. Faktisk står jorden i fare for å bli overbefolket.
  • Men han har helt rett i at fødselsraten er synkende, og det kan gi problemer i framtiden.

En synkende fødselsrate er den klart største faren for sivilisasjonen.

Det skriver Elon Musk, som eier selskapet bak elbilen Tesla og romfartsselskapet SpaceX, på Twitter.

Twitter-meldingen kommer like etter at det har blitt offentlig kjent at mangemilliardæren i fjor fikk tvillinger med en av sine ansatte.

«Jeg gjør mitt beste for å gjøre noe med underbefolkningskrisen», skriver Elon Musk i Twitter-meldingen.

Flere undrer seg over den bastante påstanden, for prognoser viser at folketallet i verden vil stige. Og for noen få dager siden kom en rapport fra FN som estimerer at folketallet vil stige i hvert fall fram til år 2100.

Derfor er det grunn til å være bekymret for ressursmangel og for den voksende befolkningens betydning for klimaet, sier forskere til det danske nettstedet TjekDet. De kjenner seg altså ikke igjen i Musks påstand om at vi står overfor en underbefolkningskrise.

Likevel har Musk et poeng. For mens mennesker verden over i gjennomsnitt blir eldre og eldre, fødes det – særlig i den vestlige verden – stadig færre barn. Og det kan gi problemer på sikt.

Flere eldre, færre yngre

Fødselsraten i verden er synkende og har vært det en stund. Ifølge FNs rapport fødte verdens kvinner i gjennomsnitt fem barn i 1950, mens tallet var 2,3 barn i 2021. Og Ifølge FN vil fødselsraten falle til 2,1 barn i 2050.

Særlig i den vestlige delen av verden blir det født få barn. I 2021 ble det i Europa og Nord-Amerika bare født 1,5 barn per kvinne – i Norge lå tallet på 1,7. De afrikanske landene har til sammen den høyeste fødselsraten i verden med 4,27 barn per kvinne, men også her er tallet synkende.

Den synkende fødselsraten skyldes delvis at mange aktivt velger å få færre barn enn tidligere. Men det har også blitt vanskeligere for mennesker å få barn, forteller Rune Lindahl-Jacobsen, som er professor i demografi ved institutt for helsetjenesteforskning ved Syddansk Universitet.

«Et av fem par har problemer med å få barn. Det henger nok sammen med det miljøet mange av oss lever i – at vi omgir oss med ulike skadelige stoffer som ftalater, som er hormonforstyrrende og påvirker fertiliteten», sier han.

«For tiden ligger alle høy- og mellominntektslandene under det såkalte vedlikeholdsnivået. Hver kvinne må føde 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg på samme størrelse», sier han.

Den synkende fødselsraten ville ikke nødvendigvis være et problem hvis ikke det var for at verdens befolkning samtidig blir eldre enn tidligere, forklarer Flemming Konradsen, som er professor i global miljøhelse ved institutt for folkehelse ved Københavns Universitet.

«Forventet levealder i et globalt gjennomsnitt for dem som blir født nå, er 72,6 år, mens den var 64,2 år i 1990. Et fall i antallet fødsler kombinert med en økende levealder vil i mange land gjøre at andelen av folk i arbeidsdyktig alder faller, og da blir det færre til å forsørge stadig flere eldre. Det er kanskje det Elon Musk mener når han snakker om en krise.»

Men å sidestille den økende skjevheten i befolkningssammensetningen i særlig de vestlige landene med en global underbefolkningskrise er ifølge Andersen helt feil. Han er professor i økonomi ved Aarhus Universitet, der han blant annet forsker på velferdsmodeller og demografi.

«Det har jeg problemer med å følge Elon Musk i. Hvis vi ser på det globalt, viser alle framskrivninger at verdens folketall vil stige. Og i den forbindelse må man se på ressursspørsmålet – altså hvor mange innbyggere jorden har ressurser til», sier han.

«Fra det perspektivet kan man absolutt ikke avvise at vi faktisk er på vei mot overbefolkning.»

Løsningene finnes

Alle tre forskere peker på at de demografiske problemene med flere eldre og færre yngre i særlig vestlige land er mulig å løse ved for eksempel å heve pensjonsalderen og skatten slik at folk blir på arbeidsmarkedet lenger, og det blir mer penger til å forsørge de eldre.

«Men det krever at folk er villige til enten å jobbe lenger, spare mer til pensjon, få mindre støtte eller akseptere at det kommer folk til oss fra land der det fortsatt er fødselsoverskudd», sier Flemming Konradsen.

«Det er ikke nødvendigvis populært eller politisk enkelt, men rent teknisk er det mulig,», sier Torben M. Andersen.

Man kan absolutt ikke avvise at vi faktisk er på vei mot overbefolkning Torben M. Andersen, professor i økonomi ved Aarhus Universitet

Verre er det når man må løse de globale problemene som det økende folketallet skaper.

«De globale problemene når det gjelder ressurser og forurensning er vanskeligere å håndtere fordi det krever at man globalt kan bli enige om å koordinere innsatsen», sier Andersen.

«Og diskusjonene om klima er jo et eksempel på at det er lang vei fra erkjennelsen av et problem til at man faktisk gjør noe og får en koordinert innsats.»

Forskjeller i ressursforbruk

Spørsmålet om ressurser blir bare enda mer uttalt hvis man vil sikre lavinntektsland den samme levestandarden som vi har, påpeker Flemming Konradsen.

«Her i Vesten bruker vi mye mer ressurser per person enn de gjør for eksempel mange steder i Afrika. Så man kan si at det er et større problem med for mange dansker enn at det bor mange i for eksempel Mali, for der bruker de ikke så mye ressurser i forhold til oss», sier han.

Av samme grunn er det en overforenkling når Elon Musk sier at verden er på vei mot underbefolkning. Men det er også en overforenkling å si at jorden er overbefolket, sier Rune Lindahl-Jacobsen.

«Vi har allerede overbefolkning med den måten vi lever på i forhold til energiforsyning og så videre. Utslippene våre av CO2 og andre drivhusgasser har vært skyld i klimaproblemene fordi vi lever som vi gjør. Hvis vi levde annerledes, ville det være flere ressurser. Så hva er over- og underbefolkning? Det kommer an på hvordan vi lever.»

TjekDet har forsøkt å få en kommentar fra Elon Musk, men det har ikke vært mulig.

Artikkelen ble første gang publisert på det danske nettstedet TjekDet.