Unngår øyenkontakt
Helt konkret er de tilbøyelige til å utvise noe som kalles for sikkerhetssøkende atferd for å beskytte seg mot negative reaksjoner fra omverdenen. Et eksempel er å snakke mindre for å ikke vekke oppsikt. De utviser også unnvikende atferd, som å unnlate å snakke med andre eller unngå øyenkontakt.
På samme måte kan de velge klær som er mest mulig nøytrale. Dessverre er det nettopp på grunn av denne unnvikende atferden andre oppfatter dem som mindre sympatiske og mindre ekte, og det gjør problemet enda verre.
Sammenligning av folk med og uten sosial angst
For å se nærmere på fenomenet rekrutterte de kanadiske forskere, inkludert Ph.d.-student Grishma Dabas fra McMaster University i Ontario, i alt 69 deltakere. 40 av dem led ikke av sosial angst, men hadde bare blitt plukket ut fra et psykologi-kurs på et stort kanadisk universitet. Resten, 29 personer, hadde diagnosen sosial angst og fikk behandling for problemet.
Først fylte alle forsøksdeltakere ut spørreskjemaer der de opplyste om eventuelle sosiale fobier, sikkerhetssøkende atferd og andre relevante emner. Deretter skulle de enkeltvis møte en person som forestilte en av de andre forsøksdeltakerne, men som egentlig var en form for skuespiller som skulle komme i dialog med forsøkspersonen.
Mindre ekthet og sympati
Senere skulle både skuespilleren og forsøksdeltakeren vurdere hvordan møtet hadde gått. Dette foregikk også ved hjelp av spørreskjemaer.
Det viste seg at skuespillerne oppfattet personer med sosial angst som mindre sympatiske og ekte. Samtidig hadde forsøkspersonene med sosial angst en tilbøyelighet til å vurdere seg selv som å være markant mindre ekte enn forsøksdeltakere som ikke led av sosial angst.