«Er du mammas lille kose-mose-mose?"
De fleste mennesker hever toneleiet, gjør stemmen mer rytmisk og overdriver vokalene når de sitter ansikt til ansikt med en baby.
Og det samme gjelder faktisk når vi snakker med hunder, ifølge flere tidligere studier.
Nå har en gruppe ungarske forskere undersøkt hvordan det høye, melodiøse toneleiet påvirker hjernen til våre firbeinte venner – og de har gode nyheter for alle som bruker babystemme.
I studien, som ble publisert i Communications Biology, overvåket forskerne hjernen til en rekke familiehunder mens de ble eksponert for ulike toner og fraser.
Forskerne brukte også en god porsjon godbiter for å lokke dyrene inn i en fMRI-skanner.
Skanneren kan avsløre hvor og når det er økt blodgjennomstrømning og aktivitet i ulike områder av hjernen.
Underveis ble hundene eksponert for taleopptak av 12 menn og 12 kvinner som hadde tilpasset stemmen sin til enten hunder, voksne eller spedbarn.
Hunder har færre forbindelser
Forskere har allerede tatt et viktig skritt i retning av å forstå hundens hjerne. De har kartlagt hjernen, som ikke er større enn en sitron, og funnene gir en viktig pekepinn om dyrets mentale evner.
1 Stolthet sitter i hjernebarken
Hos mennesker er frontallappen (gul) og parietallappen (oransje) ansvarlige for sekundære følelser, det vil si komplekse følelser som skyldfølelse, håpløshet og stolthet. Hos mennesker utgjør disse områdene 85 prosent av hjernebarken, mens de hos hunder bare utgjør 20 prosent.
2 Forbindelser finner årsaken
Nerveforbindelser mellom hjernebarken, som er ansvarlig for tenkning, og det limbiske systemet (gult), som håndterer følelser, hjelper oss med å forstå årsaken til følelsene våre. Hunder har betydelig færre av disse forbindelsene enn oss.
3 Synssenter gjør oss mistenksomme
Følelser som mistenksomhet krever at vi avkoder ansiktsuttrykk, og en stor del av synssenteret vårt (gult) er dedikert til denne oppgaven. Hos hunder håndteres oppgaven av et område som også er opptatt med andre oppgaver.
En av oppdagelsene var at hundenes hjerner så ut til å reagere bedre på baby- og hundesnakking, som begge kjennetegnes av et høyt toneleie, enn på voksenspråk.
Forskerne fant også ut at hunder av en eller annen grunn var spesielt lydhøre for kvinners hunde- og babysnakking.
Forskerne mener at hundenes respons på de lyse, emosjonelle og melodiøse tonene kan være et resultat av hvordan mennesker har samhandlet med og formet hunder gjennom utallige generasjoner.
De oppfordrer også hundeeiere til å bruke denne spesielle vokaliseringen når de kommuniserer med hunden sin, og på den måten oppnå et sterkere bånd til dem og kanskje enda større lydhørhet.