Shutterstock
Mælk

De fleste typer plantedrikke har lavere mineralinnhold enn kumelk

De fleste plantebaserte melkeprodukter taper mot kumelk når det gjelder innholdet av fosfor, magnesium, sink og selen. Men to typer plantedrikke er overlegne.

Flere og flere velger å bytte ut kumelken med alternative melkeprodukter framstilt av råvarer som soya, hvete, mandler og havre. Bare i 2019 steg salget av plantedrikker med 22 prosent, og det er særlig veganere og personer med laktoseintoleranse som foretrekker en plantevariant. Ved første øyekast er det fristende å anta at plantemelk kan være et sunnere alternativ, men så enkelt er det ikke.

Ifølge en helt ny studie som det amerikanske mattilsynet, FDA, har lagt fram for det såkalte amerikanske kjemiske samfunnet i Washington, er det nemlig mindre mineraler i de fleste plantebaserte melkeprodukter sammenlignet med vanlig kumelk. Det dreier seg om fosfor, magnesium, sink og selen, mikronæringsstoffer med en rekke viktige funksjoner i kroppen, som vekst, cellereparasjon og immunforsvar.

Åtte typer plantedrikk

Studien, som er den første større sammenligningen av plantemelk og kumelk, analyserte åtte ulike kategorier: mandel, cashew, kokosnøtt, hamp, hvete, ris, erter og soya. Innholdet av fosfor, magnesium, sink og selen ble målt i 85 typer plantedrikke og sammenlignet med innholdet av de samme mineralene i kumelk. Forskerne brukte en teknikk som kalles induktivt koblet massespektrometri, som bestemmer molekylers masse og kjemiske oppbygning.

Av målingene framgikk det at mineralinnholdet varierte betydelig mellom de ulike kategoriene av plantemelk, men de fant også stor variasjon i produkter innen samme kategori. Plantemelk framstilt av erter hadde høyest innhold av fosfor, sink og selen, mens soyamelk inneholdt mest magnesium. Det var utelukkende erte- og soyamelk som slo kumelk når det gjaldt innholdet av de fire nevnte mineralene. Ertemelk hadde om lag femti prosent høyere innhold av fosfor, sink og selen enn kumelk.

Ifølge Jens Rikardt Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet, er det imidlertid ikke nok bare å se på innholdet av næringsstoffer i de ulike typene melk.

«Problemet med disse studiene er at man ikke vet hvor mye av næringsinnholdet som tas opp gjennom veggen i tynntarmen. Mineraler som magnesium, sink og selen bindes veldig sterkt til kostfibre og andre næringsmidler eller tilsetninger, og det begrenser i stor grad muligheten for at disse mineralene blir tatt opp», forklarer han. Andersen advarer samtidig mot å overfortolke denne typen studier siden han mener at det er snakk om veldig begrensede data.