Selv om myten om firkantede øyne antagelig er lagt i graven, er mange foreldre fortsatt bekymret for om dataspill kan være skadelig for barns kognitive utvikling.
En amerikansk studie av 2217 barn tyder imidlertid på at det ikke er grunn til bekymring.
De barna som spilte mye dataspill, viste seg nemlig å klare testene bedre enn andre.
Gamere mot ikke-gamere
I arbeidet for å lære mer om hvilken effekt dataspill har på barns hjerner, skannet forskerne hjernen til alle testdeltagerne, som var 9 eller 10 år gamle.
Deltagerne bestod av to barnegrupper: en som aldri spilte dataspill, og en som spilte minst tre timer i døgnet.
Begge grupper fikk deretter to spesifikke oppgaver som skulle løses på kort tid, mens hjernene ble MR-skannet. Den første oppgaven gikk ut på å trykke på datamaskinens piltaster etter hvert som lignende piler ble vist på skjermen.
Når én bestemt pil dukket opp, skulle barna la være å trykke på noe. Denne oppgaven skulle teste evnen til å reagere raskt og stanse på et bestemt signal.
Den andre oppgaven gikk ut på å huske ansiktsuttrykk som ble vist på en dataskjerm.
Formålet med denne oppgaven var å teste barnas såkalte arbeidsminne, som blant annet brukes i forbindelse med lesning, logisk tenkning og problemløsning.
Trærne vokser ikke inn i himmelen
Resultatet av begge oppgaver viste at gamerne klarte seg best. De hadde lettere for å huske ansikter og var flinkere til å gjøre det rette avhengig av hviken pil som viste seg på skjermen.
«De delene av hjernen som har å gjøre med arbeidsminne, oppmerksomhet og problemløsning, viste seg å være mer aktive blant gamerne», sier hjerneforsker Bader Chaarani ved universitetet i Vermont i USA til Science News Explores.
Og det overrasker ikke den erfarne forskeren.
«Det krever rask behandling av mange typer informasjon på veldig kort tid å spille dataspill – og så omfatter det problemløsning og visuell oppmerksomhet», utdyper Chaarani.
Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at foreldre bør la barn i alle aldre spille så mye dataspill de vil.
«Det ser ut til at gamerne presterer bedre i disse testene, men vi vet ikke hvorfor», sier Fran Blumberg, som forsker på oppmerksomhet og problemløsning hos barn ved Fordham-universitetet i USA, til Science News Explores.
Og Chaarani er enig.
«Vi må huske på at dette er den første studien av flere, og at vi ikke kan utelukke at disse endringene kan ha oppstått på bekostning av andre hjernefunksjoner», avslutter han.