Arkeologer gjør historisk oppdagelse på bunnen av Middelhavet
Begravd under flere lag gjørme har arkeologer funnet en gammel ferdselsåre fra steinalderen.
Den 7000 år gamle veien var begravd under flere lag gjørme på havbunnen. Foto: universitetet i Zadar
Fem meter under havets overflate, utenfor den kroatiske øya Korčula, har arkeologer funnet restene av det som antagelig er en 7000 år gammel steinaldervei.
Arkeologene mener at den gamle ferdselsåren var del av en kunstig landmasse og steinalderbosetning som ser ut til å ha vært forbundet med hovedøya via en smal landtunge.
Det skriver universitetet i Zadar i en melding på Facebook.
Den eldgamle bosetningen ble i første omgang oppdaget av arkeologen Mate Parica da han i 2021 analyserte satellittbilder av vannet rundt Korčula.
På bildene la han merke til et stort grunt område på havbunnen som strekker seg ut fra den kroatiske øya i Adriaderhavet.
Mate Parica og kollegene bestemte seg for å dykke ned på havbunnen for å undersøke om det grunne området kunne være menneskeskapt.
Beskyttet mot store bølger
På en dybde på mellom 4 og 5 meter fant de restene av en rekke ulike steinmurer som de mener har omgitt selve bebyggelsen på den lille øya, sammen med redskaper og andre gjenstander som innbyggerne antagelig har brukt.
«Det heldige er at dette området, i motsetning til de fleste deler av Middelhavet, er beskyttet mot store bølger av alle øyene langs kysten», sa Parica den gangen til Reuters.
«Det har vært med på å beskytte området mot naturlig ødeleggelse», sa arkeologen.
Se hvordan det ser ut når arkeologer befrir fortidsveien for gjørme:
Den nyoppdagede veien ble funnet under flere lag med gjørme og har antagelig også være beskyttet mot kraftige bølger takket være øyene i området.
Selve veien måler omkring fire meter i bredden og er skapt av omhyggelig lagte heller.
Arkeologene ved universitetet i Zadar mener at både bosetningen og veien antagelig har blitt lagd av den såkalte Hvar-kulturen som en gang bebodde kyststrekningene i den østlige delen av Adriaderhavet.
Ved hjelp av karbon 14-metoden daterte arkeologene treverk fra bebyggelsene til å være fra 4900 år f.Kr.