I Judea-ørkenen har arkeologer funnet fire sverd som ble gjemt i en hule for nesten 2000 år siden.
Sverdene er svært godt bevart og ligger fortsatt i skinnslirene.
Tre av sverdene er rundt 60 cm lange og er av typen spatha, som ble oppfunnet av romerne og senere omtolket av andre europeiske folkeslag som frankerne og vikingene.
Det siste sverdet måler bare 45 cm og er et ringsverd - oppkalt etter ringen nederst på skjeftet.
Arkeologene fra Israels antikvitetsmyndighet og Ariel-universitetet fant også et romersk kastespyd, et såkalt pilum.
Fordi våpnene ser romerske ut, antar forskerne at de ble gjemt i grotten i naturreservatet 'En Gedi som krigsbytte.
"Det faktum at våpnene var gjemt dypt i sprekkene i den isolerte grotten nord for naturreservatet 'En Gedi, tyder på at de ble tatt fra romerske soldater som krigsbytte eller fra en slagmark og deretter gjemt slik at judeiske opprørere kunne bruke dem", forklarer dr. Eitan Klein, direktør for Judean Desert Survey Project, til nettstedet online media IFLScience.
Jødiske opprørere kjempet en innbitt kamp mot romernes herredømme
Under Romerriket var området som i dag utgjør Israel og Palestina, i århundrer en romersk provins under navnet Judea.
Jødene gjorde imidlertid flere forsøk på å gjenvinne sin uavhengighet i blodige opprør.
Ett av de fire sverdene er et romersk ringsverd som måler rundt 45 cm i lengde. De nyfunne våpnene vil nå bli grundig restaurert før de analyseres nærmere, slik at forskerne forhåpentlig kan avsløre mer om sverdenes og spydets opprinnelse.
I år 66 e.Kr. bryter det ut et voldsomt opprør, og jødene ender med å vinne en ydmykende seier over romerne og drepe rundt 6000 legionærer.
Fire år senere tok imidlertid den romerske supermakten hevn, noe som endte med at jødenes viktigste helligdom, [tempelet i Jerusalem], ble brent ned (https://historienet.no/samfunn/religionshistorie/kampen-om-tempelhoyden).
Sverdene kan stamme fra det siste jødiske opprøret
I år 132 e.Kr. brister et halvt århundres anspent fred mellom romerne og jødene igjen.
Årsaken er at den romerske keiser Hadrian har forbudt omskjæring, noe jødene ser på som en bevisst provokasjon.
Judea reiser seg igjen i et stort opprør, ledet av den karismatiske Simon Bar-Kokhba, som ser på seg selv som legemliggjøringen av Messias.
Igjen vinner jødene det første slaget, men taper den store krigen. De klarer å etablere en selvstendig jødisk stat, men den overlever bare i to år før Roma sender en stor hær ledet av den erfarne generalen Julius Severus. Sakte, men sikkert klemmer han livet ut av det jødiske opprøret.
Forskerne mener at de fire nyoppdagede sverdene trolig ble gjemt i hulen under Bar Kokhba-opprøret.
Våpnene er nå sendt til rensing og restaurering før videre undersøkelser skal fastslå om det sjeldne funnet virkelig er opprørernes krigsbytte som de aldri kom tilbake for å hente.
Funnet er resultatet av en omfattende undersøkelse av grottene i Judea-ørkenen. Siden 2017 har arkeologene oppdage 20 grotter.
Siden det er så tørt i ørkenen, kan gamle gjenstander overleve veldig lenge. Forskerne kaller derfor stedet en «unik tidskapsel».
I fjor kunngjorde forskerne at de hadde funnet 2200 år gamle sølvmynter i en av hulene, og i 2021 kunngjorde arkeologene at en av dem inneholdt tidligere uoppdagede fragmenter av Dødehavsrullene – rundt 60 år etter at de siste delene ble funnet.