Amatørakeolog har gjort «århundrets gullfunn» i Norge
En 51 år gammel nordmann som var ute på tur på legens ordre, har gjort et ekstremt sjeldent gullfunn fra rundt år 500.
Gullskatten fotografert like etter at den ble funnet av den 51 år gamle amatørarkeologen Erlend Bore.
På Rennesøy i Rogaland har en 51 år gammel mann og metalldetektoren hans gjort et funn på drøyt 100 gram som har gjort ekspertene begeistret.
«Dette er århundrets gullfunn i Norge. Det er ekstremt sjeldent å finne så mye gull på en gang», sier Ole Madsen, direktør for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.
Den 51 år gamle mannen bak funnet heter Erlend Bore.
Før sommerferien trengte han en hobby for å komme seg opp av sofaen, for legen hadde anbefalt ham å mosjonere mer.
Så han kjøpte sin første metalldetektor, som han brukte til å svinge seg langs kysten rundt Rennesøy i august.
Til å begynne med fant han bare en brusboks og en tiøring, helt til han beveget seg lenger opp langs kysten og metalldetektoren begynte å pipe ved en jordklump.
«Først trodde jeg at jeg hadde funnet sjokoladepenger eller kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig», sier Bore og legger til at pulsen steg i rekordfart da det gikk opp for ham hva han hadde funnet.
I hendene holdt Erlend Bore ni myntlignende gullanheng, såkalte brakteater og gullperler som en gang dannet et overdådig halskjede, samt tre gullringer.
Alle funnene er datert til 500-tallet, altså siste del av folkevandringstiden, perioden da ulike folkeslag flyttet rundt i Europa.
Eksperter mener at smykkene ble lagd av dyktige gullsmeder og brukt av de mektigste i samfunnet.
Ikke sett siden 1800-tallet
Det er sjelden man finner så mange av de tynne, myntlignende smykkene på ett sted. Og lignende funn skal ikke ha blitt gjort i Norge siden 1800-tallet.
En annen ting som gjør funnet ekstra sjeldent, er utformingen av de myntlignende gullanhengene.
De skiller seg nemlig fra de rundt tusen gullbrakteatene som hittil er funnet i Skandinavia.
Motivet på gullanhengene er typisk guden Odin som helbreder den syke hesten til sønnen Balder, en myte som på den tiden ble sett på som et symbol på fornyelse og oppstandelse, og som derfor skulle bringe god helse til bæreren av smykket.
Men smykket fra Rennesøy viser bare en hest med sammenkrøket kropp, vridde bein og tungen hengende ut.
Og forskerne har også fått en pekepinn om hva det hittil ukjente symbolet betydde, sier professor Sihmund Oehrl, ekspert på brakteater og symbolene deres ved Arkeologisk museum.
«I likhet med det kristne symbolet korset, som spredte seg i Romerriket på denne tiden, representerte hestesymbolet sykdom og nød, men også håp om helbredelse og nytt liv», forklarer han.
Alle gjenstander fra før 1537 og mynter eldre enn 1650 regnes som statseiendom i Norge. Finner man slike, skal man melde fra til fylkeskommunen. Man må ikke røre eller flytte gjenstandene selv.