Det gjelder vannkremering, også kalt resomasjon.
Det er en prosess som foregår ved at kroppen blir lagt i en naturlig nedbrytbar pose i et trykkammer.
Posen fylles med kalilut, en løsning av kaliumhydroksid i vann, som varmes opp til omkring 160 grader, og som i løpet av fire til seks timer bryter ned og oppløser vev og organer så det hele blir en tyktflytende væske.
Etter selve kremeringsprosessen males knoklene til fint hvitt pulver og leveres til den avdødes familie på samme måte som kremert aske.
En egen gevinst ved vannkremeringen er at den angivelig er mye mer klimavennlig enn tradisjonell kremering.
Ifølge firmaene bak metoden gir kremering en halvering av CO2-avtrykket sammenlignet med brenning.
Den vannbaserte praksisen er allerede tillatt i mange amerikanske stater, i kanadiske provinser og i Sør-Afrika, der metoden ble brukt da erkebiskop Desmond Tutu døde i 2022.
Den har også blitt diskutert i Nederland, og Stortinget vedtok i 2022 en endring i begravelsesloven som banet vei for blant annet vannkremering.
Metoden er faktisk allerede lovlig i Storbritannia, men hittil har den bare blitt brukt i forsøk som skulle teste om den gjenværende væsken var trygg å slippe ut i avløpssystemet – noe den var.