Opp til 20-årsalderen blir stoffskiftet omkring tre prosent langsommere fra år til år, men deretter stabiliserer det seg, viser forskernes resultater.
I de første fire tiårene av voksenlivet – fra 20 til 60 år – skjer det ikke så mye med stoffskiftet, og det er dårlige nyheter hvis kiloene setter seg litt bedre fast når man passerer 30 og 40, slik de gjør hos mange av oss. Alderen er nemlig ingen unnskyldning, som vitenskapen lenge har trodd.
Etter 60 år begynner stoffskiftet igjen å sette ned tempoet, men bare med omkring 0,7 prosent per år.
Trening sender ikke stoffskiftet i været
Den nye studien er en av de største og grundigste i sitt slag, og selv om resultatene er overraskende for eksperter på området, ser de altså ut til å stemme.
Forskerne har gitt forsøkspersonene såkalt dobbeltmerket vann, som inneholder bestemte isotoper av både hydrogen (H-2) og oksygen (O-18).
Deretter kan forskerne se i deltakernes urin hvor raskt eller langsomt kroppen sender ut disse isotopene igjen – og altså hvor raskt stoffskiftet arbeider.
Resultatene er korrigert for både sykdommer, muskelmasse og fysisk aktivitet. Og ekstra trening ser ikke ut til å holde stoffskiftet høyere, for de veldig aktive hadde samme fall i stoffskiftet som alle andre.
Harde tider for hormonene gir myke mager
Forskerne som står bak rapporten, vet fortsatt ikke hvorfor stoffskiftet eldes på den måten som forsøkene vitner om.
En teori er at det skyldes et fall i nivået av hormoner, særlig kjønnshormoner, rundt 60-årsalderen. Da har de fleste kvinner gjennomgått overgangsalderen, og nivået av kjønnshormoner faller også hos menn rundt denne alderen.
Nyere forskning viser at hormoner spiller en rolle for hvor raskt cellene arbeider, og derfor kan det synkende nivået av hormoner påvirke hvor raskt cellene omsetter energi, og hvor raskt kroppens stoffskifte arbeider.
Forskerne peker også på at ytre omstendigheter kan ha en rolle, for eksempel hvor god søvn du får, siden det påvirker hvor mye stresshormoner kroppen produserer.
Den nye studien av stoffskiftet kan hjelpe forskerne med å forstå hvordan – og hvorfor – kroppen eldes, og hva vitenskapen eventuelt kan gjøre for å dempe konsekvensene.