Når klokken slår i din indre klokke, er det mengden av proteiner som bestemmer hvilken alder du har. Og det er tre spesifikke alderstrinn der aldringsprosessen for alvor skyter fart, viser ny forskning.
Hvor raskt du eldes, er avhengig av 373 proteiner som sirkulerer i blodet ditt.
Og endringer i proteinmengden kan både forårsake aldring og fortelle din nøyaktige alder, viser ny forskning fra Stanford University School of Medicine.
Studien antyder også at fysiologisk aldring ikke foregår i et jevnt tempo – men snarere skjer i tre rykk på tre spesifikke tidspunkt i livet.
En av forskerne, Tony Wyss-Coray, som er professor i nevrologi og nevrologiske studier, mener at endringer i blodets proteinmengde ikke har blitt verdsatt som forskningsområde. Derfor er resultatene overraskende, påpeker han:
Omkring en tredjedel av de proteinene vi så på endret, seg markant og framskyndet aldring. Tony Wyss-Coray, PhD, professor of neurology and neurological sciences
Livets tre vendepunkter
Forskerne analyserte 2925 proteiner fra plasma – den gule væsken som gjenstår når blodlegemer og blodplater fjernes fra blodet ved sentrifugering – fra 4263 personer i alderen 18–95 år.
I dette aldersspennet har forskerne funnet tre vendepunkt i livet der proteinmengden i blodet varierer.
De tre tidspunktene forekommer i gjennomsnitt i alderen 34, 60 og 78 år.
Opp til disse tre vendepunktene er proteinmengden i blodet forholdsvis uendret – men plutselig skjer det markante svingninger som akselerer aldringen.
Kuren mot aldring
De nyoppdagede proteinfallene og -stigningene som innfinner seg i livets fjerde, sjuende og åttende tiår, kan åpne helt nye dører for å forstå aldersrelaterte sykdommer, håper forskerne.
Og så graver studiens resultater et spadestikk dypere i hullet der skatten synes å være innen rekkevidde: kuren mot aldring.
Hvis forskerne klarer å kartlegge aldringsprosessene helt ned på det biokjemiske nivået i cellene våre, kan vi kanskje også finne metoder til å gripe inn i prosessene. Og stoppe dem.
I tillegg til livets tre vendepunkt – forårsaket av svingninger i plasmaprotein – er det mye vi vet om aldring:
Kroppen vår taper kappløpet med tiden
Når vi er barn og unge, danner vi hele tiden nye celler, noe som holder organene våre i toppform. Senere i livet klarer ikke produksjonen av nye celler å holde følge, og organene svekkes. Det starter allerede når vi er om lag 18 år gamle.
70 år: Hjerne
Cellene i hjernebarken blir ikke skiftet ut når vi er voksne. Fra vi er om lag 70, endrer hjernen seg fysisk og skrumper inn.
40 år: Øyne
Cellene i øyet skiftes ut i ulikt tempo, og synsnerven gjendannes ikke. Fra vi er om lag 40 år gamle, svekkes synet.
65 år: Hjerte
Med alderen blir det færre muskelceller i hjertet, men hver celle blir større. Det gjør veggene tykkere og stivere.
30 år: Lunger
Cellene i lungene fornyes om lag en gang i året. Når vi er om lag 30 år gamle, begynner lungene å fungere dårligere.
40 år: Muskler
Selv om vi hele tiden danner nye muskelceller, endres balansen mellom muskler og fett seg fra vi er omkring 40 år gamle.
18 år: Skjelett
Vi skifter ut om lag 10 prosent av cellene i skjelettet hvert år. Med tiden senkes tempoet, slik at vi begynner å miste skjelettmasse.
18 år: Hud
Når vi er unge, skiftes cellene i huden ut hver måned, men begynner deretter å miste elastisitet, slik at vi får rynker.