Forskere: Grått hår kan gjenvinne fargen

«Et grått hår er og blir grått». Det var overbevisningen hos forskerne. Men en overraskende studie viser at det faktisk er mulig å gjenerobre fargen i frisyren med visse endringer i livsstilen.

«Et grått hår er og blir grått». Det var overbevisningen hos forskerne. Men en overraskende studie viser at det faktisk er mulig å gjenerobre fargen i frisyren med visse endringer i livsstilen.

Shutterstock

Fargeløse, stive proteinkjeder som spirer fram og blander seg med de mer enn 100 000 andre hårstråene i hodebunnen din.

Grå hår er en naturlig del av kroppens avanserte aldringsprosess, og har en hårsekk først mistet fargen, er det ingen vei tilbake – eller det trodde forskerne i hvert fall inntil nå.

I begynnelsen av 2020 avslørte stamcelleforskere fra Harvard University at stress faktisk gir grått hår. Og i mai 2020 oppdaget forskere fra Columbia University i New York at de fargeløse hårene godt kan gjenvinne fargen hvis vi endrer livsstilen og er mindre stresset i en periode.

©

Veien til grått hår

  1. Stamceller i de øvre hudlagene utvikler seg til melaninproduserende celler som kalles melanocytter. De vandrer ned i bunnen av hårsekken.

  2. Melanocyttene danner pigmenter som gir håret den karakteristiske fargen. Melanocyttene transporterer pigmentet inn i hårstrået.

  3. Med alderen begynner stamcellene å dø. Det dannes ikke lenger melanocytter til å farge håret, og håret blir grått.

  4. Hver hårsekk og hårtype har sitt eget forløp – ett hårstrå kan derfor godt bli grått flere år før et annet. Nesehår mister ofte fargen først – deretter hodehårene, skjegget, kroppshårene og til slutt øyenbrynene.

Hårstrå overrasket forskerne

I studien samlet forskerne inn 397 hårstrå fra 14 forsøkspersoner med ulik etnisk herkomst. I første omgang lette forskerne etter hårstrå som var farget i spissen og fargeløse ved røttene for å undersøke hårets aldring.

Men til forskernes overraskelse fant de også utallige hårene under mikroskopet som var farget inne ved hårrøttene og fargeløse lenger ute i strået. Altså det motsatte av det de hadde regnet med.

En nærmere analyse av proteinene i hårene avslørte at de grå delene av hårene inneholdt store mengder av såkalt mitokondrielle proteiner, som blant annet blir skilt ut, når kroppen er under stress og dessuten også er forbundet med aldring.

I sommermånedene sikrer en blanding av færre hårstrå, mer varme og næring ideelle vekstbetingelser for proteinet keratin, som utgjør mesteparten av håret vårt.

© Shutterstock/Oliver Larsen

Varme og sol øker blodtilførselen til huden og hodet fordi blodkarene utvides for å kvitte seg med varmen.

© Shutterstock/Oliver Larsen

Det ekstra blodet og lavere antall hårstrå sørger for mer oksygen og næring til de gjenværende hårsekkene – blant annet mineraler, aminosyrer og sukker.

© Shutterstock/Oliver Larsen

Mer oksygen og næring innebærer at de keratinproduserende cellene i hårsekken vokser og deler seg raskere og skyves opp gjennom huden som nye hårstrå.

Stress setter seg i håret

Oppdagelsen fikk forskerne til å spørre forsøkspersonene om mest og minst stressede perioder innen de siste tolv månedene med presise datoer.

Og her ble studien for alvor interessant. For med en kunnskap om at et menneskehår i gjennomsnitt vokser 1,016 centimeter i måneden kunne forskerne koble spesifikke livsbegivenheter med mengden av farge i hårstrået.

Resultatene viste at hårets fargeløse områder passet med perioder da forsøkspersonene hadde vært under ekstra press. Et godt eksempel var en 30 år gammel kvinnelig forsøksdeltaker som hadde på et fargeløst område omrking to centimeter i hårprøvene sine – området passet presist med en tomånedersperiode da hun var separert fra mannen sin. Mens en annen forsøksdeltaker gjenvant fargen i flere hårstrå under en to ukers ferie.

Forskerne understreker at de bare har sett på enkelte hårstrå og altså fortsatt ikke kan konkludere om vi kan gjenvinne fargen i en hel frisyre ved å slappe av. Men de mener studien tyder på at den menneskelige aldringen ikke nødvendigvis er en lineær prosess, og at den i noen tilfeller kan bremses eller reverseres.