Langvarig eksponering for blåt lys, som det, der kommer fra telefoner, tablets, computere og nogle tv, kan påvirke din levetid - selvom det ikke skinner direkte i dine øjne.

Lys fra mobiler og datamaskiner forkorter levetiden

Langvarig eksponering for blått lys, som kommer fra telefoner, nettbrett, datamaskiner og noen TV-er, påvirker levetiden til bananfluer – selv om det ikke skinner direkte i øynene.

Langvarig eksponering for blått lys, som kommer fra telefoner, nettbrett, datamaskiner og noen TV-er, påvirker levetiden til bananfluer – selv om det ikke skinner direkte i øynene.

Shutterstock

Lyset fra mobilen og datamaskinen kommer fra lysdioder som sender ut lys i de blå bølgelengdene – som har vist seg å skade både netthinnen og hjernecellene hos bananfluer.

Det er konklusjonen i et forskningsprosjekt fra det amerikanske Oregon State University, som studerte den biologiske klokken hos Drosophila melanogaster – bananfluer – ved å eksponere dem for ulike lyskilder og mørke.

Bananfluer som ble utsatt for blått lys i en måned, levde halvparten så lenge som fluer med mindre eksponering.

Blått lys i en måned halverte fluenes liv

Bananfluer som ble utsatt for direkte blått lys, hadde skader på hjerneceller, ødelagte netthinner og nedsatt bevegelse. De mistet evnen til å klatre på vegger, og beveget seg generelt på en klønete måte.

Mengden av blått lys forkortet med andre ord fluenes levetid, og aldringsprosessen gikk raskere sammenlignet med de andre. Det gikk verst utover eldre fluer, som opplevde mer stress fra blått lys enn de yngre.

Forsøket viste:

  • Bananfluer som ble utsatt for blått lys i 12 timer hver dag i 25 dager og senere overført til mørke, levde 60 dager i gjennomsnitt.

  • Fluer som ble utsatt for 12 timers blått lys hver dag i 30 dager og overført til mørke, levde bare 34 dager i gjennomsnitt.

  • Og fluene i totalt mørke levde 69 dager i gjennomsnitt.

Fluene som gjennom én måned ble utsatt for tolv timers blått lys og 12 timers mørke, levde altså 51 prosent kortere enn fluene i ¨mørke.

En normal bananflues levetid er mellom 60-80 dager.

Bananfluer får forkortet sitt liv av blått lys fra telefoner og nettbrett.

Vi deler omkring 75 prosent av de genene som gir oss sykdommer, med bananfluer. Og siden bananfluene har en kortere reproduksjonstid enn mus, aper eller annet menneskeliknende, er de godt egnet til forskning.

Blåt lyser ødelægger vores søvnrytme

Naturligt lys er essentielt for vores biologiske ur. Det er vigtigt for både helbred, fysiologi og psykologisk adfærd.

Forskning kaster dog nyt lys over bivirkningerne ved at få for meget kunstigt lys - såsom LED.

Menneskers øjne tager i mod stigende mængder lys i det blå spektrum - i takt med vores generelt stigende skærmforbrug.

Det er det blås lys' korte bølger, som skaber problemer for vores søvn- og døgnrytme - mere end lysets intensitet, konkluderer forskere. På samme måde, var det i høj grad de korte bølger, som forkortede bananfluernes liv.

Mange lysdioder i tablets, smartphones og computerskærme udsender lys med en bølgelængde 460 nm - det blå lysspektrum dækker lyset mellem ca. 380-460. Men lyset forekommer hvidt, fordi det ofte "sløres" af et bredspektret gult fosfat.

Barn kan få skader på synet

Bananflueforsøkene viser ikke hvordan menneskers hjerner reagerer på overeksponering av blått lys. Men ifølge Jaga Giebultowicz, forskningsleder og professor i integrativ biologi ved Oregon State University, får vi noen hint:

«Det er mye som tyder på at kunstig lys utgjør en risiko for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser». Det uttaler hun til det vitenskapelige tidsskriftet Daily Science og fortsetter:

«Men selv i de mest velutviklede land har ikke LED-lyset blitt brukt lenge nok til at vi vet hvilke bivirkninger det har på menneskets aldring eller levetid.»

Hvis man skal tro en rapport fra den franske matvare-, sikkerhets-, og helsedirektoratet, Anses, er det imidlertid god grunn til å frykte det blå LED-lyset skadevirkninger på netthinnen – også hos mennesker.

Vitenskapelige funn viser at mennesker kan få skader på netthinnen selv ved korte eksponeringer av intenst blått lys.

Dessuten står barn i fare for å utvikle sykdommen makuladegenerering – svekkelse av skarpsynet – ved langvarig eksponering for blått lys selv ved veldig lav intensitet, advarer Anses. Det skyldes at barns øyelinser ikke er fullt utviklet og derfor slipper inn mer skadelig lys.

Slik skades øye av LED-lys

To bilder viser henholdsvis et helt øye og en framhevet hornhinne.
/ 3

Pupillens skjold

Hornhinnen - den ytterste, gjennomsiktige delen av øyet - og tårefilmen bryter lyset, slik at det rettes inn mot linsen.

1

Lyset fokuseres

Linsen er elastisk, og muskler klemmer den sammen for å fokusere lysstrålene i et skarpt punkt på netthinnen.

2

Sitter det på netthinnen?

Netthinnen er et finmasket lag av nerveceller som dekker innsiden av øyeeplet, og registrerer lysinntrykk.

Lysinntrykk sendes videre til hjernens hypothalamus, som styrer hormonendringer i de endokrine kjertlene - som styrer vår fysiologiske døgnrytme.

Hvis vi får mye blått lys om kvelden, tror hjernen at den skal være våken, viser forskning. Dessuten kan netthinnen bli skadet av for mye blått lys.

Der skjer en kjemisk reaksjon i netthinnen, der det oppstår flere frie radikaler, som på sikt kan føre til celle- og vevsskader. Disse skadene gjør at risikoen for aldersrelatert makuladegenerring - svekkelse av skarpsynet - øker.

3
© SCIENCE PICTURE COMPANY/SPL &CLAUS LUNAU & JACOPIN/BSIP/SPL