Gamle Hjerner mand speedometer

Hjernen din blir sterkere med alderen

Gamle, sure menn og forvirrede eldre mennesker som ikke husker noe som helst – det er mange myter om hvordan en svekket hjerne påvirker oss i alderdommen, men flere av dem holder ikke stikk.

Gamle, sure menn og forvirrede eldre mennesker som ikke husker noe som helst – det er mange myter om hvordan en svekket hjerne påvirker oss i alderdommen, men flere av dem holder ikke stikk.

Shutterstock

Eldre mennesker gjentar seg selv

Gamle hjerner mand løftet pegefinger

Eldre mennesker gjentar kanskje seg selv, men har et større ordforråd å disponere over.

© Shutterstock

Feil

Påstanden om eldre menneskers dårlige hukommelse stemmer ikke for evnen til å huske ord og betydninger. Ordforrådet vokser helt opp i 70-årsalderen, og det skyldes antagelig at ordene lagres i alle deler av hjernen.

Besteforeldre forteller kanskje de samme historiene igjen og igjen, men det er sjelden kjedelig, for de bruker ofte spennende nye ord. Ordforrådet vårt vokser nemlig jevnt og trutt gjennom livet, selv når vi har nådd pensjonsalderen.

Gamle hjerner hjernebark graf
© Joshua K Hartshorne & Laura T Germine

Ordforrådet vokser hele livet

Vi samler opp nye ord hele livet og blir derfor mer nyanserte i språkbruken og måten å uttrykke oss på.

Tallforståelsen finner et nivå

Vi bevarer en stabil evne til å prosessere tall i alt fra regnestykker til logiske utfordringer gjennom hele livet.

Visuell forståelse halter

Vår visuelle intelligens når toppen i 30-årene og daler deretter langsomt fram mot alderdommen.

Ifølge en britisk internettundersøkelse lærer vi fire nye ord om dagen fra vi er 3 til vi blir 16. Ordforrådet fortsetter deretter å vokse med to ord om dagen gjennom hele voksenlivet.

Psykolog Joshua Hartshorne ved Harvard-universitetet i Massachusetts i USA viste i en studie fra 2015 at vi også blir bedre og bedre til å bruke ordene aktivt i språket.

Han testet 21 000 personer i alderen 10–71 år som skulle finne synonymer til et bestemt ord. Studien konkluderte med at evnen til å nevne andre ord med samme betydning steg noenlunde kontinuerlig gjennom alle årene, og at ordforrådet nådde toppen i en alder av 68 år.

Hvorfor det er seg slik, vet ikke forskerne, men en omfattende vitenskapelig studie fra 2016 kan gi en indikasjon.

Nevrobiolog Jack Gallant ved California-universitetet i USA skannet hjernen til sju forsøkspersoner mens de i to timer hørte på fortellinger som ble lest opp fra ulike bøker. Resultatene viste at ordene ble husket på tvers av det meste av hjernebarken, og at beslektede ord ofte lå lagret i nærheten av hverandre.

Ordforrådet ser altså ikke ut til å være knyttet til en bestemt del av hjernen som risikerer å bli svekket med alderen. Når ordene i stedet ligger spredt over det meste av hjernen, må veldig store deler av den påvirkes før det for alvor får betydning for ordforrådet.

Vi husker dårligere

Vender kort i vendespil

Den episodiske hukommelsen blir dårligere med alderen, og vi blir dermed dårligere til å vinne i hukommelsesleker.

© Shutterstock

Delvis sant

Med alderen glemmer vi hvor bilen er parkert, eller hva vi skulle kjøpe på butikken. Men vi husker faktabasert kunnskap og glemmer aldri at vi må knytte skorne.

Hukommelse finnes i ulike former, og de ulike variantene påvirkes ikke på samme måte med alderen.

Den episodiske hukommelsen blir påvirket mest. Den lagrer minner om opplevelser, personlige erfaringer, erindringer fra barndommen, opplevelser fra i fjor sommer og hva som skjedde på jobben eller på skolen tidligere på dagen.

Denne hukommelsen fungerer best midt i 30-årene. Deretter går det nedover. Det er derfor vi med alderen oftere og oftere må lete etter bilen eller kommer hjem uten å ha kjøpt det vi skulle.

Et forsøk fra 2000 viste hvordan den episodiske hukommelsen og evnen vår til å gjenkjenne noe blir påvirket ulikt av alderen. En gruppe unge og en gruppe eldre personer ble først presentert for 16 ord. Deretter ble de to typene hukommelse testet i hvert sitt forsøk.

Hukommelse finnes i ulike former som husker ulike ting, og de ulike variantene påvirkes ikke likt med alderen.

Først gjaldt det den episodiske hukommelsen: Forsøkspersonene skulle skrive ned alle ordene de husket.

De unge klarte seg langt bedre. Når forsøkspersonene derimot skulle peke ut de 16 ordene på en liste der det også sto 32 andre ord i tilfeldig rekkefølge, ble hukommelsen for gjenkjenning testet. Og da klarte de eldre seg praktisk talt like godt som de unge.

Til gjengjeld har alderen mindre effekt på to andre typer hukommelse, nemlig den semantiske og den prosedurale. Semantisk hukommelse kalles også for kunnskapshukommelsen, og den inneholder alle de tingene vi vet, for eksempel navnene på familiemedlemmene våre, at 2 + 2 = 4, og at Paris er hovedstaden i Frankrike. Den formen for hukommelse når toppen rundt 60-årsalderen.

Prosedural hukommelse holder rede på hvordan vi ubevisst utfører kompliserte bevegelser som for eksempel å knytte skoene, spille piano eller sykle. Forsøk har vist at når eldre mennesker utfører slike oppgaver saktere eller mindre effektivt, skyldes det ikke problemer med den prosedurale hukommelsen.

Årsaken er at motorikken ikke lenger er så god, og at det blir vanskeligere å utføre bevegelsene selv om den eldre utmerket godt vet hva man skal gjøre.

Vi blir mer hjelpeløse og forvirrede

Mand kigger på en tom parkeringsplads.

I 50-årsalderen er vi best når det gjelder å løse komplekse problemstillinger.

© Shutterstock

Feil

Forestill deg at du står i en fremmed by og oppdager at leiebilen din sto ulovlig parkert og derfor har blitt tauet bort. Du var på vei til flyplassen for å levere tilbake bilen og ta et fly til neste stopp på en tur jorden rundt.

Hvis du ikke når flyet, må du hoppe over det neste reisemålet og kjøpe en ny billett. Det er under fire timer til avgang: Hva gjør du? Hvis du er omkring 50 år gammel, er du vitenskapelig sett i din beste alder til å løse slike praktiske og komplekse problemer som både krever erfaring, kunnskap og dømmekraft – og at du tenker raskt.

Forskere deler intelligensen i to grunnleggende elementer, flytende og krystallinsk intelligens. Flytende intelligens svarer til en datamaskins prosessorhastighet og avgjør hvor raskt og effektivt hjernens nerveceller kommuniserer med hverandre når et problem skal løses.

Den krystallinske intelligensen svarer derimot til datamaskinens harddisk og bestemmes blant annet av hvor mye kunnskap og erfaring du har.

Alt etter hvilke utfordringer vi møter, bruker vi ulike intelligenser, og de hjelper hverandre. Derfor blir vi flinkere til å løse problemer senere i livet.

Gamle hjerner intelligens hverdagsproblemer
© Xi Chen, Christopher Hertzog og Denise C Park

50-åringer er problemknusere

Evnen til å løse komplekse problemer går ofte ut på å hente fram kunnskap fra en stor database. Vi når toppen i 50-årsalderen, og så svekkes evnen igjen.

Gamle hjerner flydende intelligens
© Xi Chen, Christopher Hertzog og Denise C Park

Du handler langsommere

Flytende intelligens beskriver hvor raskt du kan koble sammen kunnskap for å nå resultatet. Den svekkes jevnt fra 30-årsalderen.

Gamle hjerner krystallinsk intelligens
© Xi Chen, Christopher Hertzog og Denise C Park

Databasen din vokser

Eldre er mer erfarne og får stadig mer kunnskap fram til 60-70-årsalderen. Krystallinsk intelligens kan kompensere for at den flytende intelligensen svekkes.

Begge typer intelligens er viktige i problemløsning, og den ene kan kompensere for den andre. Hvis bilen for eksempel har blitt tauet før, kjenner du prosedyren, og det utvider muligheten for å nå flyet selv om du kanskje ikke tenker og handler så raskt.

I en studie fra 2017 viste nevrolog Xi Chen ved The University of Texas at den flytende intelligensen begynner å svekkes allerede fra 25-årsalderen, da hjernen er fullt utviklet. Den krystallinske intelligensen styrkes derimot i takt med at vi lærer nye ting gjennom livet, og svekkes først når vi blir 65.

Xi Chen lot forsøkspersoner utføre komplekse oppgaver og fant at evnen til å løse problemer utvikler seg gjennom livet som en sum av de to grunnleggende intelligensene.

Vi blir bedre og bedre til problemløsning fram til 50-årsalderen, da den krystallinske intelligensen fortsatt er på vei opp. Men deretter blir stigningen motvirket av en enda raskere svekkelse av den flytende intelligensen, slik at vi samlet bruker lengre og lengre tid på å løse praktiske problemer.

Alder svekker sanser

Pige med høreapparat

Eldre har færre hjerneceller til å bearbeide tale.

© Shutterstock

Sant

Når vi kommer opp i årene og begynner å høre dårlig, skyldes det ikke bare at de små hårene i det indre øret er slitt ned og ikke lenger registrerer lydbølgene. Hjernen er heller ikke like flink til å skille mellom ord og bakgrunnsstøy for å avkode meningsfulle setninger. Det fastslo den kanadiske hjerneforskeren Pascale Tremblay i 2020 med hjerneskanninger av 32 personer i alderen 19 til 87 år.

Hun viste at hjernebarken i hørselssenteret samt andre deler av hjernen som er involvert i språkforståelse, gradvis ble tynnere med alderen. Dermed har den eldre færre hjerneceller til å bearbeide den talen som ørene oppfatter.

Skanningene viste dessuten at hjernecellene i hørselssenteret også avfyrer færre nervesignaler og altså arbeider mindre effektivt enn hos yngre mennesker.

Den eldre har færre hjerneceller til å bearbeide den talen ørene oppfatter.

Noe lignende skjer med synssansen, som legger beslag på en stor del av hjernekapasiteten når synsinntrykk hele tiden skal analyseres og avkodes.

Fysiske feil i selve øyet gjør det vanskelig for den eldre å fokusere på kort hold og å se i mørke. Samtidig gjør en svekkelse av hjernen at vi med alderen også oppfatter farger annerledes, har problemer med å avgjøre hastigheten og retningen til en gjenstand i bevegelse og ikke lenger er så flinke til å skille ut detaljer. På ett punkt kan den eldres svekkede sanser kanskje sies å være en fordel, nemlig når det gjelder smertesansen.

Nevropsykolog Ana María González-Roldán ved Universitetet på Mallorca i Spania viste i 2020 at eldre med en gjennomsnittsalder på 67 år hadde en markant høyere smerteterskel enn unge på omkring 21.

I tillegg til at man måtte trykke hardere på huden før den eldre skulle føle smerte, følte de ikke smerten som like intens som de unge. Også her kunne årsaken lokaliseres til hjernen.

Skanninger viste nemlig at de nettverkene i hjernen som forbinder den fysiske smerten med psykisk ubehag og negative følelser, var mindre aktive hos de eldre enn hos de unge.

Det var tvert om med et annet nevralt nettverk mellom pannelappene og senteret for følesansen. Her var aktiviteten høyest hos de eldre, og det kan kanskje tyde på en bevisst evne til å overse smerte.

Vi blir sure og gretne

Gråhåret mand med let irritabelt udtryk

Vi blir egentlig mer imøtekommende og omgjengelige når vi blir eldre.

© Shutterstock

Feil

Den sure gamle mannen er en arketyp i filmer og de flestes bevissthet, men den stemmer ikke med virkeligheten. Med alderen blir vi faktisk vennligere og mer medgjørlige.

I alderdommen, etter 60-årsalderen, blir de fleste mindre selskapelige, akkurat som mange blir mindre åpne overfor nye ting. Det avspeiler seg blant annet i en økt samvittighetsfullhet, som indikerer hvor metodisk og planmessig vi tilrettelegger livet vårt. At vi blir mindre selskapelige og mer opptatt av det vi er vant med, fører ofte til at vi er mindre sosialt engasjert, og derfor risikerer vi å føle oss ensomme.

Mange eldre blir rammet av bekymringer og negative tanker, noe som kan gjøre dem gretne eller rett og slett deprimerte. Men den sinnstilstanden er en konsekvens av ensomheten og ikke en naturlig del av alderdommen, for egentlig blir vi vanligvis mer omgjengelige og vennligere innstilt.

Det viste psykologen Brent Roberts ved University of Illinois i USA i 2006 da han vurderte de to grunnleggende personlighetstrekkene vennlighet og følelsesmessig stabilitet hos 50 000 personer i alderen 18 til 80 år.

Resultatene viste at vi jevnt og trutt blir vennligere med alderen, og den utviklingen fortsetter helt inn i pensjonisttilværelsen. Det samme gjaldt den følelsesmessige stabiliteten, noe som betyr at vi med alderen blir mindre oppfarende og i det hele tatt mer trygge på oss selv.

Personlighetsforandringene kan til en viss grad forklares med at hjernens hormonproduserende kjertel, hypofysen, krymper med alderen, noe som endrer nivået av mange hormoner. Hormonsvingningene påvirker hjernecellenes vekst og får dem til å lage nye nerveforbindelser til hverandre.

Dessuten spiller endringer i hjernens signalstoffer serotonin og dopamin en rolle. Gjennom livet svinger mengden i hjernen og hjernens følsomhet overfor dem, noe som påvirker hvordan hjernecellene sender nervesignaler til hverandre.