Forestill deg å bli 102,5 år gammel, være sunn og slank med et lavt kolesteroltall – og ha en nedsatt risiko for å utvikle kreft.
Det er det biologene bak en ny studie om aldring og levetid har klart å gjøre til virkelighet – i hvert fall når det gjelder forsøksmusene sine.
Musene levde 24 prosent lenger enn placebogruppen. De var slankere, sprekere og hadde lavere kolesteroltall – og de utviklet færre tilfeller av kreft.
Årsaken ligger i kunstig produserte hyperlange telomerer.
En telomer utgjør en del av DNA-strengen i en celle med en cellekjerne – og utgjør samtidig enden på hvert kromosom. De finnes ikke bare i mus. De finnes også i deg.
Hyper-lange telomerer forlenger livet
Telemorer forhindrer fusjon med andre kromosomer – og så hindrer de fysisk nedbrytning av kromosomenes ender. Eller rettere sagt: De forsøker å gjøre det.
For i takt med at vi blir eldre og eldre, blir telomerene kortere og kortere. Cellenedbrytningen er med andre ord i gang. Derfor har vitenskapen i mange år vært opptatt av nettopp telomerene.
Og nå kan forskerne ha funnet det de lette etter. Den nye studien viser nemlig at forsøksmus som får mikrodoseringer av foster-stamceller, som har hyperlange telomerer – og senere blir avlet fram – lever markant lenger enn andre mus.
Fra mus til menneske
Telomerene i fosterstadiet er dobbelt så lange som hos fullvoksne. Og det kan være nøkkelen til det forlengede livet.
Forskerne er fortsatt usikre på når et lignende forsøk kan gjennomføres på mennesker. De mener imidlertid at resultatet, som er basert på en relativt liten gruppe mus, viser at det er en sterk forbindelse mellom telomerenes lengde – og livets lengde.
Bare det må åpne nye dører for aldringsforskning, mener de.
Aldring i menneskecelle
Det er ikke bare én faktor som gjør at en celle eldes. Det er mange faktorer som i samspill gjør at cellens svekkes – og til slutt dør.
Stamceller
Når kroppens celler blir slitte og gamle og dør, vil stamceller erstatte dem med nye. Men etter hvert går kroppen tom for stamceller.
Avfall
Nedslitte proteiner og annen søppel hoper seg opp i cellene våre, og cellene kan ikke alltid kvitte seg med alt sammen selv.
Kalk og klister
Sukker i blodet får proteiner til å klistre seg til cellen, noe som øker risikoen for at årene våre blokkeres.
Hardt arbeid
Kalorier, proteiner og aminosyrer i maten vår sliter på celler og får dem til å dø raskere. Det skjer for eksempel når Golgi-apparatets skiveformede cisterner arbeider hardt for å pakke proteiner og karbohydrater.
Uhensiktsmessige mutasjoner
Med årene akkumulerer cellene våre mutasjoner og andre endringer i DNA-et, noe som skader genene og får oss til å bli eldre.
Frie radikaler
Frie radikaler er avfallsprodukter fra cellens mitokondrier – også kjent som cellens kraftverk. Radikalene angriper DNA og proteiner.
Virus og bakterier
Fra tid til annen angripes cellen av virus og andre irritasjoner, som skaper betennelse i kroppen. Hvis betennelsen blir permanent, kan vi for eksempel utvikle diabetes og kreft: Sykdommer som får celler til dø raskere.
Telomerene
Kromosomenes ytterste ender, de såkalte telomerene, blir kortere hver gang en celle deler seg. Når de er brukt opp, dør cellen.