Shutterstock
albinokvinne

Albinisme – mutasjon gjør albinoer hvite

Albinisme finnes overalt i naturen, og den spesielle mutasjonen kan få store konsekvenser for albinoenes liv. De må ofte streve med synsproblemer, økt risiko for hudkreft og sosial stigmatisering.

Hva er en albino?

Albino kommer av den latinske «albus», som betyr «hvit», og er en arvelig genmutasjon som gjør at det mangler svart pigment i øyne, hud og hår.

Albinisme finnes i to utgaver:

  • okulær albinisme, der det bare er øynene som mangler pigment
  • okulokutan albinisme, der både øyne, hud og hår mangler pigment

Hyppighet varierer mye

Albinisme optrer hos alle etnisiteter, og det anslås at 1 av 17 000 mennesker på er albino på verdensbasis.

Forekomsten av albinisme varierer imidlertid mye avhengig av hvor man befinner seg i verden.

I Europa og USA blir om lag 1 av 20 000 født som albino, mens 1 av 70 har albinisme i noen søramerikanske stammer.

Fijiøyene er albinisme også veldig utbredt, og det anslås at mutasjonen rammer 1 av 700 personer.

Forskning viser dessuten at albinisme rammer 1 av 1000 mennesker i utvalgte populasjoner i det sørlige Afrika.

Det er ikke bare mennesker som lider av sykdommen.

Biologer har registrert albinoer blant nesten alle arter – både hos pattedyr, fisk, fugler, amfibier og krypdyr.

Men selv om albinisme eksisterer overalt i dyreverdenen, er det sjeldent å støte på en albino siden mutasjonen er livstruende for dyr.

En albino betraktes nemlig som fremmed, og derfor blir albinoer vanligvis utstøtt av artsfellene sine. De har også problemer med å skaffe seg en make, og siden de ofte skiller seg ut fra omgivelsene, fanger de lettere rovdyrenes oppmerksomhet.

Dessuten har en albino vanligvis synsproblemer og økt risiko for hudkreft.

Hva skyldes albinisme?

Albinisme er arvelig

Albinisme er forårsaket av mutasjoner i gener som er ansvarlige for produksjonen av melanin i kroppen.

Melanin er hudens brune pigment, altså fargestoff. Det dannes av overhudens pigmentceller, og det gir huden farge og beskytter oss mot sollys.

Forskerne kjenner til sju ulike gener som er knyttet til den mest omfattende formen for albinisme, okulokutan albinisme, der hår, hud og øyne blir rammet.

I den mildere formen for albinisme, okulær albinisme, har man så langt bare funnet ett gen som er knyttet til sykdommen.

Barn med albinisme

Hvert år 13. juni avholdes FNs dag for oppmerksomhet om albinisme. Formålet er å sette søkelyset på den stigmatiseringen og diskrimineringen som rammer albinoer – særlig i Afrika.

© MINUSMA/Harandane Dicko

For at et individ skal bli albino, kreves det at både mor og far har anlegg for albinisme.

Og selv om begge har det, er det bare 25 prosent sjanse for at barnet blir albino.

Har albinoer røde øyne?

De fleste albinoer har blå øyne, men på grunn av mangelen på pigment kan øyet framstå som gjennomsiktig.

Det fargede vevet i øyet sitter i regnbuehinnen, som sitter rundt pupillen, mellom linsen og hornhinnen.

Hos en albino med svært lite pigmenter i kroppen vil blodårene på netthinnen, bakerst i øyet, bli synlige. Det kan i et bestemt lys få øynene til å framstå med et rødlig skjær.

Barn med albinisme

Hvert år 13. juni avholdes FNs dag for oppmerksomhet om albinisme. Formålet er å sette søkelyset på den stigmatiseringen og diskrimineringen som rammer albinoer – særlig i Afrika.

© MINUSMA/Harandane Dicko

Har albinisme noen konsekvenser for helsen?

Albinisme øker risikoen for hudkreft

En albino har økt risiko for å bli solbrent og utvikle hud- og føflekkreft siden den nedsatte produksjonen av melanin gjør at huden er ekstremt ømfintlig for UV-lys fra solen.

Når UV-stråler fra solen trenger gjennom de ytterste cellene i overhuden, kan de skade DNA og proteiner og danne grobunn for kreft.

Pigmentet melanin produseres av spesielle celler i huden, melanocytter, som fanger opp energien fra solstråler og gjør den om til varme.

Melanin forhindrer dermed UV-strålene i å trenge ned i hudens dypere lag og beskytter derfor cellene.

Forskere mener at i det sørlige Afrika er risikoen for å utvikle hudkreft tusen ganger så høy hos albinoer som hos andre.

Albinogutt uten arm
© Reuters

Albinoer er jaget i Afrika

I store deler av Øst- og Sentral-Afrika blir albinoer jaget og drept av andre mennesker, ikke minst heksedoktorer, som bruker kroppsdelene deres til svart magi.

Siden 2010 har det vært omkring 700 overfall på albinoer i 28 land i det sørlige Afrika, men man anslår at det virkelige tallet er mye høyere.

Drapene er en innbringende forretning for heksedoktorer som markedsfører albinoknokler, albinohud og albinoblod som ingredienser i trylledrikker som skal gjøre folk rike.

Alle angrepene på albinoer, særlig i Tanzania, har fått en del av de stigmatiserte afrikanere til å flykte til øya Ukerewe, som ligger flere timers seilas ute i Victoriasjøen og to dagsreiser fra Tanzanias hovedstad.

Her kan de leve i relativ sikkerhet, og øya regnes for å være det stedet i verden som har den høyeste konsentrasjonen av albinoer.

Albinoer har også ofte nedsatt syn fra fødselen, og synsnedsettelsen kan variere fra lettere svaksynt til sterkt svaksynt.

Albinisme kan dessuten forårsake urolige øyebevegelser, såkalt nystagmus, ekstrem lysoverfølsomhet og optiske feil – som regel langsynthet eller konstruksjonsfeil.

Synsnedsettelsen blant albinoer skyldes at mutasjonen gjør skade på øyets netthinne, som er hjemsted for synsnervene våre.

Synsnervene overfører synsinntrykk fra netthinnen til hjernen, men fordi netthinnen ikke utvikler seg som den skal hos mennesker med albinisme, er den dårligere til å overføre informasjon om det vi ser, videre til hjernen.