Det er ikke bare mennesker som lider av sykdommen.
Biologer har registrert albinoer blant nesten alle arter – både hos pattedyr, fisk, fugler, amfibier og krypdyr.
Men selv om albinisme eksisterer overalt i dyreverdenen, er det sjeldent å støte på en albino siden mutasjonen er livstruende for dyr.
En albino betraktes nemlig som fremmed, og derfor blir albinoer vanligvis utstøtt av artsfellene sine. De har også problemer med å skaffe seg en make, og siden de ofte skiller seg ut fra omgivelsene, fanger de lettere rovdyrenes oppmerksomhet.
Dessuten har en albino vanligvis synsproblemer og økt risiko for hudkreft.
Hva skyldes albinisme?
Albinisme er arvelig
Albinisme er forårsaket av mutasjoner i gener som er ansvarlige for produksjonen av melanin i kroppen.
Melanin er hudens brune pigment, altså fargestoff. Det dannes av overhudens pigmentceller, og det gir huden farge og beskytter oss mot sollys.
Forskerne kjenner til sju ulike gener som er knyttet til den mest omfattende formen for albinisme, okulokutan albinisme, der hår, hud og øyne blir rammet.
I den mildere formen for albinisme, okulær albinisme, har man så langt bare funnet ett gen som er knyttet til sykdommen.
For at et individ skal bli albino, kreves det at både mor og far har anlegg for albinisme.
Og selv om begge har det, er det bare 25 prosent sjanse for at barnet blir albino.
Har albinoer røde øyne?
De fleste albinoer har blå øyne, men på grunn av mangelen på pigment kan øyet framstå som gjennomsiktig.
Det fargede vevet i øyet sitter i regnbuehinnen, som sitter rundt pupillen, mellom linsen og hornhinnen.
Hos en albino med svært lite pigmenter i kroppen vil blodårene på netthinnen, bakerst i øyet, bli synlige. Det kan i et bestemt lys få øynene til å framstå med et rødlig skjær.
Har albinisme noen konsekvenser for helsen?
Albinisme øker risikoen for hudkreft
En albino har økt risiko for å bli solbrent og utvikle hud- og føflekkreft siden den nedsatte produksjonen av melanin gjør at huden er ekstremt ømfintlig for UV-lys fra solen.
Når UV-stråler fra solen trenger gjennom de ytterste cellene i overhuden, kan de skade DNA og proteiner og danne grobunn for kreft.
Pigmentet melanin produseres av spesielle celler i huden, melanocytter, som fanger opp energien fra solstråler og gjør den om til varme.
Melanin forhindrer dermed UV-strålene i å trenge ned i hudens dypere lag og beskytter derfor cellene.
Forskere mener at i det sørlige Afrika er risikoen for å utvikle hudkreft tusen ganger så høy hos albinoer som hos andre.
Albinoer har også ofte nedsatt syn fra fødselen, og synsnedsettelsen kan variere fra lettere svaksynt til sterkt svaksynt.
Albinisme kan dessuten forårsake urolige øyebevegelser, såkalt nystagmus, ekstrem lysoverfølsomhet og optiske feil – som regel langsynthet eller konstruksjonsfeil.
Synsnedsettelsen blant albinoer skyldes at mutasjonen gjør skade på øyets netthinne, som er hjemsted for synsnervene våre.
Synsnervene overfører synsinntrykk fra netthinnen til hjernen, men fordi netthinnen ikke utvikler seg som den skal hos mennesker med albinisme, er den dårligere til å overføre informasjon om det vi ser, videre til hjernen.