1. Placebo kan være sprøyter, piller eller vann
Forskere bruker placebo til å måle det de kaller den rene behandlingseffekten – altså pasientens reaksjon på å bli behandlet.
I medisinske forsøk bruker forskere for eksempel placebo-piller, som ikke inneholder aktive stoffer, som de gir til halvparten av sine forsøkspersoner. Lurepillene er typisk laget av sukker.
Placebo-midler kan også være innholdsløse drikker, vannsprøyter, salver eller kremer. Felles for placebo-behandlinger er at de ikke inneholder det middelet som skal behandle sykdommens egentlige årsak.
2. Placebo virker – selv når du vet det er lureri
Placebo er et viktig redskap for forskere når de skal dokumentere om et nytt legemiddel virker. Typisk deler de forsøkspersonene i to grupper – en som får legemiddelet og en som får placebo-behandling.
Noen gange forteller de til og med pasientene at de får piller uten medisin – og likevel kan placebo-effekten inntre.
En studie sammenligner en rekke studier med såkalt åpen placebo-behandling, der 260 pasienter med bl.a. irritabel tykktarm, depresjon, ryggsmerter og allergier hadde glede av placebo, selv om de viste at de ikke fikk medisiner.
3. Leger utfører placebo-operasjoner
Det høres ganske utrolig ut. Men leger utfører også lure-operasjoner når de skal utelukke en placebo-effekt. Ved en placebo-operasjon skjærer kirurger i pasienten – akkurat som de ville gjøre ved en tradisjonell operasjon – men utelater det viktigste snittet.
For eksempel har forskere i en rekke studier boret helt unødvendige hull i kraniet på pasienter med parkinson. Formålet var å oppklare om hjernesykdommen kunne behandles ved å transplantere nye nerveceller inn i hjernen – en behandling legene hadde stor tiltro til en gang.
Men det satte lure-operasjonene en stopper for. Pasienter som gjennomgikk lure-operasjoner klarte seg like godt som de som fikk satt inn nye celler.
4. Lurepiller kan senke blodtrykket
Det er dokumentert at placebo-effekten kan endre på mange funksjoner i kroppen. Pasienter har for eksempel opplevd at falske legemidler har dempet hjerte-problemer, astma og alvorlige smerter.
Forklaringen kan være at en sterk forventning om å få det bedre kan virke fysisk og føre til en målbar endring i blodtrykk og hjerterytme. Den smertestillende effekten har noen forskere forklart med at vi skiller ut flere endorfiner, en slags smertestillende hormoner, når vi synes vi får det bedre.
I noen forsøk har den samme placebo-behandling gitt noen pasienter høyere puls og blodtrykk, mens andre opplevde det omvendte når de fikk vite at pillene var sløvende.
5. Placebo-effekten er fortsatt et mysterium
Virkningen av slike piller er fortsatt et mysterium for forskerne, men de har flere teorier.
En teori er at så snart en pasient har en forventning om virkningen av en pille, vil han ubevisst endre sin adferd slik at den rette effekten oppstår.
Andre mener at effekten er et uttrykk for at pasientene sier det de mener legen vil høre, og derfor lyver om at de har fått det bedre.
Idé-banken TED-Ed har skapt en animasjon over placebo-effektens historie.