1 Du sover for å gi hjernen fri
Argumenter for:
I de fasene av søvnen der du ikke drømmer, er hjernens samlede energiforbruk elleve prosent lavere enn i våken tilstand. Særlig synssenteret slapper av fordi det ikke tar imot sanseinntrykk utenfra, men også andre sansesentre har redusert aktivitet. Det samme har pannelappene, som står for tenkning og beslutninger.
Argumenter mot:
Når du drømmer, danner synssenteret indre bilder og bruker like mye energi som om dagen. Under hele søvnen arbeider andre hjernesentre hardt, for eksempel talamus og hippocampus, som opprettholder henholdsvis søvntilstanden og hukommelsen.
Konklusjon:
USANT. Aktiviteten i hjernesentrene varierer, men samlet sett har ikke hjernen fri uansett om du sover eller er våken.
2 Tapt søvn kan tas igjen
Argumenter for:
Hvis du sover lite en natt, kan du ta igjen den tapte søvnen. For å kompensere for én times søvnunderskudd, må du sove to timer ekstra. Underskuddet på en time bringer blodsukkeret og hormonene ut av balanse, og det tar fire dager å få det i orden.
Argumenter mot:
Selv om du kan ta igjen noen få timers tapt søvn, er det problematisk hvis søvnunderskuddet hoper seg opp over flere dager på rad. Da blir det så stort at det er vanskelig å ta igjen, og i verste fall kan det gå utover helsen fordi cellene i hjernen og resten av kroppen trenger søvn.
Konklusjon:
SANT. Det er mulig å ta igjen den tapte søvnen så lenge søvnmangelen ikke varer for lenge.
3 Vekkerklokke gir dårlig søvn
Argumenter for:
Du er mest uthvilt hvis du våkner i den lette søvnen eller drømmesøvnen, som ligger henholdsvis først og på slutten av hver av de nitti minutter lange søvnsyklusene. Hvis du bruker vekkerklokke, risikerer du at det ringer midt i den dype søvnen, og da vil du ofte føle deg omtåket i flere timer etterpå.
Argumenter mot:
Den dype søvnen, som er vanskeligst å bli vekket av, varer lengst i nattens første søvnsykluser, mens den lette søvnen og drømmesøvnen dominerer ut på morgenen. Etter en god, lang nattesøvn vil vekkerklokken derfor sannsynligvis ringe når du er klar til å våkne.
Konklusjon:
SANT. Vekkerklokken gir deg en følelse av å ha sovet dårlig hvis det ringer på et uheldig tidspunkt i søvnsyklusen.
4 Du kan dø av søvnmangel
Argumenter for:
Søvnmangel forstyrrer mange helt nødvendige biologiske prosesser – for eksempel å rense hjernen for avfallsstoffer og vedlikeholde immunforsvaret – så i prinsippet ville du dø hvis du på ikke fikk noe søvn.
Argumenter mot:
Dyreforsøk med for eksempel rotter har vist at selv om dyrene konsekvent vekkes så snart de har sovnet, er det umulig å holde søvnen helt borte. Dyrene vil uunngåelig sove i ganske korte perioder som etter hvert blir så hyppige at de faktisk sover minst ti prosent av tiden.
Konklusjon:
SANT OG USANT. Det er livsviktig for deg å sove, men i praksis kan du ikke dø av søvnmangel i seg selv. Over lang tid kan søvnmangelen imidlertid skade helsen så mye at du dør av konsekvensene.
5 Mindre søvn er en vanesak
Argumenter for:
Selv om du både tenker og husker dårligere hvis du sover for lite, merker du det ikke nødvendigvis på kort sikt. Hjernen kan nemlig kompensere for søvnmangel ved å klare dagens oppgaver på enklere måter og så å si hoppe over gjerdet der det er lavest.
Argumenter mot:
Flere studier viser at sju–åtte timers søvn er optimalt for god fysisk og psykisk helse. Den rette mengden søvn beskytter for eksempel mot depresjon, fedme og hjerte-kar-sykdommer. For lite eller for mye søvn øker risikoen for sykdom, og faktisk er det farligst å sove for mye.
Konklusjon:
USANT. Underskudd av søvn bringer kroppens biologiske funksjoner ut av takt, og det kan du ikke bare venne deg til.
Primitive dyr skal løse søvnens mysterium
For noen få år siden mente forskerne at formålet med søvn er å vedlikeholde hjernen. Senere har en rekke forsøk avslørt at også primitive skapninger som maneter og polyppdyr sover. Det tyder på at evolusjonen fant opp søvnen før hjernen. Følg forskernes jakt på søvnens opprinnelse her.