Vitenskapen er nesten klar: Døde kan gjenopplives

Gjenopplivning av de døde er, sammen med ekstremt varm ild og værkontroll, de dødes sterkeste våpen i hitserien Game of Thrones. I virkelighetens verden har forskere ved hjelp av kjemikalier holdt liv i 200 grisehjerner og er dermed tett på å gjøre gjenopplivning av de døde til en realitet.

HBO Nordic

Illustrert Vitenskap undersøker vitenskapen bak Game of Thrones. Denne gang har vi kommet fram til de døde.

Gjenopplivning

Kan de døde vekkes?

Når et menneske eller dyr dør i Game of Thrones, vekker de dødes leder dem til live igjen. I virkelighetens verden kan ikke forskere gjøre dette, men et nytt forsøk har brakt legene et stort
skritt nærmere.

I løpet av de siste årene har forskere oppdaget at døden ikke inntreffer umiddelbart. I stedet er det en prosess der kroppens systemer stenger ned i ulikt tempo over en periode på tolv timer etter det siste hjerteslaget. Cellene i hjernen dør etter 5–10 minutter, mens huden kan holde seg i live i opptil tolv timer.

Det innebærer at mennesker kan vekkes til live selv om hjertet stanser, og det lykkes for nesten hver tiende som rammes av hjertedød. På samme måte kan flere andre prosesser rulles tilbake. Så langt har det bare vært en ting som har vært helt irreversibelt, nemlig hvis aktiviteten i hjernen stopper. Derfor har hjernedød vært det definitive punktumet for et menneskes liv.

Nylig har en gruppe hjerneforskere ved Yale University imidlertid gjenopplivet hjerner fra døde griser ved å pumpe blod inn i hjernen. De brukte hodene fra omkring 200 slaktegriser i forsøket, og milliarder av hjerneceller fungerte perfekt selv fire timer etter at de hadde blitt fjernet fra kroppen.

Forskere gjenoppliver avhugde hjerner

Med kjemikalier og den rette blodgjennomstrømningen har en amerikansk forskergruppe holdt liv i omkring 200 døde grisehjerner.

Oliver Larsen

1. Pumpe tilfører kunstig blod

Hjernen plasseres i et lukket kretsløp som kalles en BrainEx, der et avansert pumpe- og varmesystem tilfører blod og en rekke kjemikalier til hjernen. Kjemikaliene sikrer blant annet at vevet ikke hever.

Oliver Larsen

2. Sirkulasjon når alle avkroker

Samtidig pumpes blod ut til hjernens minste blodkar, kapillærene. Blodgjennomstrømningen i kapillærnettet overfører oksygen og næring til cellene. Uten disse forsyningene dør cellene.

Oliver Larsen

3. Celler i hjernen trives

En skanning etter fire timer viste at vevet var uskadd, og milliarder av celler fungerte som normalt. Hjernen viste ingen tegn på kompleks aktivitet som tanker – det arbeider forskerne nå videre med.

Oliver Larsen

Blå flammer

De døde dragens blå flammer er varmere enn de gule flammene til de levende dragene.

© HBO Nordic

Er blå flammer varmest?

Fargen på ilden varierer. Fargen avslører hvor varm flammen er.

I Game of Thrones kan isdragen spy ut blå ilden, som i løpet av bare noen sekunder kan forvandle en flere hundre meter høy ismur til slaps og søle. Slik er det også i virkelighetens verden: Blå flammer er varmere enn de
gule, oransje og røde.

Flammer er en indikasjon på hvor mye varme en kjemisk reaksjon produserer. Temperaturen er avhengig av hvilken type drivstoff som brenner og hvor mye oksygen som er til stede. Rødgule flammer er et tegn på en såkalt ufullstendig forbrenning, for eksempel når treverk brenner uten tilstrekkelig tilførsel av oksygen. I stedet gjennomgår materialet en prosess som kalles pyrolyse.

De ulike kjemiske komponentene gjøres om til gasser som brennes i stedet, slik at karbon blir til sot. Denne prosessen er ineffektiv, og derfor har flammene ulike fargere og blir ikke like varme. Flammer
i de rød- og gulaktige fargene er derfor sjelden varmere enn 1600 °C.

Blå flammer indikerer derimot en renere, fullstendig forbrenning og dermed en større varmeproduksjon. Blå flammer kan derfor holde en temperatur på flere tusen grader.

Værkontroll

Temperaturfall og snø følger de dødes hær.

© HBO Nordic

Kan mennesker kontrollere været?

De dødes ankomst i Game of Thrones akkompagneres ofte av temperaturfall og snøstormer. Om hæren regulerer været etter behov, er uklart, men uansett kan værforhold avgjøre et slag, og faktisk
kan mennesker i dag til en viss grad kontrollere lokale værforhold ved hjelp av såkalt skypoding.

I korte trekk går metoden ut på å tilføre små partikler som sølviodid til en sky og dermed påvirke mengden av nedbør. Sølviodid binder små dråper av vann, og de samler seg derfor til større dråper som faller mot bakken som regn, snø eller hagl når de blir tunge nok.

Skypoding kan både endre mengden og typen av nedbør, og metoden brukes for eksempel på flyplasser for å fjerne tåke.

Kjemikaler skaper massiv nedbør

Når en sky podes med kjemikaliet sølvdiodid, samler vannet i skyen seg rundt partiklene og blir til vanndråper eller iskrystaller. Til slutt faller de tunge partiklene som regn eller snø.

1. Brennkamre slipper ut kjemikalie

Når en sky nærmer seg, fyrer forskere opp i brennkamre som slipper ut kjemikaliet sølvdiodid.

2. Sølvdiodid danner vanndråper

Vanndampen i skyen samler seg rundt partikler av sølvdiodid, slik at det dannes vanndråper eller iskrystaller.

3. Kunstig nedbør faller fra skyen

Når dråpene eller iskrystallene er tunge nok, faller de som regn eller snø.

Les også:

Matvarer

Hvorfor blir man så varm av å spise chili?

0 minutter
Fjell

Mount Everest kan ha skrumpet

13 minutter
Sykdommer

Dette bør du spise for å unngå irritabel tykktarm

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!