En blodåre med blodpropp

VITT: Derfor bekymrer den sjeldne vaksinebivirkningen

En helt ny sykdom truer verdens programmer for covid-19-vaksinering. Her får du forklaringen på hvorfor legene er ekstra oppmerksomme på det sjeldne syndromet.

En helt ny sykdom truer verdens programmer for covid-19-vaksinering. Her får du forklaringen på hvorfor legene er ekstra oppmerksomme på det sjeldne syndromet.

Shutterstock

Da meldinger om blodpropp hos personer vaksinert mot covid-19 begynte å spre seg, ble bruken av vaksiner fra AstraZeneca og Johnson & Johnson midlertidig stanset.

Årsaken er et syndrom som har fått navnet VITT, og som oppstår fordi immunforsvaret gjør en tabbe.

Utfordringen for helsemyndighetene er at selv om syndromet er uhyre sjeldent, så er det livstruende for dem som rammes. Samtidig må farene ved ikke å bli vaksinert mot koronaviruset tas med i regnestykket.

I de fleste land er vaksinene tatt i bruk igjen, men ikke i Danmark og Norge. Sør-Afrika har droppet vaksinen fra AstraZeneca.

Begrunnelsen er en risikovurdering som blant annet tar høyde for syndromets alvorlighetsgrad, risikogrupper og sykdomsbilde.

1. Hva er VITT?

VITT står for Vaksine-indusert Immun-trombose og trombocytopeni og er en bivirkning av covid-19-vaksiner som forårsaker lavt blodplatetall, blødninger og blodpropp.

De medfølgende blodproppene oppstår ofte i komplekse regioner, for eksempel i de største venene i hjernen og bukhulen.

Syndromet er påfallende fordi blodpropp og lavt blodplatetall forekommer samtidig, noe som er veldig uvanlig.

2. Hvordan oppstår VITT?

Hos VITT-pasienter har forskere observert en økt forekomst av antistoffer mot et signalmolekyl som kalles PF4, og som har til oppgave å få blodplater til å koble seg sammen og størkne i klumper. Paradoksalt nok kan antistoffet inngå i en kjemisk cocktail som kan medføre blodpropp.

Akkurat hvilken mekanisme hos VITT-pasientene som utløser sammenklumpingen, er ikke kjent. Men syndromet likner et annet sjeldent syndrom som oppstår hos pasienter som får det blodfortynnende preparatet heparin.

VITT blir sammenliknet med et liknende syndrom som heter HITT, og som blir utløst av legemiddelet heparin. Mellom 0,3 og 1,6 prosent av heparinbrukere utvikler HITT.

Sådan giver vaccine blodpropper.
© Roberts/Chaney, Journal For Nurse Practioners

Heparin setter seg på signalstoff

En blodplate (beige) sender ut signalstoffet PF4 (grønt) for å tilkalle andre blodplater for å størkne blodet. Heparin (oransje/rødt) binder seg til PF4 slik at blodet ikke størkner.

Slik fører vaksine til blodpropper.
© Roberts/Chaney, Journal For Nurse Practioners

Antistoffer setter seg på komplekset

Hos noen reagerer kroppens immunceller (lilla) på de kombinerte molekylene og utløser derfor antistoffer (lilla Y-er), som også hekter seg på komplekset.

Slik kan vaksine medføre blodpropp.
© Roberts/Chaney, Journal For Nurse Practioners

Blodplater samler seg i stabile klumper

PF4, heparin og antistoffer setter seg på blodplater og aktiverer dem slik at de begynner å koble seg sammen og danne en blodpropp – det diametralt motsatte av det behandlingen skulle gjøre. Andre blodplater går i oppløsning, noe som er forklaringen på det lave blodplatetallet.

Tidligere har for eksempel pasienter med virusinfeksjoner og knepasienter fått blodpropp som oppfører seg som heparinblodpropp, selv om de ikke har fått det blodfortynnende preparatet.

Forskerne mener at immunforsvaret setter i gang kjedereaksjonen selv, og at dette også kan gjelde VITT.

3. Hvem blir rammet av VITT?

Hittil har kvinner blitt utpekt som den største risikogruppen for VITT. Men menn blir også rammet.

Oversikter fra Europa og England viser følgende om pasienter som har fått blodpropp etter AstraZeneca-vaksinering:

  • De fleste var under 50 år gamle (den eldste var 77).
  • To tredjedeler var kvinner.
  • Noen få hadde andre risikofaktorer for å utvikle blodpropp.

De første oversiktene viser at blodpropp etter Johnson & Johnson-vaksinen oftere rammer kvinner, men ekspertene regner med at tallene for de to vaksinene vil se nokså like ut.

En stor utfordring er at leger ikke på forhånd kan vurdere hvem som er i faresonen for å utvikle VITT etter en vaksine.

Siden VITT rammer den litt yngre befolkningsgruppen, som vanligvis ikke blir så syke av covid-19, har flere land stanset bruken av vaksinene inntil videre.

I Danmark har myndighetene droppet bruken av AstraZenecas og Johnson & Johnsons vaksiner fordi risikoen for å bli rammet av blodpropp etter vaksinering er høyere enn risikoen for å dø av covid-19 hos den befolkningsgruppen som først og fremst blir rammet av VITT.

Mellom en femtedel og en tredjedel av pasienter med VITT dør.

Blodpropp i blodåre.

© Shutterstock

Myndigheter er uenige om faren for VITT

Ulike helsemyndigheter baserer vurderingen på litt ulike tall. Oversiktene er preget av stor usikkerhet.

Danmark
AstraZeneca: VITT rammer 25 av 1 000 000
Johnson & Johnson: 7 av 1 000 000

England
AstraZeneca: VITT rammer 10,5 av 1 000 000
Johnson & Johnson: Ikke i bruk.

EU
AstraZeneca: 3,44 av 1 000 000
Johnson & Johnson: 0,88 av 1 000 000

USA
AstraZeneca: Ikke i bruk.
Johnson & Johnson: 1,13 av 1 000 000

Blodsamlinger under huden.

Små bloduttredelser er et faresignal etter covid-19-vaksinering.

© Shutterstock

4. Hva er symptomene på VITT?

Symptomer på VITT oppstår 3–30 dager etter vaksinasjon. Hvis leger oppdager lavt blodplatetall hos noen som nylig er vaksinert, kan det være tegn på begynnende VITT.

Heldigvis er det mulig å behandle VITT hvis symptomene blir oppdaget. Både antistoffer fra blodgivere og den rette blodfortynnende medisinen kan motvirke syndromet.