Etter tilfeller av blodpropp er bruken av koronavaksiner fra AstraZeneca og Johnson & Johnson satt på pause. En lang rekke hverdagsaktiviteter som røyking, pendling og bruk av p-piller blir imidlertid ikke bannlyst selv om de ifølge statistikken øker risikoen for blodpropp mer enn vaksinene gjør.
Men med vitenskapelige briller kan ikke risikofaktorene sidestilles. For det er stor forskjell på ulike former for blodpropp – og hvor stor risiko legevitenskapen er villig til å ta når hele verdens befolkning skal få vaksiner.
Blodpropp skyldes kroppens plaster
Når vi faller på sykkel og det går hull på et blodkar, sørger røde blodlegemer og blodplater, i samarbeid med proteinet fibrin, for å lukke og tette hullet. Blodet koagulerer.
Samme prosess ligger bak en typisk blodpropp, som oppstår når for eksempel nedsatt blodgjennomstrømning, åreforkalkning eller medisinsk behandling får blodet til å koagulere når det ikke skal gjøre det.
Klumpen av størknet blod i blodet kalles en blodpropp.
Slik oppstår blodpropp
Vanligvis strømmer blodlegemer fritt
Til vanlig strømmer røde blodlegemer (røde) og hvite blodlegemer (blålige) gjennom årene i et jevnt tempo, men kjemiske forbindelser i for eksempel medisiner kan gjøre at blodet tykner, endrer sammensetning eller skader innerveggen i blodkarene.
Blodplater setter seg fast
Etter hvert fester blodplater (gule) seg til innerveggen der det er skader, eller der blodet flyter tregt. Her setter blodplatene seg fast og bremser strømmen av større, røde blodlegemer, som begynner å klumpe seg sammen.
Propp vokser og lukker blodkar
Et protein i blodet som kalles fibrin, begynner å danne et finmasket nett mellom blodkomponentene. Etter hvert som prosessen skrider fram, kan sammenklumpingen faktisk resultere i en blodpropp, som stenger for gjennomstrømning gjennom blodkaret. Blodklumpen kan også brytes opp, følge blodstrømmen og forårsake blodpropp andre steder i kroppen.
Blodpropper kan være farlige eller ufarlige
Blodpropp oppstår i flere ulike former og alvorlighetsgrader. Noen kan behandles relativt lett, mens andre stort sett alltid medfører skader eller død.
Koronavaksiner eller p-piller: Hva gir høyest risiko for blodpropp?
Risikoen for blodpropp relatert til ulike substanser varierer kraftig, og det kan virke underlig at vaksiner blir bannlyst mens annen dagligdags kjemi fortsatt er tillatt. Forklaringen er blant annet at det betyr mye hvor blodproppen setter seg.
Blodpropp pga. COVID-19
Rammer:
393av en million
Spesielle forhold: En studie av alle koronasmittede – og ikke bare innlagte – har vist at henholdsvis 42 og 393 av en million smittede får blodpropp i hjernen og i leveren.
Årsaken til at vitenskapen er sånn på vakt overfor blodpropp utløst av koronavaksinene, er at de oftere oppstår i hjernen, der de lett kan være dødelige.
Blodpropp forårsaket av p-piller blir derimot som regel først farlige hvis de når lungene, og samtidig kan p-pilleblodpropp behandles med blodfortynnende medisiner, noe vaksineblodpropp ikke kan.
Dessuten er vaksineblodpropp innhyllet i en viss mystikk. Det oppstår hos personer med lave blodplatetall, noe som vanligvis gjør at det blir vanskeligere for blodet å koagulere.
Årsaken antas å være en ny sykdom, VITT som er utløst av vaksiner, og som i sjeldne tilfeller angriper blodplatene med antistoffer. Studier har vist at disse antistoffene i stedet gjør at de røde blodlegemene klumper seg sammen.
Opptil 60 prosentav dem som får blodpropp etter en koronavaksine, dør. For p-pillebrukere er tallet bare 3 prosent.
Ifølge det europeiske legemiddeldirektoratet, EMA, veier den gunstige effekten av AstraZenecas og Johnson & Johnsons vaksiner opp for risikoen for blodpropp.