Da de første vaksineglassene i desember 2020 rullet ut fra fabrikkene til de farmasøytiske gigantene, øynet mange vaksineforskere og epidemiologer lys i enden av tunellen. Sprøytestikkene skapte håp om at pandemien kunne stoppes gjennom en vaksineframbrakt flokkimmunitet.

Men siden sommeren har nye virusvarianter og smitteutbrudd vist at utfordringen ikke er så enkel, og at kampen mot koronaviruset slett ikke er over.

Selv om de siste månedenes utvikling har endret bildet, vil koronapandemien imidlertid fortsatt få en slutt. Spørsmålet er bare hvordan og når.

Flokkimmunitet er en myte

Det tegner seg tre mulige scenarier der man kan erklære at koronapandemien er over:

  1. Befolkningen oppnår flokkimmunitet gjennom smitte og vaksinasjon.
  2. Viruset muterer til en mindre farlig variant.
  3. Politikere bestemmer – uavhengig av punkt 1 og 2 – å oppheve alle restriksjoner og erklære at pandemien er over.

Den mer smittsomme deltavarianten er ifølge Pfizer-BioNTech skyld i at vaksinens effektivitet faller fra 96 til 84 prosent et halvt år etter vaksinasjon. Derfor må andelen av vaksinerte eller tidligere smittede i befolkningen være enda høyere – antagelig over 90 prosent– hvis flokkimmuniteten skal hindre at viruset sprer seg.

En vaksine gjør den enkelte immun overfor viruset, men hvis minst 75 prosent av innbyggerne er vaksinert, løfter de i flokk og beskytter også dem som ikke har fått vaksinen. Fenomenet kalles flokkimmunitet. Det innebærer at viruset har problemer med å finne et offer som den kan gi smitten videre til.

© Ken Ikeda Madsen

Uten vaksine: Viruset finner lett nye ofre

Hvis bare noen få personer er vaksinert eller har naturlig immunitet etter tidligere smitte (grønt), har koronaviruset mange muligheter til å finne en mottagelig person som kan smittes. Dermed vil smitten spre seg raskt.

© Ken Ikeda Madsen

Med vaksine: Viruset strever

Hvis en stor del av befolkningen er vaksinert, er bare noen få mottagelige for smitte. Koronaviruset har problemer med å gi smitten videre, og selv de som ikke er vaksinert, blir beskyttet. Smittespredningen går dermed i stå.

Endringen betyr at flokkimmuniteten og dermed drømmen om å utrydde SARS-CoV er utenfor rekkevidde. Det er dommen fra mange eksperter.

Den gode nyheten er at vaksinene ble utviklet på rekordtid, og at de tar brodden av koronaviruset og sikrer en viss immunitet i befolkningen og avverger innleggelser. Og kanskje kan de neste vaksinegenerasjonene bringe oss nærmere flokkimmunitet igjen.

Covid-19 kan bli mer harmløs

Mange epidemiologer tror etter utviklingen i 2021 at koronakrisen først er overstått når virussykdommen blir endemisk, altså når den gir smitteutbrudd på et forutsigbart eller normalt nivå som er håndterbart for helsevesenet i alle verdens land.

De fire andre menneskelige koronavirusvariantene er endemiske. Minst en av dem, NL63, antaså ha spredt seg til mennesker som en pandemi i 1889 som krevde over en million menneskeliv.

I dag gir viruset en lett forkjølelse. De fleste blir smittet mens de er små, og får få eller ingen symptomer når de smittes senere i livet.

Historisk blir de fleste sykdomsframkallende organismene endemiske etter halvannet til to år. Men det er slett ikke sikkert det skjer for SARS-CoV.

Forskere har aldri fulgt en koronapandemi i sanntid og med den teknologien som finnes i dag, og derfor står de på bar bakke når de skal vurdere når og hvordan covid-19 blir endemisk.

En teori er at vi etter en periode med mange smittede – først og fremst i den unge, ubeskyttede delen av befolkningen– og en fortsatt vaksineutrulling vil se at høye smittetall ikke medfører mange innlagte.

Deretter følger en periode med oppfriskningsvaksiner som beskytter mot virusvarianter og sporadiske utbrudd fram til sykdommen ikke lenger er årsak til nevneverdig bekymring – akkurat som vanlig influensa.

Etter en infeksjon eller en vaksinasjon produserer kroppen antistoffer som nedkjemper virustrusselen. Over tid faller mengden antistoffer, og i tillegg kan viruset mutere.

Det betyr at kroppen igjen kan smittes. Men spesielle immunceller kan raskt ta opp kampen igjen hvis en oppfriskningsvaksine minner immunsystemet på virustrusselen.

Virus, forskellige celler og antistoffer
© Shutterstock

Første infeksjon

Når en vaksine blir sprøytet inn i kroppen, aktiveres celler i immunforsvaret som kalles T- og B-celler.

Akkurat som ved en vanlig infeksjon går T-celler (blått) til angrep på den ukjente trusselen. De aktiverer B-celler (rødt) som blant annet lærer blodets plasmaceller (oransje) å produsere antistoffer (grønt) mot viruset.

Forskellige celler og antistoffer
© Shutterstock

Venteposisjon

Etter hvert som tiden går, faller antallet antistoffer (grønt). T- og B-celler (blått og rødt) sirkulerer i lengre tid, mens en bestemt type seiglivede B-celler – hukommelsesceller (rødt med grønne antistoffer) – legger seg på lur i blant annet milten og lymfeknutene.

Virus, forskellige celler og antistoffer
© Shutterstock

Gjenoppvåkning

Hvis kroppen får en oppfriskningsvaksine, blir hukommelses-B-cellene raskt reaktivert og kopiert. Hele immunresponsen begynner forfra, men det skjer raskere, og produksjonen av antistoffer (grønt) stiger til et høyere nivå enn tidligere.

Pandemiens avslutning kan være like rundt hjørnet

Nasjonale helsemyndigheter kan imidlertid erklære at pandemien er over, lenge før SARS-CoV blir erklært endemisk av WHO. Slik gikk det for eksempel på 1920-tallet, da befolkningen nektet å være underlagt restriksjoner. Beslutningen vil naturligvis kunne gi et høyere antall tapte menneskeliv.

Realiteten blir antagelig at koronapandemien fisler ut i en kombinasjon av mer eller mindre effektiv immunitet og mindre farlig smitte, mens restriksjonene parallelt blir faset ut.

Den tidligere direktøren for de amerikanske matvare- og legemiddelmyndighetene FDA, Scott Gottlieb, har uttalt at covid-19 står på terskelen til å bli endemisk i USA, der over halvparten er vaksinert, og der de første vaksinene nettopp har blitt godkjent for barn under tolv år.

Det offisielle utspillet fra helsemyndighetene i USA lyder at samfunnet vender tilbake til noe som ligner en normal tilstand, i mars 2022. Men tidspunktet har blitt flyttet flere ganger.

Forskere er mye mer tilbakeholdne med å sette en dato. De baserer seg på modeller som samler den eksisterende kunnskapen om covid-19 – og den kunnskapen varierer.

Én modell indikerer at overgangen til en endemisk sykdom kan ta «fra noen få år til et par tiår», avhengig av hvordan kontakttallene varierer.

Dessuten er det en risiko for at nye mutasjoner, blant annet den nye lambdavarianten, som kanskje kan unnvike vaksinenes virkning, igjen kan flytte sluttpunktet for koronapandemien.

Men ett budskap er de fleste vitenskapsfolkene enige om: Alle tidligere pandemier har før eller senere tatt slutt – og det vil også koronapandemien gjøre.