Shutterstock
Vaccineglas og kanyle mellem gummihandskeklædte fingre

Virus, kvikksølv eller ren gift? Her er oppskriften på en vaksine

Vaksinemotstandere hevder at koronavaksinene inneholder skadelige stoffer. Vi undersøker om det er noe i snakket – og noe å frykte?

COVID-19-vaksinene ruller ut over hele verden. Så hva inneholder egentlig en vaksineinnsprøyting? Og er det grunn til bekymring?

Glas med vaccine
© Shutterstock -

Vaksineingredienser kan deles inn i fem funksjoner

Pfizers vaksine – som overordnet sett ikke skiller seg mye fra Modernas – inneholder:

  • Det aktive stoffet: mRNA (les mer nedenfor i artikkelen).
  • Fettstoffer som pakker inn og beskytter det aktive stoffet i en hinne av nanopartikler: Kolesterol, (2- (polyethylenglykol) – 2000-N, N-ditetradecylacetamid), ((4-hydroxybutyl) azanediyl) bies (hexan- 6,1-diyl) bis (2-hexyldecanoat)) og (1,2-Distearoyl-sn-glycero 3-phosphocholin).
  • Salter som sikrer en jevn ph-verdi: Dinatriumfosfat, kaliumklorid, kaliumdihydrogenfosfat, natriumklorid.
  • Sakkarose: Sukkerstoff som stabiliserer nanopartiklene.
  • Sterilt vann: Vann som gjør vaksinen flytende.

På sosiale medier ble kaliumklorid utropt som den rene gift, siden det brukes i henrettelser. Sannheten er imidlertid at saltet også finnes i for eksempel kjøtt, frukt, kornprodukter og flaskevann. I vaksinen inngår stoffet i for små mengder til å være skadelige.

Generelt har bivirkningene vært få. I USA undersøker myndighetene en mulig sammenheng mellom 29 tilfeller av allergisk sjokk etter vaksinen og en mulig sammenheng med allergi overfor en komponent i nanopartiklene som kalles polyetylenglykol. De 29 registrerte sakene har oppstått blant 1,9 millioner vaksinerte.

Enkelte dødsfall blant eldre, svekkede eller allerede syke pasienter har blitt rapportert, men i for eksempel Sveits og Island kan myndighetene ikke peke ut koronavaksinen som årsak. Etter 23 dødsfall blant svake pleiehjemspasienter har norske myndigheter oppfordret leger til å vurdere om terminalpasienter som kan dø av en mild feber, skal få innsprøytingen.

Koronavaksiner er laget med nye teknikker

AstraZenecas koronavaksine består av proteiner fra SARS-CoV-2 som er koblet på en såkalt vektor – et uskadeliggjort forkjølelsesvirus fra sjimpanser. Fordi forkjølelsesviruset naturlig aktiverer immunforsvaret, krever vaksinen færre tilsatte hjelpestoffer.

Pfizer og Moderna har utviklet såkalte RNA-vaksiner, som aldri har vært produsert før. Vaksinene bruker såkalt «messenger RNA» (mRNA) som aktiv ingrediens – en genetisk kodebit av koronavirus som lærer kroppen å forsvare seg mot viruset. Vaksinene til Pfizer og Moderna tilføres hhv. 30 og 100 mikrogram RNA per innsprøyting.

Både RNA og molekylenes innpakning – fettbobler på 0,1 nanometers størrelse – blir produsert helt syntetisk i laboratoriet. I Modernas tilfelle består boblene av fire ulike fettsyrer – i tillegg til noen ukjente hjelpestoffer.

Alle de tre vaksinene lurer kroppen til å tro at den er smittet, og det får cellene til å produsere kopier av koronavirusets spikeproteiner. Det lærer immunforsvaret å gjenkjenne og blokkere proteinene hvis cellene angripes av koronavirus i virkeligheten.

Vaksineingredienser er gjennomtestet

Et tilsynelatende voksende nettverk av vaksinemotstandere hevder at mange av ingrediensene i en vaksine kan gjøre folk syke.

Men i moderne vaksineproduksjon er dosene enten harmløse og finnes helt naturlig i kroppen i mye høyere konsentrasjoner – eller så har årelange tester ikke vist tegn på varige skadevirkninger.

I de sjeldne tilfellene der vaksiner har gjort stor skade, har mottakeren typisk hatt allergi mot én ingrediens.

© Shutterstock

Derfor inneholder vaksiner omdiskuterte ingredienser

Hva: Aluminium

Hvor mye: Mindre enn et milligram – under grensenfor et helsemessig forsvarlig ukentlig inntak.
Hvorfor: Aluminiumsalter bidrar med å stimulere immunforsvaret og frakte vaksinens aktive ingredienser. Aluminium finne naturlig i vann.

Hva: Formaldehyd

Hvor mye: Under 0,1 milligram. En pære inneholder 50 ganger så mye.
Hvorfor: Formaldehyd fjerner giftstoffer fra virus brukt i noen vaksiner. Gassen kan i store doser være kreftframkallende. Kroppen produserer og bryter ned formaldehyd i forbrenningen.

Hva: Kviksølv

Hvor mye: F.eks. 2,5 mikrogram.
Hvorfor: Kvikksølvforbindelsen thiomersal har blitt brukt som konserveringsmiddel for å motvirke potensielle giftstoffer i multidosevaksiner. Thiomersal inneholder etylkvikksølv, som – i motsetning til metylkvikksølv – ikke hoper seg opp i kroppen. En metaundersøkelse har avvist at thiomersal kan medføre autisme.