Virus, kvikksølv eller ren gift? Her er oppskriften på en vaksine

Pfizers vaksine – som overordnet sett ikke skiller seg mye fra Modernas – inneholder:

• Det aktive stoffet: mRNA (les mer nedenfor i artikkelen).
• Fettstoffer som pakker inn og beskytter det aktive stoffet i en hinne av nanopartikler: Kolesterol, (2- (polyethylenglykol) – 2000-N, N-ditetradecylacetamid), ((4-hydroxybutyl) azanediyl) bies (hexan- 6,1-diyl) bis (2-hexyldecanoat)) og (1,2-Distearoyl-sn-glycero 3-phosphocholin).
• Salter som sikrer en jevn ph-verdi: Dinatriumfosfat, kaliumklorid, kaliumdihydrogenfosfat, natriumklorid.
• Sakkarose: Sukkerstoff som stabiliserer nanopartiklene.
• Sterilt vann: Vann som gjør vaksinen flytende.

På sosiale medier ble kaliumklorid utropt som den rene gift, siden det brukes i henrettelser. Sannheten er imidlertid at saltet også finnes i for eksempel kjøtt, frukt, kornprodukter og flaskevann. I vaksinen inngår stoffet i for små mengder til å være skadelige.

Generelt har bivirkningene vært få. I USA undersøker myndighetene en mulig sammenheng mellom 29 tilfeller av allergisk sjokk etter vaksinen og en mulig sammenheng med allergi overfor en komponent i nanopartiklene som kalles polyetylenglykol. De 29 registrerte sakene har oppstått blant 1,9 millioner vaksinerte.

Enkelte dødsfall blant eldre, svekkede eller allerede syke pasienter har blitt rapportert, men i for eksempel Sveits og Island kan myndighetene ikke peke ut koronavaksinen som årsak. Etter 23 dødsfall blant svake pleiehjemspasienter har norske myndigheter oppfordret leger til å vurdere om terminalpasienter som kan dø av en mild feber, skal få innsprøytingen.

Koronavaksiner er laget med nye teknikker

AstraZenecas koronavaksine består av proteiner fra SARS-CoV-2 som er koblet på en såkalt vektor – et uskadeliggjort forkjølelsesvirus fra sjimpanser. Fordi forkjølelsesviruset naturlig aktiverer immunforsvaret, krever vaksinen færre tilsatte hjelpestoffer.

Pfizer og Moderna har utviklet såkalte RNA-vaksiner, som aldri har vært produsert før. Vaksinene bruker såkalt «messenger RNA» (mRNA) som aktiv ingrediens – en genetisk kodebit av koronavirus som lærer kroppen å forsvare seg mot viruset. Vaksinene til Pfizer og Moderna tilføres hhv. 30 og 100 mikrogram RNA per innsprøyting.

Både RNA og molekylenes innpakning – fettbobler på 0,1 nanometers størrelse – blir produsert helt syntetisk i laboratoriet. I Modernas tilfelle består boblene av fire ulike fettsyrer – i tillegg til noen ukjente hjelpestoffer.

Alle de tre vaksinene lurer kroppen til å tro at den er smittet, og det får cellene til å produsere kopier av koronavirusets spikeproteiner. Det lærer immunforsvaret å gjenkjenne og blokkere proteinene hvis cellene angripes av koronavirus i virkeligheten.

Vaksineingredienser er gjennomtestet

Et tilsynelatende voksende nettverk av vaksinemotstandere hevder at mange av ingrediensene i en vaksine kan gjøre folk syke.

Men i moderne vaksineproduksjon er dosene enten harmløse og finnes helt naturlig i kroppen i mye høyere konsentrasjoner – eller så har årelange tester ikke vist tegn på varige skadevirkninger.

I de sjeldne tilfellene der vaksiner har gjort stor skade, har mottakeren typisk hatt allergi mot én ingrediens.