COVID-19-vaksinene ruller ut over hele verden. Så hva inneholder egentlig en vaksineinnsprøyting? Og er det grunn til bekymring?

Vaksineingredienser kan deles inn i fem funksjoner
En vaksines ingredienser skal utføre fem kjernefunksjoner: aktivere, forsterke, kvalitetssikre, forprodusere og gjøre innholdet flytende.
Pfizers vaksine – som overordnet sett ikke skiller seg mye fra Modernas – inneholder:
- Det aktive stoffet: mRNA (les mer nedenfor i artikkelen).
- Fettstoffer som pakker inn og beskytter det aktive stoffet i en hinne av nanopartikler: Kolesterol, (2- (polyethylenglykol) – 2000-N, N-ditetradecylacetamid), ((4-hydroxybutyl) azanediyl) bies (hexan- 6,1-diyl) bis (2-hexyldecanoat)) og (1,2-Distearoyl-sn-glycero 3-phosphocholin).
- Salter som sikrer en jevn ph-verdi: Dinatriumfosfat, kaliumklorid, kaliumdihydrogenfosfat, natriumklorid.
- Sakkarose: Sukkerstoff som stabiliserer nanopartiklene.
- Sterilt vann: Vann som gjør vaksinen flytende.
På sosiale medier ble kaliumklorid utropt som den rene gift, siden det brukes i henrettelser. Sannheten er imidlertid at saltet også finnes i for eksempel kjøtt, frukt, kornprodukter og flaskevann. I vaksinen inngår stoffet i for små mengder til å være skadelige.
Generelt har bivirkningene vært få. I USA undersøker myndighetene en mulig sammenheng mellom 29 tilfeller av allergisk sjokk etter vaksinen og en mulig sammenheng med allergi overfor en komponent i nanopartiklene som kalles polyetylenglykol. De 29 registrerte sakene har oppstått blant 1,9 millioner vaksinerte.
Enkelte dødsfall blant eldre, svekkede eller allerede syke pasienter har blitt rapportert, men i for eksempel Sveits og Island kan myndighetene ikke peke ut koronavaksinen som årsak. Etter 23 dødsfall blant svake pleiehjemspasienter har norske myndigheter oppfordret leger til å vurdere om terminalpasienter som kan dø av en mild feber, skal få innsprøytingen.
Koronavaksiner er laget med nye teknikker
AstraZenecas koronavaksine består av proteiner fra SARS-CoV-2 som er koblet på en såkalt vektor – et uskadeliggjort forkjølelsesvirus fra sjimpanser. Fordi forkjølelsesviruset naturlig aktiverer immunforsvaret, krever vaksinen færre tilsatte hjelpestoffer.
Pfizer og Moderna har utviklet såkalte RNA-vaksiner, som aldri har vært produsert før. Vaksinene bruker såkalt «messenger RNA» (mRNA) som aktiv ingrediens – en genetisk kodebit av koronavirus som lærer kroppen å forsvare seg mot viruset. Vaksinene til Pfizer og Moderna tilføres hhv. 30 og 100 mikrogram RNA per innsprøyting.
Både RNA og molekylenes innpakning – fettbobler på 0,1 nanometers størrelse – blir produsert helt syntetisk i laboratoriet. I Modernas tilfelle består boblene av fire ulike fettsyrer – i tillegg til noen ukjente hjelpestoffer.
Alle de tre vaksinene lurer kroppen til å tro at den er smittet, og det får cellene til å produsere kopier av koronavirusets spikeproteiner. Det lærer immunforsvaret å gjenkjenne og blokkere proteinene hvis cellene angripes av koronavirus i virkeligheten.
Vaksineingredienser er gjennomtestet
Et tilsynelatende voksende nettverk av vaksinemotstandere hevder at mange av ingrediensene i en vaksine kan gjøre folk syke.
Men i moderne vaksineproduksjon er dosene enten harmløse og finnes helt naturlig i kroppen i mye høyere konsentrasjoner – eller så har årelange tester ikke vist tegn på varige skadevirkninger.
I de sjeldne tilfellene der vaksiner har gjort stor skade, har mottakeren typisk hatt allergi mot én ingrediens.

Derfor inneholder vaksiner omdiskuterte ingredienser
Hva: Aluminium
Hvor mye: Mindre enn et milligram – under grensenfor et helsemessig forsvarlig ukentlig inntak.
Hvorfor: Aluminiumsalter bidrar med å stimulere immunforsvaret og frakte vaksinens aktive ingredienser. Aluminium finne naturlig i vann.
Hva: Formaldehyd
Hvor mye: Under 0,1 milligram. En pære inneholder 50 ganger så mye.
Hvorfor: Formaldehyd fjerner giftstoffer fra virus brukt i noen vaksiner. Gassen kan i store doser være kreftframkallende. Kroppen produserer og bryter ned formaldehyd i forbrenningen.
Hva: Kviksølv
Hvor mye: F.eks. 2,5 mikrogram.
Hvorfor: Kvikksølvforbindelsen thiomersal har blitt brukt som konserveringsmiddel for å motvirke potensielle giftstoffer i multidosevaksiner. Thiomersal inneholder etylkvikksølv, som – i motsetning til metylkvikksølv – ikke hoper seg opp i kroppen. En metaundersøkelse har avvist at thiomersal kan medføre autisme.