Den nye forskningen er offentliggjort i det store vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, men allerede i desember 2020 delte biologene sine foreløpige resultater på den åpne forskningsplattformen BioRxiv.
Den gangen ble MIT-forskerne kritisert og nærmest hånet for teorien sin. Kritikerne mente den kunne skape frykt for at de RNA-baserte vaksinene fra Pfizer og Moderna kunne gjøre mennesker til virusmutanter.
Teorien bygger på forsøk med menneskeceller og SARS-CoV-2. I reagensrørene la forskerne til enzymer som gjør RNA om til DNA. Enzymene finnes naturlig i menneskekroppen, og i laboratoriet gjorde de at deler av virusets RNA ble til DNA, som deretter ble integrert i kromosomene.
I den nye studien er det to faktorer som styrker forskernes påstand.
- Virus-RNA-et integrerer seg i det menneskelige DNA-et i et tilfeldig og dermed naturlig mønster.
- I obduserte og nålevende koronapasienter fant forskerne spor etter virusintegrasjon i form av proteiner som bare kan stamme fra virus-RNA som har flyttet inn i DNA-et.
Forskerne kaller selv resultatene «uomtvistelige», og mottakelsen er denne gangen betraktelig mindre kritisk.
Teori kan medføre bedre behandling
Selv om virus i DNA-et lyder skummelt, er det ifølge forskerne ingenting å frykte. Det er ikke som en hiv-infeksjon. Tvert imot.
8 prosent av det fullstendige menneskelige arvematerialet, genomet, er trolig dannet ved integrasjon av virusmateriale.
Forskerne vil nå undersøke om de RNA-bitene som kanskje blir integrert i DNA, kan skape en varig beskyttelse og på sikt gi flokkimmunitet overfor SARS-CoV-2 i mennesker over hele verden. Slik antar forskerne at viruset bak spanskesyken fra 1918 kan ha mistet deler av smittsomheten sin.
Hvis teorien holder vann, kan helsepersonell i framtiden bli bedre rustet til håndtere langvarige koronainfeksjoner.