Forkølet mand nyser

«Vi blir mer forkjølet om vinteren»

Forkjølelse smitter bare ved nysing, og sykdommen skyldes bare ett bestemt virus. Det finnes mange myter om forkjølelse, men hvilke er til å stole på? Og tåler fem av de mest seiglivede et ettersyn?

Forkjølelse smitter bare ved nysing, og sykdommen skyldes bare ett bestemt virus. Det finnes mange myter om forkjølelse, men hvilke er til å stole på? Og tåler fem av de mest seiglivede et ettersyn?

Shutterstock/Malene Vinther

«Kulde og trekk øker risikoen for forkjølelse»

Sovende kvinde

Kulde og trekk alene gjør deg ikke forkjølet, men immunforsvaret ditt blir mer mottagelig for sykdommer.

© Shutterstock

Sant

Når du fryser, fungerer immunforsvaret dårligere, og da blir du mer mottagelig for smitte av alle typer virus og bakterier.

En av årsakene er at blodkarene trekker seg sammen i kulden for ikke å miste for mye varme til omgivelsene. Når blodgjennomstrømningen blir redusert, får luftveienes slimhinner tilført færre immunceller og antistoffer fra blodet. På den måten blir det lettere for forkjølelsesvirus å unngå immunforsvarets angrep slik at de kan infisere cellene og formere seg.

Om du blir forkjølet, er imidlertid ikke bare et spørsmål om hvor raskt immunforsvarets tropper når fram til de cellene som er under angrep. Immunologen Akiko Iwasaki ved Yale-universitetet i USA påviste i 2015 at kulden hemmer immunforsvaret og gjør det mindre effektivt når temperaturen faller.

Forskeren dyrket celler fra slimhinnene i nesen til mus under kontrollerte forhold i laboratoriet og infiserte dem med rhinovirus, som er et av de vanligste forkjølelsesvirusene. Resultatene viste at alle forsvarsverkene fungerte betydelig mer effektivt ved 37 grader enn ved 33 grader, og at noen av dem faktisk bare gikk for halv maskin ved den lave temperaturen.

«Varm melk lindrer sykdom»

Varm maelk og honning

Varm melk med honning kan lindre forkjølelsessymptomer, men ikke helbrede sykdommen.

© Shutterstock

Sant

Forkjølelse er ikke mulig å helbrede, og alle gode råd om for eksempel varm melk med honning får ikke entydig støtte av vitenskapen. Men drikken kan få deg til å føle deg bedre.

Vi mister masse væske når vi nyser og nesen renner, og derfor er den beste kuren mot forkjølelse å slappe av og sørge for å drikke nok.

Væsken bør imidlertid ikke være alkohol eller koffeinholdige drikker, for de er vanndrivende og forverrer bare problemet. Noen vitenskapelige studier tyder på at nettopp honning og melk kan ha en gunstig effekt på symptomene ved forkjølelse.

For honning gjelder det særlig hoste hos barn, men noen studier har også funnet at honning forkorter sykdomsforløpet ved forkjølelse og reduserer plagene i halsen. Resultatene av studiene er veldig ulike, så forskerne kan ikke uttale seg entydig om effekten av honning.

Melkens mulige effekt skyldes drikkens innhold av proteinet laktoferrin, som stimulerer kroppens naturlige immunforsvar mot virus. De fleste forsøkene er imidlertid gjennomført ved å gi forsøkspersonene proteinet i ren form eller sammen med andre medikamenter. Derfor er det usikkert om laktoferrin også har en effekt når vi får det i et glass varm melk der konsentrasjonen av proteinet kan variere, på samme måte som oppvarmingen kan redusere effekten.

Lignende studier er utført for C-vitamin og ingefær, men her tyder ikke resultatene på noen virkning av betydning mot forkjølelse.

«Du smitter bare ved nysing»

Nys

Nyset er bare den tredje mest utbredte måten å bli smittet med forkjølelse på.

© Shutterstock

Usant

Forkjølelse smitter når virus overføres fra de øvre luftveiene hos en syk person til slimhinnene i nese, munn eller øyne hos en annen person.

Forkjølelsesvirus er veldig smittsomme, og det betyr at et voksent menneske i gjennomsnitt blir forkjølet to–tre ganger i året, mens tallet er helt oppe i 6–12 ganger for barn. Virus infiserer slimhinnene i nesen, noe som dem til å utskille et sekret som etter hvert blir gulaktig og tyktflytende. Sekretet, som populært kalles snørr, er fullt av nye viruspartikler som kan smitte andre. Det kan skje på tre måter.

Oftest skjer det ved direkte fysisk kontakt når en som er forkjølet, har tørket nesen med fingrene og senere håndhilser på en annen, som så gnir seg i øynene.

Indirekte fysisk kontakt er også utbredt hvis viruspartikler har landet på en overflate, for eksempel et dørhåndtak, som deretter berøres av andre. Forkjølelsesvirus tåler imidlertid lite, og de er bare smittefarlige i en til to timer utenfor kroppen.

Først på en tredjeplass over de vanligste måtene forkjølelsesvirus kan smitte på, kommer nyset. Når en som er syk, nyser, flyr små dråper sekret med viruspartikler gjennom luften, og personer som står på opptil to meters avstand, risikerer å puste inn partiklene og bli smittet.

Den viktigste forholdsregelen mot å bli forkjølet er derfor å vaske hendene regelmessig, eventuelt bruke håndsprit.

«Forkjølelse skyldes ett bestemt virus»

Virus

Over 200 ulike typer virus kan ligge bak forkjølelsen.

© Shutterstock

Usant

Flere hundre ulike virus gir forkjølelseslignende symptomer.

Forkjølelse er en virusinfeksjon i de øvre luftveiene, og mens vi for eksempel bare kan få influensa av tre nært beslektede virus – influensavirus A, B eller C pluss undertypene – kan over 200 virus fra 8 helt ulike virusfamilier være årsaken til forkjølelse.

Når vi i det hele tatt snakker om forkjølelse som en sykdom, skyldes det at alle virusene stort sett gir de samme symptomene. Som regel er det vondt i halsen, rennende nese, hoste og nysing, men sjelden feber, og symptomene går vanligvis over etter to til ti dager.

Den vanligste årsaken til forkjølelse er de såkalte rhinovirusene, men også koronavirus kan gi forkjølelse. Imidlertid er det ikke snakk om SARS-CoV, som står bak pandemien som fortsatt herjer verden .

Felles for alle forkjølelsesvirus er at de infiserer slimhinnene i de øvre luftveiene, altså nesen, halsen, bihulene og strupehodet.

Virus gjør ikke i seg selv spesielt stor skade på det infiserte vevet, og symptomene på forkjølelse skyldes først og fremst den betennelsen som oppstår av immunforsvarets forsøk på å slå ned infeksjonen.

«Virus sprer seg lettere om vinteren»

Mand i sneen med maske

Forkjølelsesvirus er mest stabile i kulde og smitter derfor lettere om vinteren.

© Shutterstock

Sant

Vi kan bli forkjølet om sommeren, men det skjer mye oftere om vinteren. Dessuten er det ulike virus som gjør oss syke gjennom året.

Forkjølelsesvirus er mest stabile i kulde og kan derfor overleve lenger på et dørhåndtak eller lignende, noe som øker risikoen for å smitte en ny person.

Et amerikansk forsøk har vist at et av de vanligste forkjølelsesvirusene har 91 prosent sjanse for å overleve i et døgn ved en typisk vintertemperatur på seks grader. I sommervarmen, ved 23 grader, stuper overlevelsessjansen til bare 3 prosent, og hvis viruset sitter på huden ved vanlig kroppstemperatur, er det bare 0,03 prosent sjanse for at det overlever døgnet ut.

Det er imidlertid ikke temperaturen som er den viktigste årsaken til at vi blir mest forkjølet om vinteren.

Derfor sprer forkjølelse seg mer om vinteren

Særlig tre fysiske fenomener gjør at vi blir mer forkjølet om vinteren. Det handler om dråper.

Virus om vinteren
© Shutterstock

Tett kontakt smitter

Om vinteren trekker vi innendørs og tar dermed mer på de samme dørhåndtakene, skapene, bordkantene og alt som ikke sprites jevnlig. Det øker risikoen for smitte.

Virus om vinteren
© Shutterstock

Flere virus florerer

I vinterhalvåret er det flere virus enn om sommeren, noe som øker risikoen for å bli forkjølet. Noen av de mest utbredte viruskildene til forkjølelse finnes ikke om sommeren i det hele tatt.

Virus om vinteren
© Shutterstock

Tørr luft gjør virus levedyktig

Om vinteren er luftfuktigheten lavere. Derfor kan virusdråper sveve i lengre tid – og over lengre avstander – enn om sommeren, da de raskere faller til bakken og sprekker som såpebobler.

Når det blir kaldt og mørkt utendørs, flytter vi inn. Det bringer oss mye tettere sammen og i nærkontakt med mange fysiske gjenstander, for eksempel dørhåndtak, fjernkontroller og lysbrytere som mange berører.

Hvis en som er forkjølet, nyser innendørs, kan virus bli hengende i luften i timevis i det lukkede rommet, i mikroskopiske dråper som kalles aerosoler, og da risikerer andre å puste inn dråpene og bli smittet.

Luftfuktigheten er generelt lavere om vinteren enn om sommeren, og derfor kan de virusholdige dråpene holde seg svevende lengre tid i luften før de slik såpebobler går til grunne.

En annen grunn til at vinterhalvåret er høysesong for forkjølelse, er at flere av de virusene som kan forårsake sykdommen, florerer på den årstiden. Selv om rhinovirus, som er den vanligste årsaken til forkjølelse, samt enterovirus og parainfluensavirus, ikke er aktive i de mørkeste vintermånedene, så finnes de i mengder om våren og høsten, og mange blir rammet av en såkalt sommerforkjølelse.

Respiratorisk syncytialvirus (RSV), koronavirus og influensavirus, som til sammen er årsaken til mer enn hvert tredje tilfelle av forkjølelse, er derimot utelukkende aktive om vinteren.