Vaksine skal kurere herpes

Den avsluttende eksamenen er bare et par dager unna, og tanken om det forestående møtet med lærer og sensor ved eksamensbordet har i flere uker gitt uro i hele kroppen.

Som om det ikke er nok, begynner det nå også å klø og svi på overleppa, og etter få timer bryter små røde hevelser og væskefylte blemmer fram.

Om ett til to døgn vil blemmene briste og skille ut en klar eller melkeaktig væske.

Timingen er irriterende perfekt, for akkurat når du skal inn til muntlig eksamen, vil blemmene ha etterlatt seg en rekke åpne sår som ligner små kratre med en gulaktig kant.

Sårene er ømme og ubehagelige, og og styrker ikke akkurat selvtilliten når eksamensspørsmålet er trukket.

Omkring to tredjedeler av befolkningen kjenner fornemmelsen, for de er med jevne mellomrom plaget av såkalte forkjølelsessår, som typisk bryter fram i perioder med mye stress, eller når immunforsvaret er svekket, for eksempel når man er forkjølet – derav navnet.

Andre har nøyaktig de samme symptomene i skrittet, der blemmene bryter fram omkring kjønnsorganene.

I begge tilfeller skyldes utbruddene forskjellige utgaver av det samme viruset: herpes simplex eller bare HSV.

Viruset unngår immunforsvaret og flytter inn i kroppens nerveceller som en uvelkommen gjest som nekter å flytte ut igjen.

Fra tid til annen får viruset et såkalt utbrudd, som gir blemmer på den kroppsdelen som er rammet.

Personer med et svakt immunforsvar får oftere et utbrudd av de væskende sårene.

Hittil har herpes vært nærmest umulig både å unngå og kurere, men en vaksine viser lovende tegn i dyreforsøk.

Den angriper tre typer proteiner på virusets overflate og holder de små plagene ute av kroppens celler.

Samtidig gir vaksinen kroppens immunforsvar et våpen, slik at de små viruspartiklene kan bekjempes.

Håpet er at vaksinen kan gjøre mennesker immune overfor smitte og kurere de personene som bærer viruset.

Av de over 130 ulike typene av herpesvirus som finnes, kan ni infisere mennesker. Av dette er de to variantene av herpes simplex, HSV-1 og HSV-2, blant de mest utbredte og gjenstridige.

HSV-1 infiserer først og fremst hudceller rundt leppene og gir forkjølelsessår, mens HSV-2 som regel angriper huden rundt kjønnsorganene og anus, der det medfører herpes genitalis.

HSV er aggressivt i hudceller

De to ulike virusene holder hverandre i sjakk, så hvis du er infisert med den ene utgaven av HSV, er det liten fare for at du også blir smittet av den andre.

Den mekanismen kan forklare at omkring 67 prosent av verdens befolkning er infisert med HSV-1, mens bare 25 prosent er angrepet av HSV-2. Gjennom kyss og klemmer smittes barn ofte med HSV-1 av foreldrene.

Dermed får mange forkjølelsessår allerede i ung alder, og når de senere blir seksuelt aktive og mer utsatt for HSV-2, sørger de irriterende sårene på leppene for å holde rivalen i de nedre delene på avstand.

Virus reiste med mennesket

Begge HSV-virusene infiserer både hud- og nerveceller, men infeksjonen forløper helt forskjellig i de to celletypene. I hudceller er viruset aktivt og aggressivt, og etter å ha formert seg i stort antall sprenger det cellen og trenger ut for å smitte en ny person.

I nervecellene ligger det derimot i dvale det meste av tiden og skader ikke cellen, men til gjengjeld blir det der i evig tid.

Med et mellomrom på noen måneder eller år våkner viruset opp og danner noen få nye virus som forlater nervecellen og i stedet angriper de hudceller, der de skaper et nytt utbrudd av væskende sår.

Med andre ord ligger HSV alltid på lur i nervene og kan gang på gang våkne fra dvalen og skape et nytt og plagsomt utbrudd.

HSV er et veldig vellykket virus, og forskerne mener at det har vært nært knyttet til mennesker i nesten hele utviklingshistorien vår.

Viruset har høyst sannsynlig oppstått i Afrika, og genetiske studier av ulike HVS-virus tyder på at det begynte å spre seg over hele kloden for omkring 60 000 år siden, noe som faller sammen med det tidspunktet der tidlige Homo sapiens begynte å emigrere ut fra samme område.

Den store suksessen skyldes i høy grad to spesielle evner viruset besitter.

For det første er det en ekspert i kamuflasje og unnvikelse, slik at det kan skjule seg for immunforsvaret.

Og for det andre kan viruset sammenlignes med en enestående innbruddstyv som dirker opp cellenes lås, trenger inn i dem og begynner på en livslang infeksjon.

For å få bukt med det snedige viruset har amerikanske forskere utviklet en vaksine som angriper HSV på nettopp disse to frontene.

Harvey Friedman ved University of Pennsylvania i USA står i spissen for et vaksinasjonsprosjekt, og han presenterte resultatene av de første dyreforsøkene allerede i 2017.

Forskerne behandlet 36 marsvin av hunkjønn med en vaksine som er rettet mot HSV-2.

Ifølge forskernes teori burde dyrene utvikle antistoffer, slik at immunforsvaret kunne slå ned en infeksjon og beskytte mot herpes på kjønnsorganene.

To uker senere testet Friedman og kollegene hans vaksinens effektivitet ved å utsette dyrene for en kraftig dose av HSV-2 i skjeden.

Bare ett eneste av de 36 vaksinerte dyrene ble sykt og utviklet blemmer i underlivet. Hos en uvaksinert kontrollgruppe ble derimot 23 av 24 dyr syke.

Vaksinen var altså svært effektiv for å stanse den første, primære infeksjonen, men for å teste langtidseffekten holdt forskerne alle dyrene under observasjon i ytterligere 45 dager.

Det gjorde de for å se om HSV-2 likevel hadde klart å infisere nervecellene, slik at det etter en dvaleperiode kunne våkne opp og skape et sekundært utbrudd.

Ti av de vaksinerte marsvinene – som svarer til 28 prosent – fikk senere et sekundært utbrudd, mens hele 88 prosent av de uvaksinerte dyrene ble syke igjen.

Vaksine gjør virus synlig

Vaksinen er altså svært lovende, i motsetning til tidligere forsøk. Det skyldes ifølge Friedman at tidligere vaksiner har forsøkt å hindre at HSV-virusene får adgang til cellene.

Vaksinen holder også viruset ute ved å danne antistoffer mod et protein på virusets overflate og dermed forhindre den i å låse seg inn i cellene.

Dessuten danner vaksinen antistoffer som gir kroppen muligheter for å angripe HSV.

Det ene antistoffet gjør immunforsvaret i stand til å nedkjempe HSV-2 før det infiserer cellene, mens det andre får kroppen til å drepe de cellene som er infisert.

Dermed kan ikke viruset formere seg, og utviklingen av sykdommen går i stå. I dag behandles herpes på leppene og kjønnsorganene med antivirale midler.

Midlene brukes typisk akutt når de første tegnene på et utbrudd viser seg, men folk som er plaget av hyppige utbrudd, kan også ta dem forebyggende.

Et av de vanligste medikamentene er aciclovir, som enten smøres som en salve rett på sårene eller inntas i form av piller.

Aciclovir virker som en bremsekloss som blir bygget inn i DNA-strengen når viruset kopierer DNA-et sitt.

Dermed blokkeres kopieringsprosessen, og HSV kan ikke formere seg i kroppen.

Forskere har dessuten eksperimentert med to nye legemidler, pritelivir og amenamevir, som forstyrrer kopieringsprosessen på andre måter.

Forventningen til midlene er ikke at de blir bedre enn de som finnes fra før, men snarere at de kan brukes i de tilfellene der HSV har blitt resistent overfor aciclovir.

Resistens er et problem hos pasienter med et svakt immunforsvar, som må ta aciclovir hele tiden for å forhindre at HSV skaper et utbrudd.

Herpes smitter før utbrudd

Problemet med de eksisterende midlene er at de ikke kan forhindre smitte, og dermed får HSV muligheter for å flytte inn som en permanent, ubuden gjest i nervecellene.

Når virus noen ganger skaper et utbrudd, er det smittefarlig et par dager før blemmene blir synlige.

Noen forskere anslår at 70 prosent av all herpessmitte skjer før blemmene kommer, fordi de fleste først tar aciclovir når de oppdager de første sviende og kløende tegnene på et utbrudd.

På grunn av den utilsiktede smittefaren kan HSV-virus i noen tilfeller være farlig og ikke bare irriterende, for eksempel hvis en person gnir seg i øynene uten å vite at det sitter virus på fingrene, fordi hun like før hadde klort seg i munnviken.

I en slik situasjon kan herpesinfeksjonen smitte øynene. Konsekvensene er smerter, røde øyne og svakere syn, og på sikt kan infeksjonen gi lyse flekker og synstruende endringer i hornhinnen.

I sjeldne tilfeller krever infeksjonen at pasienten får en ny hornhinne for å bevare synet.

Kur kan være klar om ti år

Derfor er det et stort behov for en effektiv vaksine som både kan forhindre utbrudd hos de som allerede er smittet, og samtidig forhindre at viruset flytter inn.

Harvey Friedmans vaksine er inntil videre bare laget for å virke mot HSV-2, men siden de to virusene minner om hverandre, er noen få justeringer sannsynligvis nok til at den også blir effektiv overfor HSV-1.

Neste trinn i forskernes antiherpesprogram er å teste om antistoffene også beskytter makakaper – som ligner mer på mennesker enn det marsvin gjør – mot HSV-smitte.

Holder forskernes tidsplan, og alle forsøk går bra, kan vi ha en vaksine på markedet om ti år.

Til den tid kan vaksinen bli innlemmet i vaksinasjonsprogrammet og føre til en framtid der to tredjedeler av jordas befolkning ikke trenger å frykte væskende sår på leppene og i skrittet.