En vaksine er det beste redskapet vi har mot sykdommer. Derfor arbeider forskere over hele verden på høytrykk for å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset.
Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, er en vaksine imidlertid halvannet år unna, noe som etterlater et relativt stort tidsrom der viruset fortsatt kan skape kaos.
Kort om det nye koronaviruset
Det nye koronaviruset har i flere måneder gått under navnene 2019-nCoV og Wuhan-koronavirus.
På en pressekonferanse 11. februar 2020 ga Verdens helseorganisasjon (WHO) et navn til det nye koronaviruset og den sykdommen det forårsaker.
Viruset har fått navnet SARS-CoV-2, en forkortelse av Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2, mens sykdommen nå kalles COVID-19.
Tidshorisonten kan virke nedslående, men vaksineutvikling er komplisert, og faktisk tar det normalt tre til fem år å utvikle en helt ferdig koronavaksine.
Innsatsen for å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset går altså lynraskt, og mange hindre er også allerede overvunnet.
Kartlagt og reprodusert på under en måned
Før det er mulig å lage en vaksine, skal virusets genetiske informasjon, det såkalte RNA-et, kartlegges, og i begynnelsen av 2020 meldte kinesiske myndigheter at de hadde koronavirusets fulle RNA-sekvens på plass.
Det var startskuddet til å la viruset reprodusere seg i et laboratorium, og bare noen få uker senere klart det forskere fra Doherty University i Australien å gjøre nettopp dette.
Herfra kunne arbeidet med å forstå viruset begynne – noe flere institutter over hele verden nå arbeider med.
Slik virker en vaksine
Første immunreaksjon
Vaksiner består av døde eller levende deler av virus eller bakterier. Immunsystemet reagerer med å lage antistoffer, som bekjemper sykdommen, og hukommelsesceller, som husker den til neste gang.
Andre immunreaksjon
Hvis kroppen møter den samme sykdommen igjen, gjenkjenner immunsystemet den med en gang og produserer antistoffer som bekjemper den.
Dyremodeller skal gi svar
For å lære mer om koronaviruset må forskerne ha store nok mengder av det, så det er mulig å teste viruset på ulike måter. Deretter må forskere utvikle en biologisk modell, en såkalt dyremodell, som kan avsløre hvordan viruset oppfører seg i kroppen – fra smitte til utbrudd.
Her brukes utvalgte dyr som har visse fysiologiske likheter med mennesket, for eksempel griser og mus. Denne prosessen kan være kompleks og ta lang tid, men forskere har den fordelen at nye koronaviruset deler 80-90 prosent av den genetiske informasjonen med SARS.
Det er mulig at de dyremodellene som ble brukt til å forske på SARS, også kan brukes til å forske på det nye koronaviruset.
Med resultatene fra dyremodellen kan en vaksine begynne å ta form. Når en potensiell vaksine er på plass, må den gjennomgå dyreforsøk. Forskere sikrer at vaksinen gjør det den skal, og ikke gjør skade ved for eksempel å bryte ned levende vev.
I begynnelsen av februar bekreftet forskere ved Imperial College i England at de har begynt å teste sin vaksine på mus. Andre institutter har også meldt at de nå tester vaksiner på dyr.
Hvis vaksinen gjennomgår dyreforsøkene uten problemer, går de over til kliniske forsøk på mennesker. Disse forsøkene er delt i flere faser, og hver av dem kan ta flere måneder å gjennomføre.
I midten av mars annonserte den amerikanske helseorganisasjonen The National Institute of Health at de har utviklet en potensiell vaksine sammen med bioteknologibedriften Moderna. Vaksinen har bare blitt testet i en kort periode på mus, og i denne måneden vil det innledes forsøk på mennesker..
Den amerikanske farmasøytiske bedriften Inovio Pharmaceuticals og den kinesiske bioteknologibedriften Beijing Advaccine Biotechnology begynner også å teste vaksinen sin på mennesker i april.
Hvis vaksinene kan passere de kliniske forsøkene uten problemer, sendes den videre til legemiddelmyndighetene for den endelige godkjenningen.
Legemiddelmyndighet trår gasspedalen i bunn
I Europa er det Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) som evaluerer og godkjenner nye medisiner og vaksiner.
Det tar normalt opptil 210 dager få medisiner godkjent av EMA, men i akutte situasjoner kan prosessen ta 70 dager, ved bruk av en spesiell nødprosedyre. Da sender vaksinebedriften løpende dataene til vurdering i stedet for å sende alt sammen samlet til slutt.
I begynnelsen av februar aktiverte EMA nødprosedyren mot det nye koronaviruset. Prosedyren har tidligere blitt brukt til svineinfluensaen H1N1, og den var også satt i verk da ebola herjet i 2014.
Når legemiddelmyndighetene har godkjent en vaksine, rettes oppmerksomheten til slutt mot produksjon av vaksinen. Det er nemlig viktig å finne en produksjonsmodell som tillater effektiv og billig masseproduksjon.
Mutasjoner kan ødelegge for vaksine
Det nye koronaviruset har allerede mutert – da det hoppet fra dyr til mennesker og deretter begynte å smitte mellom mennesker. Det er derfor en stor fare for at viruset vil mutere igjen, noe som kan være et problem for vaksineutviklingen.
Mutasjonen kan nemlig innebære at viruset forgreiner seg i ulike varianter, akkurat som influensaen. Det kan også innebære at virusets egenskaper styrkes eller svekkes. Mutasjoner kan raskt gjøre en potensiell vaksine ubrukelig, siden virusets genetiske informasjon endres.
Derfor er utvikling av en vaksine også en kamp mot klokken, der forskere hele tiden må være forberedt på å sale om hvis viruset utvikler seg. De siste testene viser imidlertid at det nye koronaviruset så langt har vært relativt stabilt.