De fleste opplever nærmest ingen symptomer og bare kronisk syke og pensjonister dør av å bli smittet. Slik har fortellingen om koronavirus i grove trekk vært hittil.
Dødeligheten er ganske riktig høyest blant eldre og folk med kroniske sykdommer, det vil si de innen fem år tidligere har blitt innlagt med for eksempel diabetes, kreft, lunge- eller hjertekarsykdom.
Men statistikkene viser samtidig at omkring en av fem av de innlagte i Norden er under 50 år.
I Danmark betyr det for eksempel ifølge en oversikt at 10–16 prosent av de 30-49-åringer som er bekreftet smittet med koronavirus, blir innlagt. Og to av tre av pasientene i denne gruppen feiler ingenting fra før.
Fokus var rettet mot eldre
Tallene stemmer noenlunde overens med de første spede oversiktene fra USA, der ca. hver femte innlagte er mellom 20 og 44.
World Health Organization til unge: Dere er ikke uovervinnelige
Forklaringen på den oversette pasientgruppen kan være at de første tallene fra for eksempel det hard prøvete Italia fokuserte på den høye gjennomsnittsalderen på 81 år hos pandemiens dødsofre. Minst like viktig er det imidlertid at vel en fjerdedel av de innlagte i Italia ifølge en oversikt er under 50.
At den yngre befolkningsgruppen er så hardt rammet, kan skyldes en rekke faktorer. For eksempel kan helsemyndigheter ha fokusert på å skjerme den eldre befolkningen, mens smitten har hatt fritt spillerom blant yngre borgere.
Se tusenvis av unge amerikanere feste under Spring Break i Miami:
Genfeil kan åpne virusmotorvei
Hvorfor yngre og ellers friske personer blir så syke at de har behov for intensivbehandling, er fortsatt uklart.
Ifølge et intervju med Christian Wejse, avdelingslegen og forsker i infeksjonssykdommer ved Aarhus Universitet, kan en del av forklaringen være mengden av viruspartikler en pasient blir smittet med.
Hvis en person puster inn viruspartikler en hel kveld, kan det kanskje gi et mer alvorlig sykdomsforløp enn hvis én partikkel overføres via en overflate i for eksempel supermarkedet.
En annen forklaring kan være at om lag en prosent av befolkningen ifølge en vitenskapelig artikkel har genetisk bestemte hull i immunforsvaret, som gjør at viruspartiklene blir oppdaget for sent.
Alternativt kan genfeilen lede til et hyperaktivt immunforsvar som slår ned på celler som ikke er syke. Reaksjonen fører til pustebesvær på en lignende måte som COVID-19.