Mand spiser burger

Ultraprosessert mat er mye farligere enn vi trodde

Risikoen ved å innta ultraprosessert mat kan være mye høyere enn vi trodde, viser flere nye studier.

Risikoen ved å innta ultraprosessert mat kan være mye høyere enn vi trodde, viser flere nye studier.

Shutterstock

De finnes overalt og kan være en enkel og rask løsning i en travel hverdag.

Forbruket av ultrabearbeidet mat er i vekst. Og tall fra Norge, USA og flere europeiske land viser at de noen steder står for nesten halvparten av den maten vi kjøper.

Men konsekvensene kan være større enn vi tror. Det viser flere nyere studier der forskere har funnet en sammenheng mellom bearbeidet mat og en økt risiko for for eksempel demens, tidlig død og kreft.

Lavt næringsinnhold forklarer ikke alt

Typiske eksempler på ultraprosessert mat er brus, ferdigmat, potetgull og kjeks. Men også langtidsholdbare brødprodukter, ferdiglagde desserter, visse pølser og mange frokostprodukter.

Hva er ultraprosessert mat?

Det finnes fire kategorier for hvor bearbeidet en matvare er.

Den første kategorien er for matvarer som bare i mindre omfang er bearbeidet. For eksempel frukt og grønnsaker, bønner, nøtter, korn, egg, melk, fisk, kjøtt, frossen frukt og grønt, pasteurisert melk, fruktjuice uten tilsetningsstoffer, yoghurt naturell og krydder.

Den andre kategorien er bearbeidede ingredienser som olje, smør, eddik, sukker og salt.

Den tredje kategorien er en blanding av første og andre kategori. For eksempel røkt eller krydret kjøtt, ost, brød, saltede eller kandiserte nøtter, øl og vin. Bearbeidingen gjøres vanligvis for å forlenge holdbarheten på matvaren.

Den siste kategorien er ultraprosesserte matvarer som brød med tilsetningsstoffer, ferdigretter, søte frokostprodukter, brus og pålegg (både kjøttpålegg og de kjøttfrie alternativene).

Felles for mange av produktene er at de inneholder tilsetningsstoffer som for eksempel smaksforsterkere, konserveringsmidler og kunstige fargestoffer.

Dessuten gjennomgår de en rekke industrielle trinn som ødelegger den naturlige strukturen i ingrediensene og fjerner viktige næringsstoffer, for eksempel vitaminer og fibre.

Og det kan ha stor betydning for helsen vår – på flere måter enn man kanskje tror. For eksempel viser to nyere studier at det lave næringsinnholdet ikke er nok til å forklare hvorfor matvarene er så usunne.

Høyere risiko for visse typer kreft

I den første studien så forskerne på 22 895 voksne italienere og oppdaget at de som inntok flest ultraprosesserte matvarer, også hadde en høyere risiko for å få hjertesykdommer og dø tidlig av en hvilken som helst årsak.

I den andre studien konkluderte forskere ved universitetene Harvard og Tufts at menn med et stort inntak av ultraprosesserte matvarer har 29 prosent høyere risiko for kreft i tykktarmen og endetarmen.

Interessant nok var risikoen fortsatt høy for både tidlig død og kreft selv om forskerne tok høyde for mangelen på næringsstoffer. Det er altså ikke nok å bare tilføre næringsrike matvarer til kostholdet sitt.

I en tredje studie så forskere nærmere på 72 083 voksne i en stor engelsk biobank og oppdaget en mulig sammenheng mellom en økt risiko for demens og ultraprosesserte matvarer. Du kan lese mer om studien her.

Årsaken til den økte risikoen for demens, tidlig død og kreft er ikke fullt ut kjent. Men i den italienske studien fant forskerne et økt antall hvite blodlegemer hos de personene som spiste mye ultraprosessert mat.

Og det kan være et tegn på kronisk inflammasjon i kroppen, noe som kan medføre vevsskader og øke risikoen for en rekke kroniske sykdommer.