Mand måler græs OCD

Tvangstanker tar hjernen som gissel

De fleste har prøvd å unngå strekene på fortauet som barn. For noen få mennesker utvikler slike tvangstanker seg senere til OCD. Nå forsøker forskerne å komme den psykiske lidelsen til livs med kunstig intelligens og støt i hjernen.

De fleste har prøvd å unngå strekene på fortauet som barn. For noen få mennesker utvikler slike tvangstanker seg senere til OCD. Nå forsøker forskerne å komme den psykiske lidelsen til livs med kunstig intelligens og støt i hjernen.

Shutterstock

Så lenge den 28 år gamle britiske journalisten og forfatteren Lily Bailey kan huske, har det eksistert to stemmer i hodet hennes: Lilys egen indre stemme og en ubehagelig insisterende røst hun har døpt «Henne».

Det er ikke morsom å dele hjerne med «henne». Som en sint sersjant på en militær treningsleir langer hun ut ordrer til enhver tid. Mens lillesøsteren Ella sov, ropte stemmen:

«Tell hjerteslagene hennes, ellers dør hun!»

Da hun ble tenåring, fikk den ubehagelige stemmen enda mer kontroll over Lilys tankevirksomhet.

Lily Bailey utga i 2016 sin selvbiografiske bok, «Because We Are Bad: OCD and a Girl Lost in Thought» som skildrer en livslang kamp med lidelsen OCD.

© Mauro Grigollo

Som hun avslørte i et intervju med den britiske avisen The Guardian i 2016:

«Jeg fikk merkelige tanker om at jeg kunne gi folk indre blødninger ved å berøre dem eller drepe noen ved bare å tenke på dem.»

Bailey lider av OCD (også kalt tvangslidelse) som er en av de mest vanlige mentale lidelsene i verden.

I dag er det bare mulig å dempe symptomene gjennom atferdsterapi og antidepressive medisiner i form av såkalte SSRI-preparater.

Men nå skal kunstig intelligens og små støt i hjernen forsøke å jage vekk tvangstankene.

Tvangstanker biter seg fast i hjernen

Mange av oss har hatt merkelige tvangstanker som barn.

Ikke tråkk på strekene! Sjekk at lyset er skrudd av! Tell alle lyktestolpene på vei til skolen!

For de fleste utvikler det seg heldigvis ikke til et problem.

Som voksne lærer vi å riste av oss innskytelsene og gi hjernen plass til å planlegge middagsmaten eller dagens arbeidsoppgaver.

Men for 1–2 prosent av verdens befolkning biter tvangstankene seg fast i hjernen og utvikler seg til OCD.

OCD graf

OCD er nærmest ikke-eksisterende i barndommen, men når puberteten setter inn, vokser andelen av personer med lidelsen.

© Lotte Fredslund

Forkortelsen står for obsessive-compulsive disorder – altså obsessiv-kompulsiv tilstand.

Sykdommen manifesterer seg som tvangstanker og tvangshandlinger som kan overta kontrollen over pasientens liv i ekstrem grad.

Tvangstanker handler typisk om frykt for smitte og en sykelig trang til å skape orden og symmetri.

Tvangshandlinger omfatter ofte vaskeritualer, kontrollritualer og gjentakelsesritualer.

Tvangstankene gjør altså at pasienten for eksempel vasker hendene igjen og igjen eller sjekker at døren er låst i en endeløs loop av gjentakelser.

«Jeg fikk merkelige tanker om at jeg kunne gi folk indre blødninger ved å berøre dem eller drepe noen ved bare å tenke på dem.» Lily Bailey, forfatter av boken «Because We Are Bad: OCD and a Girl Lost in Thought»

De fleste mentale lidelser rammer kjønnene ulikt, men OCD diskriminerer ikke.

Omtrent like mange kvinner og menn lider av OCD. Dessuten fordeler sykdommen seg jevnt mellom ulike sosiale lag og opptrer med samme hyppighet på tvers av rike og fattige land.

De første symptomene på OCD viser seg vanligvis tidlig i puberteten, og for de fleste er den psykiatriske lidelsen langvarig og ofte permanent.

Mand rengøring OCD
© Shutterstock

OCD tvinger fram bestemte handlinger

Tvangstanker og tvangshandlinger på grunn av OCD er som regel meningsløse, men ender med å prege hele livet til pasienten. Her er fire av de hyppigste tvangshandlingene.

Kvinde OCD ordenssans
© Shutterstock

1. Sykelig ordenssans

Frykten for rot skaper en trang til å ordne, sortere og plassere ting på snorrette rader eller i spesielle mønstre. Pasienten føler seg ofte tvunget til å telle ting eller gjenta spesielle handlinger eller setninger igjen og igjen.

OCD vaske hænder
© Shutterstock

2. Vaskemani

Frykten for smitte med bakterier skaper en overdreven trang til å vaske hendene igjen og igjen og gjøre rent i timevis. Det kan bli så ille at det kan være nesten umulig å forlate hjemmet.

OCD samlermani
© Shutterstock

3. Samlemani

Frykten for å kaste noe man kanskje får bruk for senere, skaper en trang til å hamstre eller lagre ting. Noen personer utvikler en samlemani som overtar hele livet.

OCD forhindre ulykker
© Shutterstock

4. Sjekkeatferd

Frykten for å for eksempel forlate kjøkkenet med kokeplaten på får folk med OCD til å sjekke igjen og igjen før de forlater hjemmet. Disse irrasjonelle ritualene kan fortsette i timevis.

Da koronapandemien raste, blusset forekomsten av OCD opp, ifølge flere forskere. Stigningen var spesielt drevet av angsten for å bli smittet.

Eksplosjonen av OCD-tilfeller har imidlertid vist seg å være en overdrivelse – i hvert fall hvis man skal tro en studie fra 2022 utgitt av Københavns Universitet.

En gjennomgang av forskningen på området avslørte nemlig at covid-19 ikke førte til en stigning i antallet pasienter med OCD.

Til gjengjeld opplevde opp mot 40 prosent av pasienter som allerede led av OCD, en forverring av symptomene sine under pandemien.

OCD sitter i genene

Stress og traumer som en plutselig pandemi kan medføre, er ifølge forskere ikke i seg selv nok til å forårsake OCD.

For å få sykdommen må man være disponert for den – enten genetisk eller på grunn av unormale endringer i hjernen.

I en oversiktsartikkel fra 2021 påpeker forskere fra blant annet Danmark og Sverige at risikoen for å få OCD er 4–20 ganger høyere hvis andre familiemedlemmer også har sykdommen.

Hjerneskanninger viser dessuten at OCD ofte er forbundet med ganske bestemte endringer i flere av de kretsløpene som sender nervesignaler gjennom hjernen.

Denne kunnskapen om hvor OCD har sitt opphav i hjernen, har ført forskerne på sporet av en helt ny form for behandling.

I desember 2021 offentliggjorde amerikanske forskere resultatene av et forsøk der fem pasienter med veldig alvorlig OCD fikk operert inn elektroder i hjernen.

Elektrodene var forbundet til en liten datamaskin som pasientene bar i lommen. Datamaskinen registrerte hjerneaktiviteten i ulike nettverk.

Samtidig sørget en app på pasientenes mobiltelefon for at de fortløpende kunne beskrive sine tvangstanker eller tvangshandlinger.

Gjennom flere måneder samlet forskerne som står bak forsøket inn mer enn 1000 timers data over hjerneaktivitet og tilhørende symptomer hos de fem OCD-pasientene.

Datamaskinen brukte de innsamlede dataene til å finne mønstre i hjernens nervesignaler når pasientene for eksempel vasket hendene igjen og igjen.

Dermed lærte ikke forskerne bare hvordan tvangshandlinger manifesterer seg fysisk i hjernen. De kunne også bruke den nye kunnskapen til å forhindre at de oppsto.

OCD hjerne illustration elektroder

Ved å sende små elektriske støt gjennom spesielle deler av hjernen via små elektroder (lilla streker) har forskere klart å redusere symptomene på OCD betydelig.

© Shutterstock

Datamaskinen regnet seg nemlig fram til hvilke elektriske impulser den skulle sende tilbake til hjernen for å nøytralisere de nervesignalene som var årsaken til tvangshandlingene.

Og når datamaskinen deretter begynte å stimulere hjernen med de elektriske impulsene, fikk det nesten øyeblikkelig en merkbar effekt.

Trangen til å utføre tvangshandlingene ble mindre, og pasienten merket en behagelig følelse av glede og ro.

Terapi tar av brodden OCD

Behandling med de avanserte elektrodene er fortsatt på forsøksstadiet, og de vil bare bli tilbudt de pasientene som er hardest rammet av OCD.

Pasienter med mildere symptomer har heldigvis allerede nå mulighet for å få hjelp hos legen – for eksempel i form av medisiner og kognitiv terapi.

Dessverre er det ingen garanti for å bli kurert, og symptomene vender tilbake hos 25–40 prosent av pasientene, mens 10 prosent av dem ikke får noen nytte av behandlingen.

40 prosent av personer som allerede led av OCD, fikk forverrede symptomer under koronapandemien.

De beste resultatene oppnår man med en form for terapi som kalles eksponering og responsforebyggelse, ERP (exposure and response (ritual) prevention).

Grunntanken er at terapeuten utsetter pasientene for de stimuliene som de selv mener kan være skadelige, og samtidig forhindrer dem i å utføre tvangshandlingene sine.

Det kan for eksempel være å vise dem et strykejern og deretter nekte dem å sjekke om det er skrudd på – eller å utsette dem for en skitten håndvask uten å gi dem lov til å skure den.

Dermed lærer pasientene etter hvert at det ikke skjer noen skade ved å overse de irrasjonelle tvangstankene og tvangshandlingene, og at frykten er ubegrunnet.

Video: «Jeg følte meg som en helt annen art»

For den britiske journalisten og forfatteren Lily Bailey ble nettopp ERP-terapi en redningsplanke når hjernen hennes ble oversvømt av tvangstanker.

Etter at hun hadde holdt lidelsen hemmelig for omverdenen, ble den i tenårene så voldsom at hun henvendte seg til en psykiater som 16-åring og fikk den nødvendige hjelpen.

ERP-terapien hjalp Bailey til å overhøre ordrene fra sitt OCD-alter-ego.

Men det krever fortsatt stor overvinnelse å overhøre den andre stemmen i hodet.

«Det er som å hoppe ut fra en klippe. Det er uhyggelig å sitte med alle disse tankene uten å gi dem oppmerksomhet», uttalte hun om ERP-terapiformen til BBC i 2017.

«Men over tid har jeg lært at det gjør alt sammen mye verre når jeg lar meg styre.»