Allerede etter tre måneder finnes det lovende vaksiner, legemidler og serumer som kanskje kan komme til å bremse den pandemiske sykdommen Covid-19. Flere av disse blir allerede testet på mennesker – med ulike resultater.
Konkurransen er stor
Hundrevis av legemiddelfirmaer, sammenslutninger av universiteter og laboratorier deltar nemlig i kappløpet om å komme først med effektiv behandling. Det er faktisk så mange at det er vanskelig å holde orden på.
Derfor får du denne oversikten over de mest lovende vaksinene, serumene og medisinene. Oversikten beskriver hvor langt forskerne har kommet – og gir et forsiktig anslag for når de ulike medisinene kan være klare til bruk.
Vaksinen vi alle venter på
I slutten av januar klarte forskere fra Melbourne Universitet og Royal Melbourne Hospital i Australia å få virus fra en pasient til å formere seg i en spesiell kultur. Resultatet kan gi avgjørende innsikt i hvordan en korona-vaksine kan produseres.
Legemiddel- og biotech-selskapene Inovio Pharmaceuticals og Moderna er begge i den første av i alt tre kliniske faser. Det innebærer at vaksinene nå testes på mennesker.
Moderna: Den første personen fikk en vaksine 16. mars. Og nå deltar 45 sunne og friske menn og kvinner i den første kliniske testen som skal avgjøre om personer blir syke eller får bivirkninger av vaksinen.
RNA-vaksinen mRNA1273 får kroppen til å produsere et stabilt protein som ligner det som finnes på koronaviruset – det såkalte spikeproteinet. Håpet er at kroppen deretter vil utvikle antistoffer som går til motangrep det øyeblikket kroppen blir smittet med SARS-Cov-2.
Testvaksinens første fase varer fram i juni 2021, og andre fase vil begynne høsten 2020.
Slik virker en vaksine
Første immunreaksjon
Vaksiner består av døde eller levende deler av virus eller bakterier. Immunsystemet reagerer med å lage antistoffer, som bekjemper sykdommen, og hukommelsesceller, som husker den til neste gang.
Andre immunreaksjon
Hvis kroppen møter den samme sykdommen igjen, gjenkjenner immunsystemet den med en gang og produserer antistoffer som bekjemper den.
Inovio Pharmaceuticals: Den første pasienten mottok en vaksine 6. april. Nå får ytterligere 30 det lille prikket fra DNA-vaksinen.
Vaksinen INO-4800 er basert på immunterapi. Vaksinen inneholder optimerte DNA-plasmider som trenger inn i kroppen når kroppens celler blir utsatt for et kort elektrisk støt fra Inovios håndholdte apparat, Cellectra.
Når plasmidene er inne i cellene, vil de få kroppen til å produsere T-celler og antistoffer som går målrettet etter koronaviruset hvis man blir smittet.
Inovio forventer å presentere resultatene sine høsten 2020. De vil på slutten av 2020 masseprodusere 1 million vaksiner til videre kliniske tester og «nødssituasjoner», som det heter i en pressemelding.
Ebola- og malariamedisiner
Blant antivirale midler som gis oralt til Covid-19-pasienter, finner vi remdesivir, produsert av bedriften Gilead, og klorokin/hydroksyklorikin som utvikles av flere bedrifter, veldig utbredt.
Midlene kan ikke bekjempe viruset – eller gjøre oss immune. Men de kan kanskje dempe symptomene hos smittede personer, og pasienter mottar allerede disse midlene.
Klorokin/hydroksyklorikin er stoffer som opprinnelig er utviklet til malariapasienter. I USA og Frankrike satser man hardt på nettopp denne typen medisiner.
Nå viser det seg at hydroksyklorikin ikke forkorter innleggelsesperioden hos Covid-19-pasienter. Det fremgår av en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Medical Association.
Studien er basert på 1438 pasienter og ble foretatt mellom 15. og 28. mars i New York.
Remdesivir har lenge blitt brukt til ebolapasienter. Og ifølge WHO er remdesivir det eneste middelet som har en dokumentert virkning på Covid-19-pasienter.
Det antivirale legemiddelet Remdisivir kan forkorte sykdomsperioden for COVID-19-pasienter fra 15 til 11 dager – noe som svarer til 31 prosent – og reduserer dødeligheten for de behandlede forsøkspersonene fra 11,6 til 8 prosent.
Det viser de foreløpige resultatene fra et forsøk som fortsatt ikke er avsluttet og fagfellevurdert. Forskningen skjer i regi av amerikanske myndigheter.
Passiv immunisering og serumer
Til slutt har vi diverse serumer. Her gir man antistoffer fra personer som har hatt Covid-19 til personer som fortsatt ikke har hatt sykdommen – eller er syke – slik at de blir midlertidig immune.
Flere forskere undersøker denne metoden, som heter passiv immunisering. Og de kliniske testene er i gang.
I Storbritannia har mer enn 600 pasienter deltatt i den passive immunterapien – med gode resultater.