Allerede etter tre måneder finnes det lovende vaksiner, legemidler og serumer som kanskje kan komme til å bremse den pandemiske sykdommen Covid-19. Flere av disse blir allerede testet på mennesker – med ulike resultater.
Konkurransen er stor
Hundrevis av legemiddelfirmaer, sammenslutninger av universiteter og laboratorier deltar nemlig i kappløpet om å komme først med effektiv behandling. Det er faktisk så mange at det er vanskelig å holde orden på.
Derfor får du denne oversikten over de mest lovende vaksinene, serumene og medisinene. Oversikten beskriver hvor langt forskerne har kommet – og gir et forsiktig anslag for når de ulike medisinene kan være klare til bruk.
Vaksinen vi alle venter på
I slutten av januar klarte forskere fra Melbourne Universitet og Royal Melbourne Hospital i Australia å få virus fra en pasient til å formere seg i en spesiell kultur. Resultatet kan gi avgjørende innsikt i hvordan en korona-vaksine kan produseres.
Legemiddel- og biotech-selskapene Inovio Pharmaceuticals og Moderna er begge i den første av i alt tre kliniske faser. Det innebærer at vaksinene nå testes på mennesker.
Moderna: Den første personen fikk en vaksine 16. mars. Og nå deltar 45 sunne og friske menn og kvinner i den første kliniske testen som skal avgjøre om personer blir syke eller får bivirkninger av vaksinen.
RNA-vaksinen mRNA1273 får kroppen til å produsere et stabilt protein som ligner det som finnes på koronaviruset – det såkalte spikeproteinet. Håpet er at kroppen deretter vil utvikle antistoffer som går til motangrep det øyeblikket kroppen blir smittet med SARS-Cov-2.
Testvaksinens første fase varer fram i juni 2021, og andre fase vil begynne høsten 2020.
Inovio Pharmaceuticals: Den første pasienten mottok en vaksine 6. april. Nå får ytterligere 30 det lille prikket fra DNA-vaksinen.
Vaksinen INO-4800 er basert på immunterapi. Vaksinen inneholder optimerte DNA-plasmider som trenger inn i kroppen når kroppens celler blir utsatt for et kort elektrisk støt fra Inovios håndholdte apparat, Cellectra.
Når plasmidene er inne i cellene, vil de få kroppen til å produsere T-celler og antistoffer som går målrettet etter koronaviruset hvis man blir smittet.
Inovio forventer å presentere resultatene sine høsten 2020. De vil på slutten av 2020 masseprodusere 1 million vaksiner til videre kliniske tester og «nødssituasjoner», som det heter i en pressemelding.
Ebola- og malariamedisiner
Blant antivirale midler som gis oralt til Covid-19-pasienter, finner vi remdesivir, produsert av bedriften Gilead, og klorokin/hydroksyklorikin som utvikles av flere bedrifter, veldig utbredt.
Midlene kan ikke bekjempe viruset – eller gjøre oss immune. Men de kan kanskje dempe symptomene hos smittede personer, og pasienter mottar allerede disse midlene.
Klorokin/hydroksyklorikin er stoffer som opprinnelig er utviklet til malariapasienter. I USA og Frankrike satser man hardt på nettopp denne typen medisiner.
Nå viser det seg at hydroksyklorikin ikke forkorter innleggelsesperioden hos Covid-19-pasienter. Det fremgår av en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Medical Association.
Studien er basert på 1438 pasienter og ble foretatt mellom 15. og 28. mars i New York.
Remdesivir har lenge blitt brukt til ebolapasienter. Og ifølge WHO er remdesivir det eneste middelet som har en dokumentert virkning på Covid-19-pasienter.
Det antivirale legemiddelet Remdisivir kan forkorte sykdomsperioden for COVID-19-pasienter fra 15 til 11 dager – noe som svarer til 31 prosent – og reduserer dødeligheten for de behandlede forsøkspersonene fra 11,6 til 8 prosent.
Det viser de foreløpige resultatene fra et forsøk som fortsatt ikke er avsluttet og fagfellevurdert. Forskningen skjer i regi av amerikanske myndigheter.
Passiv immunisering og serumer
Til slutt har vi diverse serumer. Her gir man antistoffer fra personer som har hatt Covid-19 til personer som fortsatt ikke har hatt sykdommen – eller er syke – slik at de blir midlertidig immune.
Flere forskere undersøker denne metoden, som heter passiv immunisering. Og de kliniske testene er i gang.
I Storbritannia har mer enn 600 pasienter deltatt i den passive immunterapien – med gode resultater.
