AKG/Ritzau Scanpix
Røde korsmedarbeidere transporterer ofre for spanskesyken

Til kamp mot det dødelige viruset – med 102 års mellomrom

Stengte skoler, forbud mot å møtes, ingen tett kontakt. Høres det kjent ut? De samme forbudene som skal bremse koronavirusets herjing, ble også brukt i 1918, da spanskesyken brøt ut. Den gang mistet 50–100 millioner mennesker livet under en av de verste pandemiene i menneskets historie. I dag sikrer lynrask kommunikasjon og moderne legevitenskap at koronaviruset møter en mye mer kampklar motstander.

Sykehuset i Kansas i USA har 2000 plasser, men på denne dagen ligger 8000 febersyke pasienter skulder ved skulder og gisper etter pusten.

Som tusenvis av andre er de rammet av det globale viruset, og legene aner ikke sin arme råd. Mens pasientene dør, kan de bare forsøke å lindre lidelsene hos resten.

Pandemien er på toppen, og året er 1918.

Nødsykehus under spanskesyken i 1918

Et nødsykehus i Camp Funston i Kansas under utbruddet av spanskesyken i 1918.

© US Army

I de mer enn 100 årene som er gått siden 1918, har kloden blitt forskånet for en dødelig pandemi.

Den gangen døde den såkalte spanskesyken ut av seg selv etter å ha drept opp mot fem prosent av klodens befolkning. Men i 2019 ble spiren lagt til en ny grusom pandemi, som nå lammer hele verden.

I dag kan virus spres lynraskt med fly og ramme jordens 550 millionbyer på få uker.

Med samme dødelighet som spanskesyken ville koronavirus koste flere hundre millioner menneskeliv. Men så galt går det ikke.

Det nye koronaviruset og spanskesyken utvikler seg nemlig helt annerledes, og viktigst av alt: Menneskeheten er i dag en mye mer potent motstander.

100 års legevitenskap og moderne teknologi har gjort oss klare til å ta opp kampen mot selv det mest ondskapsfulle og dødelige virus.

Spanskesyken vs. koronavirus (SARS-COV-2)

Mikroskopi av spanskesyken
© Jim Gathany/CDC

Spanskesyken (H1N1)

  • Navn: Spanskesyken er navngitt etter det landet der avisene først omtalte sykdommen. Betegnelsen H1N1 indikerer virusets trekk, for eksempel spesiell proteiner på virusets ytre skal.
  • Opprinnelse: Kanskje en militærleir i Kansas i USA.
  • Virustype: Influensavirus
  • Hardest rammet: Unge voksne.
  • Antall smittede: Anslått 500 millioner
  • Antall døde: 50–100 millioner
  • Dødelighet: Om lag 10 prosent
  • Primære smitteveier: Dråper fra hoste, nys og lignende.
  • Medisinsk kunnskap: Legene kjente ikke den presise årsaken.
  • Varsling: Aviser bringer råd og veiledning til leserne sine.
Mikroskopi av det nye koronaviruset
© NIAID

Koronavirus (SARS-COV-2)

  • Navn: Forkortelse for Severe acute respiratory syndrome coronavirus. Et annet lignende koronavirus, SARS, fikk navnet SARS-COV i 2003. Derfor inngår det et to-tall i navnet på det nye koronavirusets. Den sykdommen som koronavirus gir opphav til, COVID-19, er en forkortelse for Coronavirus disease 2019.
  • Opprinnelse: Oppstått på Huanan-markedet i den kinesiske millionbyen Wuhan.
  • Virustype: Coronavirus
  • Hardest rammet: Eldre mennesker.
  • Antall smittet: 50+ millioner er smittet (18. november 2020). Se det oppdaterte tallet her.
  • Antall døde: 1,3 millioner er døde (18. november 2020) Se det oppdaterte tallet her.
  • Dødelighet: om lag 3–4 prosent.
  • Primære smitteveier: Dråper fra hoste, nys og lignende.
  • Medisinsk kunnskap: Forskere har kartlagt viruset, og den kunnskapen brukes nå til å utvikle medisiner og vaksine.
  • Varsling: Myndigheter kan advare borgerne direkte gjennom TV og internett.

Spanskesyken, 1918

I midten av juli publiserer avisen Times of India en advarsel: «Sykdommen spres hovedsakelig gjennom infisert sekret fra nese og munn. For å unngå smitte bør man holde seg unna steder med mange mennesker, som for eksempel markeder, teatre og overfylte jernbanevogner. Den beste kuren er å gå til sengs og ikke bekymre seg».

Nyttige anvisninger for Indias britiske overklasse.

Men ubrukelig for millioner av indere i landets kaotiske storbyer.

De er tvunget til å sove og arbeide tett, og de kan ikke ta en eneste fridag. Og ikke lese avisen.

Politifolk patruljerte gatene med munnbind under spanskesyken i 1918

Politistyrker med masker patruljerer gatene under virusutbruddet i USA i 1918. Befolkningen ble oppfordret til å holde seg innendørs og unngå tett befolkede områder, på samme måte som myndighetene gjør i dag.

© National Archives/ Science Photo Library

Virusspredningen er på dette tidspunktet bare noen måneder gammel. Den første smittede menes å være Albert Gitchell, som var kokk på en kaserne i Kansas i USA, og som ble syk i mars.

Fra amerikanske militærleirer sprer smitten seg raskt til Europa og resten av verden. Første verdenskrig raser, og selv om smittebærere må reise med dampskip og tog, når spanskesyken verden rundt i løpet av våren.

I de første månedene ser myndighetene passivt på, og avisene følger opp. Verden har overlevd flere andre dødelige epidemier, og troen på at vi nok skal klare den, er stor.

Leger som foreslår å avlyse sammenkomster og nyse i hånden i stedet ut i det fri, blir hånet og latterliggjort, men etter hvert som tusener og igjen tusener dør, går alvoret opp for alle.

Og det er fortsatt sommer. Influensa rammer normalt først i løpet av høsten.

Hva som er den egentlige årsaken, vet ingen.

Er det et biologisk våpen tyskerne har funnet opp? Stammer det fra råtnende lik fra skyttergravene? Eller er forklaringen loppebitt eller skittent vann?

Koronavirus, 2020

Omkring 8. desember 2019 får en håndfull kinesere uforklarlige influensalignende symptomer. De har besøkt fiskemarkedet Huanan, der det i tillegg til fisk også selges «bushmeat» – spesialiteter som for eksempel beltedyr, flaggermus og hulepinnsvin.

Smitten med koronavirus eller Severe Acute Respiratory Syndrome Corona Virus 2 – SARS-CoV-2 – kan spores tilbake til dette markedet i millionbyen Wuhan.

Her har viruset antagelig mutert fra et dyr, og fra dette episenteret har den senere spredt seg til mennesker i hele verden.

I løpet av desember konstaterer leger i Wuhan at flere smittes med «lungebetennelse med ukjent årsak», og før året er omme er flere tusen smittet.

Fiskemarkedet Huanan i Wuhan-provinsen i Kina

Koronaviruset kan spores tilbake til fiskemarkedet Huanan i Wuhan-provinsen i Kina. Forskerne vet fortsatt ikke med sikkerhet hvilket dyr viruset stammer fra. Men flaggermus av arten hesteskonese og skjelldyr er under mistanke. Ifølge en nyere teori kan koronaviruset også være en ny sammensmeltning av virus fra flere dyr.

© Hector RETAMAL/AFP/Ritzau/Scanpix

Nøyaktig som 102 år tidligere nøler myndighetene, slik at viruset får mulighet til å spre seg, men denne gang er legene mye bedre rustet.

Med elektronmikroskoper kan de se viruset, som måler bare en tusendel av et hodehår i diameter, og i løpet av januar 2020 vet virologer verden over akkurat hva slags virus som sprer seg.

Den tilhører gruppen av virus som kalles korona – navngitt etter de blomsterlignende «kronene» av proteiner som sitter på overflaten. Den stammer antagelig fra flaggermus og har de tre egenskapene som kan gjøre den til en verdensomspennende katastrofe:

  • Viruset er veldig smittsomt.
  • Den påfører offeret en alvorlig sykdom.
  • Og den er helt ukjent for det menneskelige immunforsvaret, så alle kan bli rammet og bære smitten videre.

For å unngå at det nye koronaviruset skal drepe millioner, må smitte raskest mulig bremses, slik at forskerne kan vinne tid til å utvikle en vaksine.

Spikeproteiner på overflaten av koronavirus

Overflaten av koronaviruset et dekket med mikroskopiske proteiner som stikker ut - også kaldt spikeproteiner. Det er de som har gitt viruset sitt navn fordi de får omrisset av viruset til å minne lit om en krone - på latinsk corona.

© CDC

Spanskesyken, 1918

Ingen vet at spanskesyken er et virus. De beste optiske mikroskopene kan så vidt se bakterier, men virus er 1000 ganger mindre, og organismer i den størrelsen er umulige å få øye på. Men konsekvensene av å bli smittet, blir raskt klare.

Fra å være helt frisk blir man i løpet av kanskje bare en halv time så syk at man verken kan stå eller gå. Og mens man ligger svekket i ukevis har andre sykdommer fritt spillerom.

Hvis lungebetennelsen rammer, er det ingen behandling, og døden den mest sannsynlige utgangen.

Over sommeren herjer smitten verden over. Deretter er det som om den slipper taket. I august og september er nesten ingen syke, men om høsten går det helt galt.

Mikroskopi av spanskesyken

De beste optiske mikroskopene i 1918 kunne så vidt få øye på en bakterie. Virus, som spanskesyken, er tusen ganger mindre.

© Jim Gathany/CDC

Ingen har det fulle overblikket over hvor mange som smittes og hvor mange som dør, men det er snakk om millioner.

Selv i rike land helsevesenet nokså beskjedent, og i fattige land når ikke advarsler om å forebygge smitte fram før det er for sent.

Folk står sammen for å hjelpe de som blir rammet.

De friske går fra sykeseng til sykeseng for å oppmuntre, uten å ane at de tar smitten med videre – helt de selv blir rammet.

Verst av alt: Smitten rammer dem som burde være sterkest. Unge mennesker på 20–30 år, som ellers aldri er syke, får plutselig feber, dør og etterlater småbarn en uviss skjebne.

Koronavirus, 2020

For å forberede seg på den neste katastrofen, har forskerne gjennom 100 år forsøkt å lære så mye som mulig om pandemien i 1918.

I 1997 klarte den pensjonerte patologen Johan Hultin å grave opp ofre for spanskesyken av permafrosten og ta vevsprøver ved byen Brevig Mission i det vestligste Alaska.

Får år senere hadde biologer kartlagt det gamle viruset i detalj, men det er fortsatt litt av en gåte hvorfor unge, friske mennesker ble så hardt rammet.

En forklaring kan være at sykdommen framkalte en såkalt cytokinstorm. Kroppens immunforsvar går til angrep på det fremmede viruset, akkurat som det skal. Men viruset er så fremmedartet at immunforsvaret vender seg mot pasienten selv. Et sterkt immunforsvar vendes fra å være en styrke til en svakhet.

Patolog graver etter ofre for spanskesyken

I 1997 klarte den pensjonerte patologen Johan Hultin å grave opp ofre for spanskesyken fra permafrosten i det vestligste Alaska. Vevsprøvene brukte han senere om å kartlegge det dødelige viruset.

© Johan Hultin

Det nye koronaviruset ble RNA-sekvensert bare noen få uker etter epidemiens utbrudd, og ingenting tyder på den forårsaker en cytokinstorm.

De fleste smittede er riktignok menn i 40-årsalderen, men blant dødsofrene er eldre mennesker med et svakt immunforsvar, hjerteproblemer eller andre eksisterende sykdommer den største gruppen – akkurat som for en vanlige sesonginfluensa.

Til forskjell fra situasjonen for 102 år kan de sykeste legges inn på moderne sykehus med en god hygiene. Feberen kan dempes med medisiner, de kan få hjelp til å puste av respiratorer, og en eventuell lungebetennelse kan behandles med antibiotika.

Men hvis alle blir rammet samtidig, bryter helsevesenet sammen, og det er ikke senger nok til alle alvorlig syke.

Derfor har det mange steder vært en høy prioritet å bremse smittespredningen, og her har TV og internett avgjørende.

For å ikke overbelaste helsesystemet har myndigheter valgt å forsøke å flate ut smittekurven så mye som mulig.

Det kan bare gjøres ved for eksempel å stenge virksomheter og forby større forsamlinger, og med digitale medier kan det budskapet på få minutter spres til millioner av innbyggere – mye mer effektivt enn hvis notiser i aviser og plakater på torget var eneste kommunikasjonskanal.

At ikke alle etterlever strategien, er imidlertid et problem som ikke er løst.

Spanskesyken, 1918

Etter en horribel høst stilner smitten igjen på slutten av året. Da den vender tilbake i løpet av 1919, smittes langt færre, men på dette tidspunktet er hele landsbyer og mindre øysamfunn også stort sett utslettet av spanskesyken.

I stillehavskolonien som kalles Tysk Samoa, er opp imot hver tredje innbygger tatt av influensaen.

De nordiske landene slipper forholdsvis lett unna, og i Norge dør «bare» omkring 15 000

Noen isolerte øyer unngår sykdommen helt. Amerikansk Samoa – like ved siden av ragnaroket på Tysk Samoa – har for eksempel vært helt lukket av, og ikke en eneste person er konstatert smittet.

I de rammede områdene puster de overlevende etter hvert lettet ut, men etterlates med et kaos.

Millioner av døde forsørgere og foreldreløse barn. En økonomi som ligger i ruiner etter en verdenskrig og en pandemi.

Et samfunn som må bygges opp igjen.

Koronavirus, 2020

Vi har hatt mer enn 100 år til å forberede oss på et globalt angrep fra et smittsomt, alvorlig og ukjent virus.

Akkurat nå står vi midt i krigen, og det er umulig å si hvor mange menneskeliv det nye koronaviruset vil koste.

Før eller siden vil det antagelig dø ut av seg selv. Det er ikke usedvanlig at virus muterer til mindre farlige varianter og mister styrken etter hvert som vertene for den mer potente varianten dør ut.

Legene har naturligvis ikke tenkt å vente på at pandemien bare forsvinner, så forskere verden over arbeider i internasjonale team for å finne en effektiv vaksine raskest mulig. Og vi har allerede to veldig lovende kandidater.

3D-kart over spikeproteinet på koronaviruset
© Jason McLellan/Univ. of Texas at Austin

Koronavirusets overflateprotein og det området av proteinet som binder seg til cellene våre (farget grønt), kan bli et mål for en framtidig vaksine.

  1. november offentliggjorde den amerikanske farmasøytisk bedriften Pfizer og det tyske bioteknologiselskapet BioNTech at vaksinen de har utviklet, beskytter opp mot 90 prosent mot smitte med koronavirus.

Mindre enn en uke senere kom det amerikanske bioteknologifirmaet Moderna med en lignende melding – de har en vaksine med en effektivitet på 95 prosent.

Begge kandidater har avsluttet sine siste kliniske forsøk på mennesker – de såkalte fasen 3-forsøkene. Det er imidlertid fortsatt et stykke på vei før koronaviruset er under kontroll.

  • Alle data fra fase 3-forsøk legges fram
  • Myndighetene skal analysere dataene og godkjenne vaksinene
  • Vaksinene skal produseres og distribueres
  • Effektivitet og eventuelt bivirkninger skal fortsatt følges nøye
  • Koronavirusets mutasjoner må fortsatt overvåkes

Akkurat nå er vi i det mange forskere anser som den andre bølgen, og ifølge modeller kommer vi nok til å leve med koronaviruset fram til sommeren 2021.

Men når koronaviruset en dag er der borte, står vi sterkere enn vi gjorde etter spanskesyken.

Regjeringer har avsatt gigantiske summer til å sikre at verdensøkonomien ikke går i står, selv om den går på tomgang.

Og med den kunnskapen om beredskap og behandling som vi har fra koronapandemien, er vi enda bedre forberedt når et nytt dødelig virus igjen rammer om 12, 60 eller 102 år.