Sykdommen tourettes har tatt sosiale medier med storm.
Videoer med folk som lider av den nevrologiske forstyrrelsen som utløser raske, ufrivillige bevegelser og lyder, har blitt sett 5,6 milliarder ganger på videotjenesten TikTok. Og på YouTube har folk med tourettes faktisk blitt stjerner.
En av dem er den 23 år gamle tyskeren Jan Zimmermann. Videoene på kanalen hans Gewitter Im Kopf, ’Torden i hodet’, har blitt sett mer enn tre hundre millioner ganger siden lanseringen i begynnelsen av 2019.
Video: Tourettes i dyrehagen
Jan Zimmermann (til høyre) lider av Tourettes syndrom og skildrer hverdagen sin på en populær YouTube-kanal med vennen Tim Lehmann (til venstre). I en av de mest populære videoene er tospannets på besøk i en dyrehage, der Zimmermanns mange tics utfolder seg blant de eksotiske dyrene.
Samtidig har antallet henvisninger av særlig unge tenåringsjenter til tourettes-klinikker steget voldsomt i land som USA, Tyskland og Danmark de siste par årene.
Men har YouTube- og TikTok-stjernenes tics i det hele tatt noe med tourettes å gjøre, eller er det egentlig snakk om en ny psykologisk lidelse som «smitter» folk med touretteslignende symptomer gjennom videoer på sosiale medier?
Det forsøker en rekke forskere å finne svar på akkurat nå.
Hjernens kontrollsenter forstyrres
Tourettes rammer omkring 0,5–1 prosent av alle barn i verden. Langt flere opplever imidlertid å ha en periode med tics i barndommen. Forskerne anslår at omkring hvert femte barn lider av tics i større eller mindre grad før de blir tenåringer.
For de fleste går de ufrivillige bevegelsene og lydene imidlertid over av seg selv etter et par måneder, men for folk som tyske Jan Zimmermann biter det seg fast og utvikler seg til Tourettes syndrom og som plager dem i årevis og kanskje gjennom resten av livet.
Dopamin tvinger fram tics
Folk med tourettes eller tics kan ikke kontrollere trangen til å utføre muskelbevegelser fordi det kjemiske signalstoffet dopamin setter hjernens kontroll over musklene delvis ut av spill.

1 Dopamin aktiverer følsomme nerver
Storhjernens basalganglier har blant annet betydning for motorisk kontroll og er særlig følsomme overfor signalstoffet dopamin hos folk med tourettes. Det gjør at flere nervesignaler slipper gjennom til det primære motoriske barkområdet.

2 Bevegelsessenteret kommer ut av kontroll
Det primære motoriske barkområdet aktiverer musklene og sørger vanligvis for å holde spontane bevegelser i ro. Nervesignaler fra basalgangliene svekker imidlertid den funksjonen slik at ukontrollerte nervesignaler finner veien ut til musklene.

3 Hyperaktive nerver utløser tics
De ukontrollerte nervesignalene finner raskt den foretrukne veien gjennom nervesystemet til en eller flere bestemte muskler. Det utløser tics som er de samme fra gang til gang – for eksempel blunking.
Hjerneskanninger og datamodeller over spesifikke områder av hjernen viser at voldsomme og alvorlige tics oppstår når pannelappene i hjernen er svekket.
Pannelappene kontrollerer de viljestyrte bevegelsene våre. Hvis pannelappene ikke fungerer optimalt, kan selv små stigninger av nevrotransmitteren dopamin overstyre hjernens kontrollsenter. Da får kroppens bevegelser frie tøyler, og ufrivillige tics oppstår.
Tenåringer etterligner tics på sosiale medier
I begynnelsen av 2019 rapporterte tourettesklinikker verden over om et voldsomt innrykk av pasienter som hadde blitt henvist av legen sin med alvorlige tics som kunne tyde på tourettes. Det store antallet fikk fagfolkene til å undre seg.
For det første var de aller fleste jenter. Historisk sett rammer tourettes først og fremst gutter.
For det andre var ikke de nye pasientene fem–ti år, som er den typiske alderen for de første symptomene på tourettes. De var derimot tenåringer.
Og for det tredje hadde en stor del av pasientene tics som de hadde sett i videoer på sosiale medier med unge gutter og jenter med Tourettes syndrom.

Antallet pasienter på Tourettes-klinikken i København ble femdoblet i første halvdel av 2021 sammenlignet med året før.
På tourettesklinikken ved Københavns Universitetshospital tok personalet imot fem ganger så mange pasienter som normalt de første sju månedene av 2021.
De fleste nye pasientene var tenåringsjenter, og 27 av de 28 pasientene svarte ja på spørsmålet om de hadde sett tics-videoer på sosiale medier før henvendelsen.
Nevrologene på tourettesklinikken i den danske hovedstaden mente at de nye pasientene led av såkalte funksjonelle tics.
Mens tourettes er en nevrologisk lidelse, er funksjonelle tics en stressrelatert belastningsreaksjon. Lidelsen rammer først og fremst jenter som ofte også er eller har vært plaget av stress, angst eller andre psykiske problemer.

Tics finnes i tre utgaver
Tics viser seg som ufrivillige bevegelser eller lyder som enten kan være enkle eller komplekse. De viser seg vanligvis første gang hos barn på omkring fem år, og symptomene blir mer uttalte fram til 10–12-årsalderen. Deretter avtar de vanligvis.
Psykiateren Kirsten Müller-Vahl ved den medisinske høyskolen i Hannover bruker ikke betegnelsen funksjonelle tics om problemene til de pasientene hun har tatt imot på klinikken de siste par årene. I stedet kaller hun det særegne touretteslignende fenomenet «sosiale medier-indusert masselidelse» eller MSMI.
Müller-Vahl mener at den store økningen i antallet tenåringsjenter med merkverdige tics i land som Tyskland, Danmark, Storbritannia og USA henger sammen med utbredelsen av tourettesvideoer på sosiale medier som TikTok og YouTube.
Det er konklusjonen i den vitenskapelige rapporten som Müller-Vahl og kollegene hennes i Hannover fikk offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Brain Communications i august 2021.
«Det nåværende utbruddet av en ny touretteslignende lidelse spres via sosiale medier og rammer et høyt antall unge mennesker i ulike land.» Kirsten Müller-Vahl, psykiater ved den medisinske høyskolen i Hannover
Forklaringen er ifølge den tyske psykiateren at de unge tenåringsjentene ser mange videoer av folk som har tourettes, og begynner å herme etter stjernenes symptomer.
Og sosiale medier sprer lidelsen med store konsekvenser, skriver Müller-Vahl i rapporten:
«Det nåværende utbruddet av en ny touretteslignende lidelse spres via sosiale medier og rammer et høyt antall unge mennesker i ulike land, noe som får betydning for helsevesenet og samfunnet.»
Kritikere: Rapporten banaliserer lidelsen
Særlig den tyske YouTube-stjernen Jan Zimmermann, som filmer sin tourettes og deler den med millioner av følgere, får en stor del av skylden for økningen i antallet tyske tenåringsjenter med tics.
Siden Jan Zimmermanns videoer eksploderte i popularitet, har Kirsten Müller-Vahl tatt imot en rekke tenåringsjenter som kopierer youtuberens særegne motoriske og vokale tics.
I rapporten beskriver Kirsten Müller-Vahl hvordan tenåringsjentenes tics ofte raskt forsvant igjen når hun fortalte dem at de sannsynligvis ikke led av «ekte» tourettes.
25 prosent av alle barn i verden anslås å lide av ulike tics i større eller mindre grad før de blir tenåringer.
Like etter publiseringen av Kirsten Müller-Vahls oppsiktsvekkende artikkel om det merkverdige fenomenet tok en gruppe internasjonale forskere, leger og pasienter til motmæle.
Høsten 2019 publiserte de et svar på den tyske psykiaterens konklusjoner og anklaget henne blant annet for å avfeie tenåringsjentenes tourettes som «oppmerksomhetssøkende atferd» uten å underbygge det med håndfaste vitenskapelige beviser.
Kritikerne mente at rapporten banaliserte tenåringsjentenes problemer og demoniserte sosiale medier som sprer de populære tourettesvideoene.
Tourettes er grovt underdiagnostisert, skriver kritikerne i svaret, og det er mulig at videoene på sosiale medier faktisk hjelper de unge jentene med å håndtere lidelsen.
Elektriske signaler bremser tics
Tourettes kan ikke kureres, men symptomene kan dempes med terapi og medisin. Det siste medfører imidlertid en lang rekke bivirkninger, og derfor er det også behov for nye behandlingsformer. Og de er underveis.
I 2020 viste en gruppe nevropsykologer ved universitetet i Nottingham at det er mulig å lindre voldsomme tics hos tourettespasienter ved å påvirke hjernens nervesignaler med svake elektriske signaler.
Stimuleringen foregikk ved hjelp av et lite apparat som via elektroder på håndleddet påvirket en bestemt nerve i storhjernen. Når hjernen mottok de elektriske signalene, ble nervecellene i de motoriske sentrene mindre følsomme.
Signalet var så svakt at det ikke påvirket evnen til å utføre bevisste bevegelser, men det var sterkt nok til at ticsene ble holdt igjen når nevropsykologene prøvde ut metoden på pasienter med tourettes.

Forsøk viser at det er mulig å lindre tics ved å påvirke en bestemt nerve i storhjernen med svake elektriske signaler som sendes til hjernen via elektroder på håndleddet.
YouTube-stjernen Jan Zimmermann har visstnok ikke prøvd ut nye behandlingsformer for å bli kvitt lidelsen sin.
Tourettes har blitt god butikk for ham, og via YouTube-kanalen kan følgerne hans blant annet kjøpe T-skjorter og skyggeluer med de mest populære vokale ticsene hans.
Zimmermann sier selv at han først og fremst ønsker å spre kunnskap om lidelsen. I et intervju med det tyske nettstedet bunte.de i 2021 sa han:
«Videoene våre gjør mange flere mennesker oppmerksom på tourettes og gir innsikt i lidelsen på en informativ og humoristisk måte. Det er kritiske røster som angriper meg på nettet, men de gode sidene ved å dele livet mitt med andre veier tyngre enn de dårlige.»
VIDEO: Elektrisk støt stanser voldsomme tics
Den unge mannen i videoen lider av tourettes og har vanligvis mange vokale og motoriske tics i minuttet. Men da nevropsykologer sendte svake elektriske signaler gjennom håndleddene hans og til et bestemt område i storhjernen, stanset de. I det første og siste minuttet av videoen får ikke pasienten behandling. I minutt to og tre blir hjernen fôret med de svake elektriske signalene.