Stress spiser kroppen din fra innsiden

Tilstanden, også kjent som stress, kan oppstå i helt vanlige hverdagssituasjoner – når en ny e-post lander i innboksen, når sjefen puster deg i nakken, eller når kontoen går i minus.

Stress rammer en stor del av befolkningen i mange europeiske land; for eksempel viste en studie fra 2018 at mer enn sytti prosent av voksne i Storbritannia hadde opplevd å være stresset, mens det gjelder 64 prosent av Tysklands voksne befolkning.

For mange er tilstanden midlertidig, men for noen utvikler den seg til kronisk stress – en alvorlig lidelse som kan ramme viktige organer som hjernen og hjertet. Heldigvis kan du oppdage kronisk stress tidlig – og gjøre mye både for å forebygge og bekjempe det.

Kroppen går i alarmberedskap

Kroppens stressreaksjon begynner i det øyeblikket du oppfatter en potensiell fare – uansett om det er en bil på vei mot deg i høy fart eller en uhåndterlig arbeidsoppgave. Først aktiveres hjernens fryktsenter, amygdala, som sender melding videre til kommandosentralen hypotalamus.

Hypotalamus er blant annet ansvarlig for kroppens såkalte autonome nervesystem, som styrer ufrivillige kroppsfunksjoner som blodtrykk, åndedrett og utvidelse av blodårer. Det autonome nervesystemet består av to deler: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.

Det sympatiske nervesystemet er som gasspedalen i en bil og gjør kroppen din klar til kamp. Det parasympatiske er bremsen som får kroppen til å slappe av når faren er overstått.

Stress skyldes høy aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Via nerveforbindelser får systemet blant annet binyrene til å pumpe ut hormonet adrenalin. Det skaper en kjedereaksjon av endringer i kroppen.

Blodet omdirigeres fra huden til viktige indre organer. Pulsen stiger, og åndedrettet blir raskere for å sikre oksygen til muskler og hjerne. Kroppens sukker- og fettdepoter frigjør innhold slik at kroppen er fylt til randen med energi.

Reaksjonen skjer på et øyeblikk, og hele kroppen er i alarmberedskap allerede før hjernen er ferdig med å bearbeide de sanseinntrykkene som startet reaksjonen. Deretter gjør hypotalamus kroppen klar til neste fase. Hjernesenteret øker utskillelsen av stresshormonet kortisol fra binyrene, noe som sørger for at den intense tilstanden blir vedlikeholdt.

Stress oppstår i hverdagen

En av de vanligste årsakene til høye kortisolnivåer blant voksne er overveldende oppgaver på arbeidsplassen, for mens kroppens stressreaksjon en gang skulle redde deg fra fysiske trusler som et angrep fra en løve, blir den i dag aktivert av en helt annen type trusler.

Hva en person oppfatter som en trussel, også kalt en stressfaktor, er blant annet avhengig av personens personlighet, mentale overskudd, evner, ressurser og normer. Noen vil for eksempel oppleve en ny e-post i innboksen som en stressfaktor som får hjertet til å banke, åndedrettet til å bli raskere og hendene til å svette.

Stressfaktorer kan også dukke opp utenfor arbeidsplassen; for eksempel kan den økonomiske situasjonen føre til stress. Og hos barn kan mishandling, forsømmelse eller skilsmisse hos foreldrene føre til stress.

Stressfaktorene er ofte uforutsette begivenheter som utfordrer et menneskes mentale overskudd og ressurser. Det kan være oppgaver som krever mer enn man føler man er i stand til, eller forventninger som strider mot ens egne ønsker og normer.

I mange tilfeller kan kroppen ved hjelp av det parasympatiske nervesystem dempe stressreaksjonen så snart trusselen er borte, men for noen mennesker skjer ikke det. I stedet får de kronisk økte nivåer av stresshormonet kortisol – og det ødelegger på lang sikt kroppen fra innsiden.

Hormoner skader kroppen

Midlertidig stress kan i visse tilfeller være en fordelaktig tilstand som skjerper sanser og oppmerksomhet i en viktig situasjon. Kronisk stress er derimot en kontinuerlig tilstand, og den er alt annet enn fordelaktig for kroppen.

Kronisk stress kan vise seg på flere ulike måter. Mange av symptomene skyldes de endringene som skjer i kroppen når stresshormonene dundrer i vei. For eksempel dirigeres blodet vekk fra mage-tarm-kanalen og lemmene til viktigere organer, noe som over lengre tid kan føre til forstoppelse og kalde hender og føtter.

Hjertebank, pustebesvær og smerter i brystet er ofte symptomer som henger sammen med den økte aktiviteten i hjertet og lungene. Utmattethet og søvnproblemer er også klassiske tegn på stress og kan skyldes overaktivering av hypotalamus, som i tillegg til å dirigere stressreaksjonen også er viktig for å regulere døgnrytmen.

Disse symptomene på stress er imidlertid småtterier sammenlignet med de langsiktige konsekvensene lidelsen kan ha.

Mange av kroppens immunceller er følsomme overfor stresshormoner, og ved langvarig stress kan resultatet være et hemmet immunforsvar med nedsatt evne til å reparere sår og beskytte mot infeksjoner.

Økte mengder kortisol er dessuten forbundet med økt risiko for hjerte-kar-sykdommer, som er verdens vanligste dødsårsak. Kortisol øker pulsen, blodtrykket og mengden kolesterol i blodet – faktorer som alle bidrar til utviklingen av hjerte-kar-problemer.

Stresset angriper også hjernen. De høye kortisolnivåene kan for eksempel påvirke hukommelsessentrene, særlig den romlige hukommelsen, som er ansvarlig for at vi kan gjenkjenne steder og gjenstander. Forsøk med rotter viser at kortisol rammer korttidshukommelsen ved å redusere antallet nerveforbindelser i den fremre pannelappen.

Dessuten bidrar kronisk stress til utviklingen av ulike kreftformer og insulinresistens samt en akselerering av kroppens aldringsprosess. Heldigvis har du selv mulighet for å gripe inn før det går så galt.

Stress behandles uten medisin

Stress behandles som regel ikke med medisiner, med mindre sykdommen blir så ille at det utvikler seg til stressindusert depresjon, som krever behandling med antidepressive legemidler. I stedet vil legene som regel anbefale en rekke tiltak som gjør pasienten bedre i stand til å håndtere stresset i hverdagen.

Første skritt er avspenning – av kropp og sinn. I alvorlige tilfeller av stress er pasienten så psykisk belastet og fysisk anspent at vedkommende ikke har overskudd til å takle problemene sine, og derfor er avspenning en viktig forutsetning for resten av behandlingen.

Ulike avspenningsteknikker kan hjelpe kroppen med å slappe av, mens meditasjon eller samtaler med en psykolog kan skape ro i sinnet.

Neste skritt er å finne fram til årsakene til stresset, for eksempel problemer på jobben eller i privatlivet. Deretter følger behandlingens siste trinn: problemløsning. En psykolog kan for eksempel gi forslag til å angripe de underliggende årsakene til pasientens stress, men kan også hjelpe pasienten med å finne ulike måter å takle problemene på.

En effektiv teknikk som kan treffe de underliggende årsakene, er såkalt kognitiv terapi – en type behandling som går ut på å endre hvordan den stressede ser seg selv, slik at vedkommende får bedre selvbilde. Resultatet kan være at personen tolker situasjoner som tidligere ga opphav til stress, på en helt annen måte.

Målet er at man skal skal kunne merke sjefen puste en i nakken uten at kroppen gjør seg klar til å kjempe for å overleve.

LES VIDERE:
GJØR DET SELV-GUIDE: VITENSKAPENS FEM RÅD TIL Å BEKJEMPE STRESS