I mer enn 100 år har to sett lunger ligget i formalin på det medisinhistoriske museet i Berlin.
Lungene tilhørte to unge soldater som døde av spanskesyken 27. juni 1918, og nå er har genetikere klart å finne og sekvensere det gamle viruset i lungevevet.
Soldatenes virus var en tidlig variant, og dermed kan det gi forskerne viktig ny kunnskap om hvordan spanskesyken utviklet seg.
Virus kostet 50 millioner liv
Spanskesyken oppsto i begynnelsen av 1918, og den første bølgen var relativt mild, men i august spredte en mer dødelig variant seg over hele kloden og kostet millioner av menneskeliv.
Da den fjerde og siste bølgen stilnet av i 1920, hadde omkring hvert tredje menneske i verden vært smittet, og pandemien hadde kostet opp mot 50 millioner liv.
500 millioner mennesker rekker å bli smittet med spanskesyken i 1918–20. Hver tiende av dem dør.
Det er tre ganger tidligere lykkes å sekvensere en del av virusets genom, men det har vært fra pasienter som døde av den senere, mer dødelige varianten.
Forut for den nye sekvenseringen ligger et komplisert detektivarbeid. Vevsprøver fra mennesker som døde for 100 år siden, er i sakens natur svært vanskelige å skaffe, men forskergruppen lokaliserte i alt 13 prøver ved museer og i samlinger.
De klarte å finne brukbart virus i tre: i de to settene soldatlunger og i en prøve fra en 17 år gammel kvinne som døde i München på et ukjent tidspunkt i 1918.
Studiene har inntil videre vist at soldatenes virusvariant hadde et dårlig vern mot kroppens immunforsvar. Den senere, mer dødelige varianten inneholdt to mutasjoner som gjorde den mye bedre til å slippe utenom immunforsvaret.
I dag sekvenseres koronavirus løpende for å holde øye med nye varianter.