Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Coronavirus

Slik blir koronavirus virkelig farlig

Det nye koronaviruset sprer seg, og antallet smittede stiger med flere tusen dag for dag. Viruset erikke like dødelig som for eksempel SARS, men alt kan endre seg med en eller flere mutasjoner.

Shutterstock

Et mutert koronavirus ved navn SARS-CoV-2 har nå hele verdens oppmerksomhet.

Hver dag økes antallet smittede, mens stadig flere land melder om bekreftet tilfeller av sykdommen. Nå er situasjonen en internasjonal helsekrise, ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO.

Risikobildet kan eskalere raskt hvis viruset muterer. Og det er ikke urealistisk.

2019-ncov
© Shutterstock

Kort om den nye koronaviruset SARS-CoV-2

Det nye koronaviruset har i flere måneder gått under navnene 2019-nCoV og Wuhan-koronavirus.

På en pressekonferanse 11. februar 2020 ga Verdens helseorganisasjon (WHO) et navn til det nye koronaviruset og den sykdommen det forårsaker.

Viruset har fått navnet SARS-CoV-2, en forkortelse av Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2, mens sykdommen nå kalles COVID-19.

  • Hva slags virus er det?

    Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus. Det er en virustype som står bak de fleste forkjølelser, og som generelt er ganske harmløse. I sjeldne tilfeller kan et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan de bli farlige.

    Sykdommene SARS og MERS er også koronavirus.

  • Hvordan er det oppstått?

    Det nye koronaviruset antas å ha oppstått på et fiske- og dyremarked i den kinesiske millionbyen Wuhan. Her har et dyr antagelig båret på viruset og smittet noen av menneskene som har vært i tett kontakt med det.

    Det er fortsatt ikke endelig påvist hvilket dyr det står bak den første smitten, men slanger, flaggermus og skjelldyr har vært i søkelyset.

  • Hvordan smitter den?

    Viruset smitter mellom mennesker, og forskere mener at viruset først og fremst overføres gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser. Smitte kan imidlertid også skje gjennom avføring.

  • Hvor mange er smittet?

    Siden de første rapportene om viruset i desember 2019 har antallet smittede steget til flere tusen. De aller fleste er fra Kina, men viruset har også blitt bekreftet i land på seks kontinenter.

    Du kan følge med i smitteutviklingen her.

  • Hva er symptomene?

    Viruset kan gi symptomer som hoste, utmattethet, feber og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.

  • Hvilken behandling tilbys?

    Hvis symptomene er begrenset til hoste, feber og tretthet, behandles viruset som en normal forkjølelse. Hvis den smittede får lungebetennelse, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.

    Den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er nemlig viral og ikke bakteriell. Derfor virker ikke antibiotika.

    Behandlingen vil da være å støtte den smittedes lunger og gi godt med væske.

  • Hvor mange er døde?

    På nåværende tidspunkt er 2 858 døde av det nye koronaviruset. Det gir en dødelighet på mindre enn to prosent, noe som er lavere enn en del andre virus. SARS har for eksempel en dødelighet på ti prosent.

    De fleste mennesker som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.

    Du kan følge med i smitteutviklingen og dødeligheden her.

En virus med høy mutasjonsrate

Koronaviruset er et såkalt RNA-virus, som er kjennetegnet av å være ustabilt og ha en høy mutasjonsrate.

Viruset har allerede mutert en gang, da det hoppet fra dyr til mennesker, og igjen da det begynte å smitte mellom mennesker.

Lær mer om verden rundt deg. Prøv vårt digitale abonnement i 30 dager for 0 kr.

Forskere over hele verden frykter derfor at viruset muterer igjen, og at mutasjonene styrker egenskaper som smitteevne og dødelighet. Det er nemlig her koronaviruset kan bli veldig farlig.

Mutasjonstype #1

Små naturlige mutasjoner i viruset kan utvikler seg til en ny variant, noe som forvirrer immunforsvaret. Det er årsaken til at mange opplever å få influensa flere ganger på én sesong.

Mutasjonstype #2

Den andre muligheten er at to eller flere virus kombineres og danner en ny type av virus. Det er ofte årsaken til nye sykdommer som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner. Pandemien med svineinfluensaen H1N1 i 2009 var for eksempel basert på virus fra griser, mennesker og fugler.

Virus tar livet av hvert tiende

For at et virus skal bli farlig, må det først og fremst kunne smitte og spre seg raskt. Da er det flere betingelser som må oppfylles:

  • Viruset må kunne spres via luft.
  • Viruset må kunne smitte over lange avstander
  • Viruset må være så aggressivt at selv noen få viruspartikler kan smitte en person
  • Viruset må formere seg raskt. Og så må verten spre smitten mens vedkommende fortsatt ikke har symptomer, slik at kontakten med andre fortsetter i stedet for at verten isolerer seg.

Koronaviruset fyller flere av kravene. Det er for eksempel påvist at viruset smitter gjennom små dråper i lufta, som stammer fra nysing og hosting.

Hør artiklene lest opp og få tilgang til vårt store arkiv – på app, PC og nettbrett. Akkurat nå får du 30 dager for 0 kr.

Dessuten ser det ut til at koronaviruset kan smitte før symptomene kommer. Ifølge helsemyndighetene i flere land ser det ut til at smittede kan være uten symptomer i opptil 14 dager og kanskje kan gi sykdommen videre i den perioden.

Det er imidlertid ikke sikkert hvor langt viruset kan reise. Viruset er ganske stort, så flere forskere mener det ikke kan holde seg i lufta så lenge.

Hvor aggressivt koronaviruset er, er også uvisst. Forskere fra Imperial College London i Storbritannia har imidlertid gjennomført noen beregninger som viser at hver av de smittede i gjennomsnitt smitter 2,5 andre. Og i så fall er koronaviruset mer smittsomt enn for eksempel SARS.

Hvis koronaviruset muterer i en retning der den møter alle betingelsene, er første del av skrekkscenarioet en realitet. Viruset må imidlertid også øke dødeligheten hvis det skal bli virkelig farlig.

For tiden er dødeligheten «bare» på omkring to prosent, noe som er relativt lavt. Til sammenligning er dødeligheten for SARS ti prosent, og omkring 20 prosent for spanskesyken fra 1918.

Simulering viser pandemi på halvt år

I fjor laget det amerikanske forskningsinstituttet Institute for Disease Modeling](http://www.idmod.org/news/node/296 {"target":"_blank","rel":"follow"}) en modell som viste hvordan et mutert influensavirus kunne spres til hele verden på bare seks måneder.

I simuleringen oppfyller det fiktive viruset alle betingelsene for rask smitte og har også en høy dødelighet.

Video: Se 'det perfekte virus' spre seg over kloden:

Kilde: Institute for Disease Modeling

Forskerne som står bak modellen, har etter utbruddet av koronavirus slått fast at koronaviruset ikke kan sammenlignes med det fiktive viruset i simuleringen.

Likevel gir den et innblikk i hvordan og hvor raskt «det perfekte virus» kan spre seg til hele verden.

Les også:

Sykdommer

Virus skal kurere diabetes

12 minutter
Virus rammer menn hardest
Sykdommer

Virus rammer menn hardest

1 minutt
Aids

Smitter mygg med hiv?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul