Senskader – Skanning av lunger med covid-19

Senskader etter koronavirus

Mens vitenskapen har avdekket mange av koronavirusets hemmeligheter, finnes fortsatt ett mysterium: de fryktede senskadene. Her er alt du må vite om langvarige konsekvenser fra koronavirus.

Mens vitenskapen har avdekket mange av koronavirusets hemmeligheter, finnes fortsatt ett mysterium: de fryktede senskadene. Her er alt du må vite om langvarige konsekvenser fra koronavirus.

CHR Verviers East Belgium

Hvor mange får senskader?

Omkring 10–20 prosent opplever senskader en måned etter å ha hatt koronavirus, ifølge en studie. Det kan for eksempel være tretthet, hukommelsesproblemer og smaks- og lukteforstyrrelser.

Dansk forskning viser imidlertid at de aller fleste med et mildt sykdomsforløp ikke lider av alvorlige senskader seks måneder etter smitte.

Litt annerledes er det imidlertid med de som har blitt innlagt med koronavirus.

Forskning publisert i tidsskriftet The Lancet viser at hele 76 prosent av de som har blitt innlagt med koronavirus, har senskader seks måneder etter infeksjonen.

Og en ny studie fra Wuhan i Kina viser nå at senskader kan vare lenge.

Av 1276 pasienter som har blitt innlagt med koronavirus mellom januar og mai 2020, opplever halvparten fortsatt minst ett symptom på senskader etter et år. De vanligste senskadene er tretthet og svakhet i muskler, mens en av tre har problemer med pusten.

Ifølge forskerne har pasientene en dårligere helsestatus tolv måneder etter infeksjonen sammenlignet med personer som ikke har hatt COVID-19.

Senskader – To skanningsbilder av lunger med skader fra COVID-19

Skanninger av lungene hos en 50 år gammel pasient viser hvor altomfattende infeksjonen (rød) er innledningsvis (tv.). Selv etter seks uker kan det være spor etter virus (th.)

© Gerlig Widmann, Christoph Schwabl, Anna Luger, Innsbruck Medical University

Barn kan også få senskader

Forskere har fortsatt ikke fått det fulle overblikket over hvor mange barn som får senskader etter koronavirus. Det er imidlertid ingen tvil om at de også kan få det – og ifølge en studie fra april gjelder det også de som under selve sykdommen hadde få eller ingen symptomer.

Data fra England i april kunne tyde på at 9,8 prosent av barn i alderen 2–11 år og 13 prosent i alderen 12–16 år hadde minst ett symptom på senskader fem uker etter diagnosen.

Tall fra Russland i samme periode viste at en fjerdedel hadde senskader fem måneder etter infeksjonen. Risikoen var særlig økt når barna var eldre og hadde allergiske sykdommer som astma, matallergier, eksem eller høyfeber.

Senere studier har imidlertid tegnet et litt mer positivt bilde.

En studie av 23 000 husstander i England og Wales viste at 4,6 prosent av barn med overstått COVID-19 hadde senskader i mer enn fire uker.

En annen engelsk studie fikk lignende resultater. Av 1700 skolebarn med en positiv koronatest opplevde 4,4 prosent senskader som hodepine og tretthet, og av disse hadde 1,8 prosent symptomene i minst åtte uker.

De nyere studiene er fortsatt ikke fagfellevurdert.

Hva er senskader?

Selve fenomenet senskader er definert som en rekke bivirkninger som fortsetter ved etter en infeksjon med koronavirus og sykdommen COVID-19.

Senfølgene kan være kroniske eller forbigående og er også kjent fra for eksempel hjernehinnebetennelse og kyssesyke.

Folk med senskader etter koronavirus kan deles inn i to grupper:

  • De som opplever permanente, målbare skader på lunger, hjerte, nyrer eller hjerne.
  • De som opplever alvorlig symptomer uten målbare skader på organer.

Særlig de sistnevnte prøver vitenskapen fortsatt å forstå.

Mange koronapasienter beskriver overgangen fra infeksjon til senskader som en bedring av de verste symptomene, men at de ikke går helt vekk.

Andre beskriver at nye bivirkninger senere oppstår som ikke var til stede under selve infeksjonen.

Symptomer på senskader

Hvilke senskader risikerer jeg etter koronavirus?

Korte gåturer tapper kroppen for energi og hjernen gir opp i møte med enkle oppgaver. Det er virkeligheten for mange koronapasienter lenge etter diagnosen.

Mange av senskadene fra koronavirus er en fortsettelse av symptomene til sykdommen.

Ifølge studier kommer de hyppigste senskadene etter koronavirus til uttrykk som:

  • Hoste
  • Pustebesvær
  • Ekstrem tretthet
  • Ømme ledd og muskler
  • Hodepine

Men listen over registrerte senskader etter koronavirus er lang og omfatter blant annet konsentrasjonsproblemer og søvnløshet, men også hårtap, hudirritasjonog til og med diabetes.

Forskere har imidlertid holdt et spesielt våkent øye på smaks- og luktforstyrrelser, som rammer opp mot 87 prosent av alle koronapasienter, og ifølge en studie fortsatt henger ved hos ti prosent fire uker etter diagnosen.

Tallene dekker ikke bare over tap av luktesans, men også et symptom som kalles parosmi – en forvrengning av dufter, slik at pasienter lukter noe som ikke er der, for eksempel sigarettrøyk, kloakk og råttenskap.

Senskader etter koronavirus – Kvinne lukter på sitron

Tapt luktesans er et spesielt framtredende symptom på senskader etter koronavirus.

© Shutterstock

Hvorfor oppstår senskader?

Koronaviruset SARS-CoV-2 har lenge vært kjent for å trekke et spor av ødeleggelse gjennom kroppen. Men akkurat hvorfor koronavirus også medfører senskader, er fortsatt ikke undersøkt til bunns.

Trolig er flere ulike fenomener involvert, men for tapet av luktesans har en amerikansk studie funnet en del av forklaringen.

Koronavirus trenger inn i kroppen gjennom nesen og munnhulen. Spesifikt finner viruset inn gjennom proteiner utenpå celler som heter ACE2-reseptorer.

De amerikanske forskerne fant fram til at disse proteinene spesielt fantes i en rekke celletyper som utgjør det vevet som omgir luktesansens nervebaner.

Her kan viruset kanskje skape varig skade, selv etter viruspartiklene har forlatt kroppen og selv om selve nervene ikke er rammet.

På den positive siden heler disse celletypene, men prosessen kan vare opptil to år.

Senskader etter koronavirus – Grafikk over luftveier og nesehule med med vev og celler

© Sandeep Robert Datta, et al.

Koronavirus invaderer vevet rundt nerveceller

  1. I luktekolben trenger koronaviruspartiklene særlig inn i celler som kalles pericytter (den oransje halvmåneformen).
  2. I nesehulevevet blir såkalte sustentakulære celler (det brune bakteppet) hardt rammet.
  3. I luftveisvevet angriper viruset spesiell basalceller (de små mørkegrønne cellene nederst).

Disse cellene hever opp og klemmer av nervebanene, slik at de ikke kan transportere luktsignaler til hjernen. I noen tilfeller blir cellene så skadet at nye celler må dannes før luktesansen vender tilbake.

Andre teorier går ut på at immunforsvaret forblir i alarmberedskap fordi koronaviruset har etterlatt seg et «spor» i kroppens celler.

Skanninger har også avslørt permanente skader på lungene hos de hardest rammede pasientene, noe som kan forklare senskader etter koronavirus.

Hvem har høyest risiko for senskader?

Legevitenskapen har fått en så god forståelse for senskader etter koronavirus at de nå tidlig i forløpet kan si hvem som sannsynligvis blir hardest rammet av senskader.

I en større studie hvor 4000 pasienter fra flere land har rapportert senskader via en app, har forskere utpekt de fem symptomene som ganske tidlig kan indikere et langvarig forløp med senskader etter koronavirus.

Symptomene er:

  • Trethet – opplevd av 97,7 prosent av pasienter med langvarige senskader
  • Hodepine – 91,2 prosent
  • Pustebesvær – 70,8 prosent
  • Muskel- og leddsmerter – 64,0 prosent
  • Heshet – 53,0 prosent

Studien konkluderer også med at risikoen for senskader etter koronavirus er økt hos visse befolkningsgrupper:

  • Personer over 70
  • Personer med en BMI over gjennomsnittet
  • Yngre kvinner sammenlignet med yngre menn
  • Pasienter som innen en uke etter infeksjon utviser fem symptomer eller flere
  • Astmatikere

22 prosent av pasientene over 70 opplevde senskader, mens ti prosent av 18-49-åringer fikk senskader etter koronavirus.

Ganske bemerkelsesverdig ble yngre kvinner hardere rammet av senskader enn yngre menn, noe som er stikk motsatt tidligere resultater, der menn er overrepresentert i den generelle koronastatistikken.

Dessuten kan selv personer som knapt merket infeksjonen, bli rammet av senskader etter koronavirus.

Vitenskapsfolkene har bare tatt de første spede spadestikkene for å oppklare hva som skal til for å behandle senskader etter koronavirus.

I Storbritannia vil forskere for eksempel samle data og prøver fra 10 000 pasienter i et år for å forstå hvordan virusets spor blir i kroppen.

Dermed håper forskerne å lære å behandle COVID-19-smittede med senskader og finne metoder til å forhindre viruset i å bli hengende.

Endelig vil forskerne gjerne klarlegge det fulle sykdomsforløpet, slik at de vet hvor lenge sykdommen holder til i kroppen.

I forbindelse med SARS-epidemien i 2003 hadde vel halvparten av 55 undersøkte pasienter fortsatt nedsatt evne til at transporterer luft fra lungene til blodet to år etter innleggelse.