Jean-François Lagrot
Flagermusfangere

Pandemijegere patruljerer i jungelen

Dypt i jungelen i Kamerun tar forskere prøver av flaggermus, aper og andre dyr i jakten på nye virusvarianter som kan varsle om den neste pandemien.

Utstyrt med motorsykler og macheter drar forskere fra instituttet CREMER på månedlige utflukter dypt inn i jungelen i Kamerun. Det gjør de for å fange og dissekere flaggermus og samle inn apeskitt.

Med prøvene i hånden setter forskerne opp en lokal base, obduserer dyrene og fører protokoll, før alt sammen blir sendt til Kameruns hovedstad, Yaoundé, og analysert nærmere.

Selv om symptomene varierer, har alle de største pandemiene det til felles at de er zoonoser, det vil si infeksjonssykdommer som har blitt overført fra dyr til mennesker.

Målet er derfor innlysende: Forskergruppen jakter på suspekte virusutbrudd for å kunne varsle i tide og forhindre et nytt verdensomspennende pandemiutbrudd.

Forskere fanger flaggermus i mørket

En flagermus er fanget i nettet
© Jean-François Lagrot

Forskergruppen CREMER er spesialister på å skaffe blod eller avføring fra dyr for å lære mer om virustyper. Etter mørkets frambrudd spenner de ut et langt nett for å fange flaggermus og ta prøver av dem før dyrene igjen slippes fri.

Koronavirus trives i flaggermus

Flagermus bliver undersøgt
© Jean-François Lagrot

Siden 2016 har forskerne funnet over 200 ulike typer koronavirus og ulike typer filovirus (ebola og marburg) i flaggermus. Sju virustyper er allerede overført til mennesker, og tre typer har gjort mennesker alvorlig syke.

Forskere tar prøver av jegernes fangst

En antelope bliver skåret op
© Jean-François Lagrot

Små antiloper, såkalte duiker, er også mistenkt for å bære typer av filovirus. Lokale jegere hjelper med å fange inn dyrene som forskerne tar prøver av. Forskernes lærer også lokalbefolkningen hvordan de skal unngå smitte.

Nylonstrenger feller små flaggermus

Harpelignende instrument fanger flagermus
© Jean-François Lagrot

De minste flaggermusene slipper ikke unna. En enorm, harpelignende vegg med en felle av nylonstrenger fanger dem. De glir deretter ned i et utspent lerret der forskerne i ro og mak kan få fatt på dem.

Menn i hvite drakter finkjemmer fangsten

Flagermusfangere
© Jean-François Lagrot

Kledt i hvite drakter og munnbind går forskerne på jakt etter flaggermusprøver. De skal avsløre om dyrene bærer på ebola, influensavarianter, mers, marburgvirus, covid-19 eller andre livstruende sykdommer.

Dyreskitt gjemmer svar

Forskere samler abelort i junglen
© Jean-François Lagrot

Forskerne får hjelp av lokalbefolkningen til å følge apespor. Jakten er spredt utover et 2600 km2 stort naturreservat i Campo Ma’an-nasjonalparken, og 15 prøver med dyreskitt kan derfor ta flere uker å samle inn.

Forbudt jakt inngår i forskningen

Forskellige dyr lagt på et bord
© Jean-François Lagrot

Skjelldyr, gnagere og slanger er en viktig del av forskernes kunnskapsbank – selv om jakten på dyrene er forbudt. Av samme grunn holder forskerne det hemmelig hvor prøvene blir samlet inn.

Prøver lagres i over 15 år

Forskere nedfryser prøver
© Jean-François Lagrot

I Kameruns hovedstad Yaoundé blir prøvene lagret i en blodbank i over 15 år. Dermed kan forskerne følge hvordan virus utvikler seg over tid, og sammenligne eldre virustyper med nye funn.

Mennesker smittet gorillaer med covid-19

Gorilla bag et hegn
© Jean-François Lagrot

I alt åtte gorillaer holdes innesperret i Mefou-nasjonalparken til observasjon fordi de er smittet av covid-19. Dyrene er et eksempel på zooantroponose, at mennesker også kan smitte dyr.