Nye vaksiner lover fx bedre kreftbehandling

Pandemi kickstarter vaksinegjennombrudd for kreft, HIV og malaria

Verdens første mRNA-vaksiner – utviklet for å bekjempe covid-19 – kan bli begynnelsen på en vaksinerevolusjon og det endelige gjennombruddet i kampen mot kreft, hiv og malaria.

Verdens første mRNA-vaksiner – utviklet for å bekjempe covid-19 – kan bli begynnelsen på en vaksinerevolusjon og det endelige gjennombruddet i kampen mot kreft, hiv og malaria.

Shutterstock

Siden den første vaksinen mot koppevirus i 1796 har de fleste vaksiner fungert på samme måte: En svekket, død eller manipulert dose av sykdomsframkallende virus eller bakterier blir sprøytet inn og gjør kroppen immun mot sykdommen det gjelder.

Alt endret seg i 2020 da de første mRNA-vaksinene mot koronavirus så dagens lys. Den helt avgjørende forskjellen er at disse vaksinene kan produseres av hyllevarer i laboratoriet og skreddersys etter behov.

Gjennombruddet har ikke bare gitt et effektivt tiltak mot en verdensomspennende pandemi på rekordtid. Det har også banet vei for en potensiell vaksinerevolusjon som kan få bukt med hiv, malaria og visse kreftformer.

De nyeste forsøkene har vist lovende resultater mot for eksempel multippel sklerose og hiv og indikerer at en vaksinerevolusjon er like rundt hjørnet.

Kroppens celler blir vaksinefabrikker

Såkalt budbringer-RNA eller mRNA (m-en står for engelsk messenger) er DNA-lignende molekyler som kan fraktes inn i menneskelige celler og lære cellen å danne bestemte proteiner – for eksempel virusproteiner.

Når cellen danner proteinene, blir immunforsvaret kjent med viruset og kan deretter gå til motangrep ved en infeksjon.

mRNA-vaksinene kan produseres og tilpasses på mye kortere tid enn andre vaksiner. Forskningen tegner allerede et bilde av hvilke sykdommer vaksinetypen nå retter skytset mot.

I et fase 1-forsøk har forskere hos 97 prosent av pasientene klart å danne en bestemt type antistoffer mot hiv som rammer alle de mange mutasjonene til viruset.

Nå er de i ferd med å bygge om vaksinen med Modernas mRNA-teknologi.

Nylig fikk Yale-forskere patent på en vaksine mot malaria med en såkalt selvforsterkende mRNA-vaksine, som ligner en mRNA-vaksine, men der dosen er mindre.

VIDEO: Derfor er det så vanskelig å bekjempe malaria

Biontechs mRNA-plattform har blitt endret til å behandle multippel sklerose i forsøk med mus. Vaksinasjonen forhindret sykdommen i å gi symptomer hos alle de behandlede musene.

Nå arbeider Biontech for å justere teknologien sin til en kreftvaksine mot hudkreft som ifølge firmaet kommer om «et par år».

Listen over forsøk med mRNA-vaksiner fortsetter – også influensa, zika og rabies er under forskernes lupe.

Vaksinerevolusjon på flere fronter

I flere tiår har mRNA-vaksinene vært teoretisk mulige, men det store gjennombruddet har latt vente på seg fordi forskningen manglet en økonomisk vitamininnsprøytning.

Med utbruddet av koronapandemien kom det økonomiske insentivet, og de første mRNA-vaksinene ble utviklet på rekordtid.

Samtidig vinner andre vaksineteknologier fram. I Danmark utvikler forskere ved Københavns Universitet for eksempel en covid-19-vaksine som skal skape immunitet i tre år, med en helt ny plattform som kalles cVLP-teknologi. VLP står for virusliknende partikkel, og c-en står for capsid, ’kapsid’, kappen rundt arvematerialet til et virus.

Forskernes opprinnelige mål var å utvikle en malariavaksine – og hvis de klarer å takle covid-19, åpnes veien for å bekjempe malaria.