Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Nye vaksiner lover fx bedre kreftbehandling

Pandemi kickstarter vaksinegjennombrudd for kreft, HIV og malaria

Verdens første mRNA-vaksiner – utviklet for å bekjempe covid-19 – kan bli begynnelsen på en vaksinerevolusjon og det endelige gjennombruddet i kampen mot kreft, hiv og malaria.

Shutterstock

Siden den første vaksinen mot koppevirus i 1796 har de fleste vaksiner fungert på samme måte: En svekket, død eller manipulert dose av sykdomsframkallende virus eller bakterier blir sprøytet inn og gjør kroppen immun mot sykdommen det gjelder.

Alt endret seg i 2020 da de første mRNA-vaksinene mot koronavirus så dagens lys. Den helt avgjørende forskjellen er at disse vaksinene kan produseres av hyllevarer i laboratoriet og skreddersys etter behov.

Gjennombruddet har ikke bare gitt et effektivt tiltak mot en verdensomspennende pandemi på rekordtid. Det har også banet vei for en potensiell vaksinerevolusjon som kan få bukt med hiv, malaria og visse kreftformer.

De nyeste forsøkene har vist lovende resultater mot for eksempel multippel sklerose og hiv og indikerer at en vaksinerevolusjon er like rundt hjørnet.

Kroppens celler blir vaksinefabrikker

Såkalt budbringer-RNA eller mRNA (m-en står for engelsk messenger) er DNA-lignende molekyler som kan fraktes inn i menneskelige celler og lære cellen å danne bestemte proteiner – for eksempel virusproteiner.

Når cellen danner proteinene, blir immunforsvaret kjent med viruset og kan deretter gå til motangrep ved en infeksjon.

RNA forbereder immunforsvaret på kamp

En vaksine beskytter deg mot virus ved å lære immunsystemet å gjenkjenne og angripe viruset. Flere av de nye koronavaksinene oppnår målet via det DNA-lignende stoffet RNA, som får cellene dine til å produsere virusets proteiner.

Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

1. Fettkuler leverer mRNA til celler

Forskerne produserer mRNA (hvitt) med genetiske instrukser til å bygge koronavirusets såkalte taggproteiner. RNA-et pakkes i fettkuler (gult) og sprøytes inn i kroppen. Fettkulene leverer deretter RNA-et til det indre av cellene.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

2. Celler bygger virusprotein

Cellene dine bruker normalt mRNA – skapt ut fra genene i ditt eget DNA – til å bygge proteiner. Vaksinen utnytter dette maskineriet (gult) til å bygge taggproteiner (røde trekanter). De nybygde proteinene blir skilt ut til blodet.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

3. Immunceller skjærer i stykker protein

Taggproteinene blir tatt opp av celler fra immunsystemet som kalles antigenpresenterende celler (hvitt). De bryter ned proteinet til små fragmenter som setter seg på såkalte MHC-II-molekyler (grått) på overflaten av immuncellene.

Shutterstock & Malene Vinther
Corona-vaccine - Pfizer BioNTech

4. Immunforsvaret forbereder seg på angrep

Immunforsvarets hjelperceller (lysegult) binder seg til bitene og aktiverer deretter andre immunceller (gult og grønt) – blant annet de såkalte b-cellene som skaper antistoffer mot viruset, og dreperceller, som dreper infiserte celler.

Shutterstock & Malene Vinther

mRNA-vaksinene kan produseres og tilpasses på mye kortere tid enn andre vaksiner. Forskningen tegner allerede et bilde av hvilke sykdommer vaksinetypen nå retter skytset mot.

I et fase 1-forsøk har forskere hos 97 prosent av pasientene klart å danne en bestemt type antistoffer mot hiv som rammer alle de mange mutasjonene til viruset.

Nå er de i ferd med å bygge om vaksinen med Modernas mRNA-teknologi.

Nylig fikk Yale-forskere patent på en vaksine mot malaria med en såkalt selvforsterkende mRNA-vaksine, som ligner en mRNA-vaksine, men der dosen er mindre.

VIDEO: Derfor er det så vanskelig å bekjempe malaria

Biontechs mRNA-plattform har blitt endret til å behandle multippel sklerose i forsøk med mus. Vaksinasjonen forhindret sykdommen i å gi symptomer hos alle de behandlede musene.

Nå arbeider Biontech for å justere teknologien sin til en kreftvaksine mot hudkreft som ifølge firmaet kommer om «et par år».

Listen over forsøk med mRNA-vaksiner fortsetter – også influensa, zika og rabies er under forskernes lupe.

Vaksinerevolusjon på flere fronter

I flere tiår har mRNA-vaksinene vært teoretisk mulige, men det store gjennombruddet har latt vente på seg fordi forskningen manglet en økonomisk vitamininnsprøytning.

Med utbruddet av koronapandemien kom det økonomiske insentivet, og de første mRNA-vaksinene ble utviklet på rekordtid.

Samtidig vinner andre vaksineteknologier fram. I Danmark utvikler forskere ved Københavns Universitet for eksempel en covid-19-vaksine som skal skape immunitet i tre år, med en helt ny plattform som kalles cVLP-teknologi. VLP står for virusliknende partikkel, og c-en står for capsid, ’kapsid’, kappen rundt arvematerialet til et virus.

Forskernes opprinnelige mål var å utvikle en malariavaksine – og hvis de klarer å takle covid-19, åpnes veien for å bekjempe malaria.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul