Enkelstrengs RNA - virus

Oversett virusprotein gjør vaksine effektiv mot mutasjoner

Koronavirusets overflateproteiner har fått all oppmerksomheten. Men et dypereliggende protein kan med fordel bli hjørnesteinen i framtidens vaksiner – og redde oss fra mutasjoner.

Koronavirusets overflateproteiner har fått all oppmerksomheten. Men et dypereliggende protein kan med fordel bli hjørnesteinen i framtidens vaksiner – og redde oss fra mutasjoner.

Shutterstock

Den første generasjonen av koronavaksiner har et felles mål: de såkalte spikeproteinene på viruspartiklenes overflate.

Men et annet protein – nukleokapsid eller bare N – kan godt bli målet når forskere skal skreddersy den neste generasjonen av våpen mot COVID-19 – og gi stor motstandsdyktighet overfor mutasjoner.

Hva er et virusprotein?

Virusproteiner er viruspartikkelens «skjelett», de byggeklossene som blant annet danner virusets indre skall, overflate og kommunikasjonskanalene til det omkringliggende miljøet. Proteinene blir dannet ut fra oppskriften i viruspartikkelens RNA. Når viruspartikkelen invaderer en vert, lokker den vertscellene til å produsere proteinene – og kopierer på den måten seg selv.

Protein åpner bakvei til virusbekjempelse

Vaksiner fungerer ved å framprovosere en reaksjon i kroppen, noe som svarer til å bli smittet med sykdommen som vaksinen beskytter mot.

De nye koronavaksinene inneholder en del av spikeproteinet, enten koblet til et annet ufarlig virus eller som såkalt mRNA, og lærer på den måten immunforsvaret å gjenkjenne ekte koronaviruspartikler.

Immunforsvaret sporer imidlertid opp alle de proteinene som utgjør virusets struktur. Og en [vaksine] (https://illvit.no/medisin/legemidler/vaksine-hvordan-virker-en-vaksine {"rel":"follow"}) kan derfor teoretisk sett bygges opp rundt ethvert protein.

Koronavirus består av 4 primære proteiner:

Utforsk koronavirusets anatomi

En gennemskåret coronaviruspartikel med rna og alle proteiner synlige.
/ 4

Nucleocapsid/N

Legger seg rundt arvemassens spiralstreng og guider blant annet viruspartikkelens oppbygning.

1

Spikeproteinene/S

Baner vei inn i menneskelige celler via reseptorer

2

Membrane-proteinene/M

Kommuniserer blant annet mellom partikkelens indre og ytre.

3

Envelope-protein/E

Styrer blant annet overflatens tetthet.

4
© Shutterstock

N-proteinet har ikke vært i fokus fordi en vaksine basert på N ikke i seg selv vil forhindre infeksjon. Proteinets formål er å pakke inn virusets arvemasse, RNA, og egentlig ikke å inngå i smitteoverførelsen fra celle til celle.

Men en ny studie foretatt av molekylærbiologer ved Cambridge University har vist at N-proteinet i andre virus blir fanget opp av en reseptor inne i cellene som kalles TRIM21. Reseptoren danner N-proteiner på cellens overflate som immunforsvarets soldatceller oppdager, slik at de nedkjemper cellen.

Kroppens forsvar sporer med andre ord N-proteinene og angriper og uskadeliggjør deretter koronaviruset i kroppen.

🎬 Få den raske forklaringen på en vaksine:

N-protein-vaksiner kan redde oss fra mutasjoner

Mange av mutasjonene i SARS-CoV-2 har vært i det velkjente spikeproteinet, og det har skapt frykt for at vaksinene over tid blir uvirksomme overfor viruset.

Men hvis forskerne i stedet for spikeproteinet begynte å målrette vaksinene mot N-proteinet, kunne det imøtegå mutasjonstrusselen og styrke kroppens forsvar mot koronavirus av flere grunner:

  • N-proteinet er mer stabilt og har færre mutasjoner enn spikeproteinet.
  • N-proteinet avføder en høyere produksjon av antistoffer enn de andre proteinene.
  • N-proteinet er avgjørende for å aktivere immunforsvarets T-celler, som angriper inntrengende virus.

I tillegg mener forskerne at N-proteinets likhet med andre virus kan bety at en vaksine også beskytter mot for eksempel SARS og MERS.

Foreløpig er det én vaksine under utvikling som er basert på N.