Apekopper sprer seg akkurat nå i flere land. Og vi har aldri hatt så mange tilfeller i Europa før.
Vi har snakket med professor og overlege ved det danske Serum Institut Anders Fomsgaard, som gir deg svar på de viktigste spørsmålene om sykdommen.

Hvem er eksperten?
- Anders Fomsgaard
- overlege og professor i virologi ved Statens Serum Institut i Danmark
Det er nylig bekreftet flere tilfeller av apekopper i Europa. Hvor bekymret bør vi være?
Vi er ikke bekymret foreløpig. Selv om det er potensial for større spredning, regner de fleste med at dette er et virus som kan stanses.
Når vi ser på virusets gener, ser det ut til at det kanskje bare er snakk om ett enkelt smittetilfelle som har spredt seg i en smittekjede, og at smitten har skjedd i miljøer der menn har sex med menn. Det er altså ikke snakk om samfunnssmitte enda.
Mistanken er at det kan ha skjedd under noen av de pride-paradene som har blitt avholdt etter nedstengningen i mange land. Det kan være forklaringen. Og derfor burde det også være mulig å demme opp for viruset ved hjelp av sikker sex og isolasjon av dem som har blitt syke.
De syke er ikke smittsomme i inkubasjonstiden, og det gjør viruset mye lettere å oppdage og stanse enn for eksempel SARS CoV-2, som smittet i inkubasjonstiden, altså før man ble syk.

Apekoppevirus sett gjennom et mikroskop.
Apekopper smitter ved veldig nær kontakt
- Navn: apekopper (MPV/MPXV)
- Opprinnelse: Det er usikkert hvor og hvordan apekopper først har oppstått, men i dag er sykdommen generelt begrenset til noen vest- og sentralafrikanske land.
- Symptomer: Apekopper gir symptomer som kan minne om den beslektede, men mer alvorlige sykdommen kopper. Symptomer er ømme lymfekjertler, muskelsmerter, feber, hodepine, utmattethet og blemmer som etter hvert sprekker og etterlater seg sår og i sjeldne tilfeller arr.
- Smitte: Apekopper spres først og fremst ved dråpesmitte, og smitte skjer ved nær og langvarig fysisk kontakt. Sykdommen kan imidlertid også spres ved direkte kontakt med kroppsvæsker eller nærkontakt med klær eller sengetøy som er forurenset med virus fra sprukne blemmer.
- Sykdomsforløp: Sykdomsforløpet tar vanligvis to–fire uker.
- Risiko for alvorlig sykdom: Risikoen for alvorlig sykdom er lav siden det europeiske utbruddet antas å være forårsaket av den mildere vestafrikanske varianten, der dødeligheten uten behandling er på rundt én prosent. Barn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar har imidlertid en høyere risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved apekopper.
- Behandling: Det er ikke noen behandling eller vaksine som er skreddersydd til å bekjempe apekopper. Det finnes imidlertid antivirale midler mot for eksempel kopper som kan tas i bruk.
Hvorfor skjer smitten nettopp i de miljøene?
Det vet vi ikke. Men det er en sykdom som smitter ved veldig nær kontakt – og selvfølgelig også seksuell kontakt.
Og så er det mistanke om at det kan ha forekommet supersprederbegivenheter under noen av pride-arrangementene der mange er tett samlet og noen kanskje reiser på tvers av landegrenser fra ett arrangement til et annet.
Derfor kan det være et sammentreff av flere uheldige omstendigheter etter nedstengningene. Og det kan kanskje også forklare hvorfor det skjer akkurat nå og ikke for et år siden.

Det finnes to varianter av apekoppeviruset i Afrika. Den vestafrikanske, som akkurat nå sprer seg over store deler av verden, og den sentralafrikanske. Dødeligheten til den vestafrikanske varianten ligger på omkring 1–3 prosent i Afrika, mens dødeligheten til den sentralafrikanske varianten i Afrika ligger på mellom 10 og 11 prosent. Men vi mangler tall for det nye utbruddet.
Hvorfor sprer smitten seg til resten av verden akkurat nå?
Apekopper er et DNA-virus som ikke er så glad i å endre seg eller mutere.
Likevel har forskere funnet noen mutasjoner som antyder at viruset kanskje har endret noen av egenskapene sine allerede i Afrika. Og de endringene kan gjøre at det lettere smitter mennesker.
Man mener at det kan ha skjedd en mutasjon i noen gener som har å gjøre med et enzym som heter apobec3, og som er et antivirusenzym i cellene våre. Og det kan gjøre det litt vanskeligere å kvitte seg med apekoppeviruset hos mennesker enn tidligere. Det er noe som diskuteres akkurat nå.
Dessuten sluttet man å koppevaksinere rundt 1980. Og det betyr at mennesker yngre enn om lag femti år ikke er beskyttet mot apekopper og kopper.

Apekopper er et DNA-virus som vanligvis ikke muterer særlig ofte. Årsaken er at DNA-virus har enzymer som sjekker kopier av viruset hver gang det deler arvematerialet sitt for å sørge for at det ikke skjer feil eller mutasjoner. Er det feil, blir de rettet. Og det gjelder ikke for RNA-virus som for eksempel det nye koronaviruset.
Smitten må på en eller annen måte ha blitt overført fra et dyr, en gnager, i Vest-Afrika til et menneske og derfra til resten av verden.
Det kan være gjennom en reisende som først har vært i kontakt med dyret i Afrika. Men det kan også ha skjedd gjennom ulovlig utførsel av dyr.
I 2003 eksporterte en amerikansk dyrebutikk for eksempel gambiske kjælerotter til USA. Kjælerottene var smittet med apekopper, og det endte med at hele dyrebutikken, inkludert flere kunder og kundenes omgangskrets, også ble smittet. Så det er også en mulig forklaring – at afrikanske dyr som gnagere har blitt importert.
Hvordan ser det ut for folk i risikogruppen som blir rammet?
Barn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar vil trolig være i fare for å få et litt mer alvorlig forløp ved apekopper.
Tall fra Afrika, i noen få oversikter, antyder at omkring 10–15 prosent av dem som blir smittet, risikerer et mer alvorlig forløp. Men de har bare svært få eksempler – og derfor vet vi heller ikke hvordan viruset oppfører seg utenfor Afrika.
Det kan jo være det oppfører seg annerledes. Vi har for eksempel fortsatt bare hørt om milde tilfeller av apekopper blant de nå over 150 smittede.
Sykdommen er mye mildere enn kopper. Og den er mye enklere å demme opp for fordi den ikke smitter i inkubasjonsperioden, som er relativt lang, om lag ti dager.
Det burde være nok med sikker sex og isolasjon av dem som blir syke. Da kan vi hindre samfunnsspredning av viruset. Anders Fomsgaard, overlege og professor ved Statens Serum Institut i Danmark
Men eksperter sa jo også i begynnelsen at vi ikke måtte være bekymret for koronavirus. Hvordan kan dere være sikre?
Hvis vi lener oss tilbake og ikke gjør noe, kan dette viruset spre seg og gjøre stor skade.
Men grunnen til at vi ikke er så bekymret, er at det trolig vil settes i verk tiltak, blant annet informasjon, smittesporing, isolering og så videre. Hvis ikke vi gjør noe, får du spørre meg igjen om en stund.
Apekopper gir influensalignende symptomer
Apekopper gir symptomer som for mange vil minne om influensa. Den største forskjellen er imidlertid de blemmene som, etter noen dagers sykdom, oppstår rundt på kroppen. Blemmene oppstår som regel når feberen har gitt seg.
Symptomer på apekopper er
- feber
- hodepine
- ømme lymfeknuter
- muskelsmerter
- vondt i ryggen
- utmattethet
- blemmer
Hvis du har symptomer som gir mistanke om apekopper, bør du ringe til legen din.
Hvordan skal man som vanlig innbygger forholde seg til dette?
Man skal ikke være sammen med en som er syk, har flekker på huden og kan ha blitt utsatt for apekopper.
Og så må man praktisere sikker sex og gå i isolasjon hvis man opplever utmattethet, vondt i musklene og ømme lymfeknuter. Og holde øye med det karakteristiske utslettet som kan minne om vannkoppeutslett, og kontakte legen hvis det er mistanke.
Utslettet kommer på tredje eller fjerde dag, og det er viktig å være oppmerksom på at antallet flekker kan variere fra noen få til flere tusen, også i ansiktet og på hele kroppen.
Blemmer gjennomgår flere stadier
De karakteristiske blemmene gjennomgår flere stadier før de forsvinner.

Her ses stadiene av blemmer hos en britisk mann med apekopper i mai 2022.