OVERBLIKK: Koronavirus i tall og grafikk

Hvordan sprer det nye koronaviruset seg? Og hva er de mest typiske symptomene? Vi gir deg et visuelt overblikk over viruset som har bitt seg fast i hele verden.

Hvordan sprer det nye koronaviruset seg? Og hva er de mest typiske symptomene? Vi gir deg et visuelt overblikk over viruset som har bitt seg fast i hele verden.

Shutterstock / Lasse Lund-Andersen

I desember 2019 spredte et hittil ukjent virus seg fra den kinesiske millionbyen Wuhan til resten av Kina.

Siden den gang har viruset spredt seg med lynets hastighet. I dag har det nye koronaviruset infiltrert mer enn 170 av verdens land og krevd tusenvis av ofre på sin vei.

Her får du et visuelt overblikk over viruset med det vi vet på nåværende tidspunkt.

Hva er koronavirus?

Det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, er et smittsomt luftveisvirus som har spredt seg fra Kina til hele verden.

Sykdommen som forårsakes av koronavirus, heter COVID-19. Den er spesielt smittsom og farlig fordi den ikke tidligere er registrert hos mennesker.

Hvor oppsto koronaviruset?

Viruset har sannsynligvis blitt overført fra et smittet dyr til et menneske på et kinesisk dyremarked i Wuhan.

Denne typen smitteoverføring er sett før. Forskere mener for eksempel at «eldre» koronavirus som MERS og SARS opprinnelig stammer fra hhv. kameler, flaggermus eller fugler.

Koronavirus må trenge inn i cellene våre for å infisere et menneske. Og nye studier viser at viruset er om lag 10 ganger mer effektivt til å binde seg fast til cellene våre enn for eksempel SARS-viruset.

© Lasse Lund-Andersen

1. Spesielt protein åpner cellene våre

Det er det såkalte «spike-proteinet» på overflaten av koronavirus som gjør det til en mester i å invadere kroppen. Spike-proteinet fungerer nemlig litt som en universalnøkkel som kan åpne opp cellene våre.

© Lasse Lund-Andersen

2. Virus sprer sitt RNA

Når viruset har trengt inn i cellene våre ved hjelp av spikeproteinet, sprer den arvematerialet sitt – RNA. Deretter bruker viruset cellen vår som en slags fabrikk til å masseprodusere seg selv. Og da blir vi syke.

Hvordan smitter virusen?

Koronavirus er dråpebåret og smitter typisk gjennom kroppens slimhinner i nese, munn og øyne – for eksempel via et nys eller kyss.

Reproduksjonsraten for COVID-19 er på omkring 1:2,5. Det innebærer at pasienter med COVID-19 gjennomsnittlig smitter 2 til 2,5 andre personer.

Smitten sprer seg som ringer i vannet fra én smittebærer:

Én smittet med koronavirus smitter 2,5 personer. 10 personer med COVID-19 smitter altså 25 personer, som deretter smitter 62,5 personer og så videre. Med flokkimmunitet vil langt færre kunne gi sykdommen videre.

© Lasse Lund-Andersen

En helt vanlig sesonginfluensa har en reproduksjonsrate på omkring 1,1 personer – altså mindre enn halvparten av det nye koronaviruset.

Inkubasjonstiden for COVID-19 er på 2 til 12 dager. De fleste utvikler symptomer allerede fem til sju dager etter smitte.

Hva er symptomene?

Verdens helseorganisasjon mener at COVID-19 gir milde symptomer i 80 prosent av smittetilfeller. 15 prosent av de smittede får alvorlige symptomer, og 5 prosent får så kritiske symptomer at de må legges inn på sykehus.

Et fåtall vil ikke ha noen symptomer.

COVID-19 kan godt minne litt om en influensasykdom, hvis man har symptomer i den milde enden.

En studie av 55.924 bekreftede tilfeller av koronavirus viser de mest typiske symptomene på COVID-19.

© Lasse Lund-Andersen

1. Feber (87,9 %)

© Lasse Lund-Andersen

2. Tørr hoste (67,7 %)

© Lasse Lund-Andersen

3. Utmattethet (38,1 %)

© Lasse Lund-Andersen

4. Pusteproblemer (18,6 %)

Hva er dødeligheten?

Verdens helseorganisasjon estimerer at 3,4 prosent av alle smittede med COVID-19 dør av sykdommen.

Estimatet er foretatt på bakgrunn av de kjente tilfellene av sykdommen, men siden mange har så milde symptomer at de aldri blir testet og rapportert, er det virkelige tallet sannsynligvis markant lavere.

I en studie publisert i tidsskriftet The Lancet kommer en forskergruppe fra Imperial College London fram til dødeligheten i Kina med alle smittet innberegnet – kjente og ukjente tilfeller – ligger på 0,66 prosent. I en annen studie kom forskerne fram til at dødeligheten blant alle smittede i Storbritannia kan ligge på omkring 0,9 prosent.

Forskerne fra Imperial College London har også forsøkt å beregne den prosentvise dødeligheten blant ulike aldersgrupper i Kina – igjen ved å ta høyde for det vi vet om det samlede antall smittet.

Dødelighet fordelt på aldersgrupper:

Dødeligheden er beregnet af forskere ved Imperial College London ud fra en vurdering af samtlige smittede på det kinesiske fastland – ikke alene ud fra de bekræftede smittetilfælde.

© Lasse Lund-Andersen

Ifølge en italiensk studie av koronadødsfall har omkring 99 prosent av de omkomne andre sykdommene, som diabetes eller hjertesykdom.

Samme studie viser at de døde har en gjennomsnittsalder på 79,5 år.

Hvor mange blir syke?

Folkehelseinstituttet mener at omkring 700 000 nordmenn vil bli smittet med det nye koronaviruset.

Det kan resultere i en voldsom overbelastning for helsesystemet, med dødelige konsekvenser. Både for pasienter med COVID-19, men også for andre alvorlig syke.

Derfor har regjeringer rundt om i verden allerede gjennomført forebyggende tiltak som selvisolasjon og stengte grenser.

Spredning av koronavirus uten tiltak som bedre hygiene og sosial distansering:

  • Hvis man ikke afbøder spredningen af coronavirus i samfundet, risikerer man, at antallet af smittede overstiger sundhedsvæsnets kapacitet.
  • De grå hoveder repræsenterer indlagte på hospitalerne med andet end coronavirus.
  • Modellen hviler på handlingsplaner udarbejdet hos de amerikanske sundhedsmyndigheder CDC.
© Lasse Lund-Andersen

Hvis de forebyggende tiltakene virker, kan antallet smittede spres ut over lengre tid. Dermed kan helsevesenet skaffe seg bedre oversikt over utviklingen og behandlingen av de smittede.

Spredning av koronavirus med tiltak som bedre hygiene og sosial distansering:

  • Hvis man forsøker å begrense spredningen av koronavirus, kan man håpe å holde antallet smittede under helsevesenets maksimale kapasitet.
  • De grå hodene representerer innlagte ved sykehusene med andre ting enn koronavirus.
  • Modellen hviler på handlingsplaner utarbeidet av de amerikanske helsemyndighetene, CDC.
© Lasse Lund-Andersen

Hva kan vi gjøre selv?

Det er heldigvis mange ting du selv kan gjøre for å unngå å spre koronavirus.

WHO anbefaler følgende:

  • Vask hendene ofte og bruk gjerne desinfiserende håndsprit.
  • Unngå å berøre øyne, nese og munn, siden viruspartikler kan overføres til de sårbare slimhinnene dine.
  • Dekk nese og munn når du nyser.
  • Hold minst 1 meters avstand til mennesker som nyser, hoster eller har feber.
  • Bli hjemme hvis du føler deg småsyk.
  • Ta kontakt med legen din på telefon hvis du opplever symptomer på koronavirus.

Forskning viser at koronaviruspartikler kan henge i luften i opptil tre timer etter et nys. Og viruset kan overleve opptil tre dager på plastoverflater og rustfritt stål.

God hygiene og avstand er derfor nødvendig, slik at vi kan passe godt på hverandre.