Et stort samarbeid mellom internasjonale forskere og farmasøytiske bedrifter har nettopp sikret finansieringen til den avgjørende tredje testfasen for en ny type koronavaksine, som dermed kan være ferdigutviklet i løpet av 2023.
Nyheten kan virke underlig når omkring en tredjedel av verdens befolkning allerede er vaksinert og de første boostervaksinene antagelig gis høsten 2021.
Men den nye vaksinen har større ambisjoner enn de allerede godkjente fra AstraZeneca, Pfizer/BioNTech, Moderna og Johnson & Johnson.
Vaksinen som er utviklet av forskere ved Københavns Universitet, sikter etter å virke lenger, redusere behovet for boosterinnsprøytinger og utrydde SARS-CoV totalt.
Utviklingen har tidligere fått EU-støtte, mens Bavarian Nordic har finansiert fase 1- og 2-forsøkene.
Den siste og avgjørende støtten har nettopp blitt bevilget i form av 800 millioner kroner fra den danske staten som skal betales tilbake i form av vaksiner – hvis alt går bra.
100 ganger kraftigere
Forskerne jakter på en vaksine som er bedre konkurrentene på stort sett alle parametere. Og foreløpig ser det bra ut.
Foreløpig har vaksinen vist at den med ekstrem effektivitet skaper antistoffer hos aper, mus og kaniner. Dyrenes immunrespons var 100 ganger kraftigere enn ved andre vaksiner.
Vaksinen, som går under navnet ABNCoV2, er utviklet med en såkalt cVLP-teknologi (capsid virus-like particle).
Forskerne bruker et bakterielt superlim som de selv har utviklet til å klistre uskadeliggjorte virusmolekyler på viruslignende partikler. Dermed lærer immunforsvaret å beskytte seg mot det ekte koronaviruset.
Forskerne har tidligere brukt lignende teknikker i vaksiner mot malaria og livmorhalskreft.
Slik virker den kraftige vaksinen
Kolibakterier danner skall
Ved å endre i kolibakteriers DNA (t.v.) kan forskerne gi bakteriene beskjed om å danne tomme virusskall (t.h.) som ligner koronapartikler.
Insektfarm produserer spike-proteiner
I insektceller kan forskerne produsere store mengder av overflateproteinene til SARS-CoV-2 (t.v.) – de såkalte spikeproteinene. (Fortegnet versjon t.h.)
Superlim tapetserer skall
Med en ny teknikk kan de danske forskerne dekke virusskallene (øverst) med spikeproteiner (nederst), slik at skallene ligner potente viruspartikler.
Annen generasjon av krigen mot korona
Den første generasjonen av vaksiner, som folk får nå, kan trolig bare bremse pandemien. Andre generasjon, blant annet den danske, skal utradere viruset – slik andre vaksiner tidligere har seiret over smittsomme sykdommer, for eksempel kopper.
I fase 1-forsøkene for den danske vaksinen fikk 42 testpersoner en innsprøyting. De fikk ulike doser, noen med såkalte adjuvanser – hjelpestoffer som forsterker immunforsvarets reaksjon på vaksinen – og andre uten.
Formålet var å teste for bivirkninger og fastslå om vaksinen var like sterk for mennesker som dyr. Resultatene var lovende.
I den pågående fasen 2 blir vaksinens evner som boostervaksine testet hos 210 ferdigvaksinerte og tidligere smittede.
I den kritiske tredje fasen tester forskerne vaksinen på et større antall forsøkspersoner. De undersøker om vaksinen er trygg i en vanlig hverdag uten kontinuerlig oppsyn.
Hvis alt går etter planen, kan den nye vaksinen være klar til godkjenning på slutten av 2022 og dermed bli godkjent i 2023 der vi ifølge forskere fortsatt vil kjempe mot korona – spesiell i u-land.