Luften man puster ut, får væsken til å boble – derav navnet – mens eventuelle viruspartikler reagerer med enzymer. Reaksjonen konverterer virusets genetiske materiale, RNA, til DNA, gjennom en prosess som kalles revers transkripsjon.
Prøven blir deretter analysert i eksisterende PCR-maskiner, som gjennom oppvarming og kjøling dyrker prøvens innhold av virus-DNA. Svaret er klart etter ca. to timer.
Bobleren gir et konkret bilde av konsentrasjonen av viruspartikler i hals og lunger og dermed hvor smittsom en person er. De testene som brukes i dag, kan ikke skille mellom om en person er smittet og en person som har vært det, men har virusrester i halsen.
I et forsøk på 70 pasienter viste metoden også flere fordeler sammenlignet med spytt- og slimprøver fra tungen og bakveggen i munnhulen:
- Bobleren gir en indikasjon på om infeksjonen sitter i lungene, noe som kan gi alvorlig sykdom.
- Oppfinnelsen kan vise virusmengde – hvor mye virus som er i kroppen.
- Metoden kan avsløre hvilken SARS-CoV-2-variant som forårsaker sykdommen. Vanligvis kreves en ytterligere kartlegging av virusets genom for å bestemme varianten.
Pusteprøven kan tas hjemme
Bobleren er fortsatt langt fra masseproduksjon, men hvis de første resultatene holder van, kan oppfinnelsen endre livet med koronaviruset.
I eksperimentene undersøkte forskerne for eksempel muligheten for å bruke The Bubbler i ventilasjonssystemer. Eksperimentene viste at Bubbleren også på avstand kunne plukke opp SARS-CoV-2 som mikroskopiske dråper i luften.
Forskerne håper at systemet på sikt kan bidra til å fange opp smittefaren på arbeidsplasser eller følge spredningen av varianter i det offentlige rom.
Fordi metoden er stabil og tåler temperatursvingninger, kan en test med Bobleren i teorien tas hjemme og deretter leveres inn til analyse.
Forskerne har søkt amerikanske helsemyndigheter om akuttbehandling av en godkjenning av Bubbleren. Hvis alt går bra kan de første pustetestene være på markedet om et halvt år.