Mennesker med leversvikt kan i dag bare helbredes med en transplantasjon. Men på grunn av mangel på donorer dør mange pasienter før en ny lever er klar til dem, og det er derfor behov for nye behandlingsmetoder.
Den nedsatte leverfunksjonen skyldes ofte skrumplever, der organet fylles med arrvev som blokkerer for blodtilførselen til levercellene, de såkalte hepatocyttene.
Det er i dag lang ventetid for å få en levertransplantasjon. Forskere er derfor på jakt etter nye metoder som kan forlenge og forbedre livet for leverpasienter.
Skrumplever kan både skyldes alkohol, leverbetennelse og sykdommer, der immunsystemet feilaktig angriper vevet.
Når skaden først har skjedd, kan den ikke gjenopprettes, og leveren mister gradvis evnen til å danne proteiner, produsere galle og rense blodet for giftstoffer.
I en skrumplever brer arrvev (blått) seg og isolerer levercellene (rosa) i øyer der de både er avskåret fra blodforsyningen og ikke kan kvitte seg med giftstoffer.
Men kanskje kan leverens funksjon likevel gjenvinnes. Forskere ved University of Pittsburgh i USA har oppdaget at hepatocytter fra en skrumplever trives vesentlig bedre hvis de flyttes til lymfekjertlene.
Lymfekjertler blir til små levere
Forskerne testet metoden i et forsøk med seks griser som med et kirurgisk inngrep hadde fått nedsatt leverfunksjonen. Først tok forskerne ut et stykke av leveren og isolerte hepatocyttene, som de deretter sprøytet inn i lymfekjertlene på det samme dyret.
Leverpasient er både organdonor og -mottaker
En ny metode kan hjelpe pasienter med skrumplever ved at leverceller flyttes ut i lymfekjertlene, der de fungerer som små hjelpelevere.
Pasienten avgir et stykke lever
Leger tar ut et stykke av den syke leveren, som er full av arrvev som blokkerer for cellenes blodtilførsel.
De sunne cellene sorteres ut
I laboratoriet findeler legene vevet og skiller ut sunne leverceller, såkalte hepatocytter.
Cellene får nytt liv i lymfekjertlene
Hepatocyttene sprøytes rett inn i lymfekjertlene, der de gjenopptar funksjonen.
Etter flyttingen begynte levercellene hos alle grisene å gjenoppta sine oppgaver innen 30–60 dager. Klyngene av hepatocytter vokste seg større og etablerte nye blodårer og galleganger, slik at lymfekjertlene utviklet seg til små hjelpelevere.
Hvis metoden virker på mennesker, kan den redde livet for mange leverpasienter – enten ved å gjenopprette leverfunksjonen helt eller ved å utsette behovet for en levertransplantasjon.
