Kampen mod hjerte-kar-sygdomme skal give os et langt liv

Nøkkelen til lengre liv: Skal ta knekken på den verste dødsårsaken

Hjerte-karsykdommer er din største fiende hvis du vil ha et langt liv. Men kampen mot disse lidelsene har vist seg å bygge på en løgn, så nå begynner forskerne forfra – og opererer inn et grisehjerte i et menneske.

Hjerte-karsykdommer er din største fiende hvis du vil ha et langt liv. Men kampen mot disse lidelsene har vist seg å bygge på en løgn, så nå begynner forskerne forfra – og opererer inn et grisehjerte i et menneske.

MEDITERRANEAN/Getty Images

David Bennetts hjerte virket ikke lenger. Den 57 år gamle amerikaneren var helt avhengig av en maskin som sørget for oksygen til blodet og pumpet det rundt i kroppen. Hvis han forlot sykehussengen, ville han dø. Bare en banebrytende ny behandling kunne redde livet hans.

På samme måte som 126 millioner andre amerikanere led Bennett av en hjerte-karsykdom. Hvert år dør opp mot en million av dem av sykdommen sin – noe som svarer til to hvert eneste minutt.

Men David Bennetts leger hadde andre planer for pasienten sin. De ville prøve ut en kontroversiell metode som aldri før har blitt brukt på mennesker: Bennetts hjerte skulle skiftes ut med et genmodifisert grisehjerte.

Mand fik indopereret et grisehjerte
  1. januar 2022 fikk amerikaneren David Bennett som første menneske noen gang operert inn et hjerte fra en genmodifisert gris.
© University of Maryland School of Medicine/AFP/Ritzau Scanpix

Den nye behandlingen var ikke godkjent av helsemyndighetene, men legene fikk likevel lov fordi Bennett ikke hadde andre muligheter.

Situasjonen understreker en generell mangel på våpen i kampen mot hjerte-karsykdommene.

Forskningen på området så riktignok ut til å gå i riktig retning lenge. Kolesterol ble utpekt som en av hovedsynderne bak lidelsene, og nye behandlinger med stamceller viste lovende resultater. Dessverre har begge deler vist seg å være blindveier.

Hjerteforskerne må viske tavlen ren og begynne forfra – og Bennetts banebrytende operasjon markerer en dramatisk ny begynnelse.

Det som dreper flest

18 millioner dødsfall i året – mer enn tretti prosent av alle dødsfall i verden – skyldes hjerte-karsykdommer. Det er den aller vanligste dødsårsaken.

Til sammenligning fører kreft, som kommer på andreplass, til omkring ti millioner dødsfall. Forholdet mellom de to varierer imidlertid geografisk. I flere nordeuropeiske land er de for eksempel omtrent like hyppige.

Hjerte-karsykdommene er særlig dødelige i de eldre aldersgruppene. Blant unge er de vanligste dødsårsakene derimot ulykker, selvmord og narkotikamisbruk.

TEST DEG SELV: Se de hyppigste dødsårsakene for din egen aldersgruppe

Den hyppigste dødsårsag i hvert land
© Shutterstock

Den vanligste dødsårsaken er avhengig av geografi

Betegnelsen hjerte-karsykdommer dekker lidelser som rammer hjerte og blodårer. Noen av de vanligste er iskemisk hjertesykdom, der hjertemusklene mangler oksygen, og blodpropp i hjernen. David Bennett led av hjertesvikt, antagelig som et resultat av alvorlig iskemisk hjertesykdom.

De fleste av lidelsene oppstår når fett fra blodet hoper seg opp i blodårene. Disse klumpene, som kalles plakk, gjør blodårene smalere, slik at det hemmer blodstrømmen. Fortsetter plakken å vokse, kan den til slutt sperre blodåren helt eller sprekke opp og gi opphav til livsfarlige blodpropper andre steder i kroppen.

Fettklumper i blodårene skaper oksygenmangel i hjertet, også kalt iskemisk hjertesykdom. I verste fall fører det først til brystsmerter, så blodpropp i hjertet, hjertesvikt og til slutt hjertestans.

Hjerte-kar-sygdomme skyldes fedtklumper i blodkarrene
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Fett hoper seg opp i hjertet

Fettavleiringer, såkalt plakk, vokser jevnt og trutt i hjertets små blodårer. Plakken hemmer forsyningen av oksygen og næringsstoffer til hjertemuskelen og kan gi opphav til brystsmerter, avhengig av størrelse og plassering.

Hjerte-kar-sygdomme skyldes fedtklumper i blodkarrene
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Plakken vokser og sprekker

Hvis plakken får lov til å vokse, bremser den blodet enda mer og kan til sjuende og sist sprekke slik at en rekke skadelige stoffer og fett frigjøres. De gir opphav til blodpropp, som fører til betydelig oksygenmangel og celledød i hjertet.

Hjerte-kar-sygdomme skyldes fedtklumper i blodkarrene
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Hjertet svikter og dør

Oksygenmangelen kan forstyrre hjerterytmen eller svekke hjertemusklene så mye at de har vansker med å pumpe blodet rundt i kroppen. I verste fall stanser hjertet helt, og overlevelse er bare mulig med øyeblikkelig behandling.

Forskerne har lenge ment at et kosthold med store mengder mettet fett er en av de ledende årsakene til hjerte-karsykdommer. Ifølge teorien fører det mettede fettet til høye nivåer av kolesterol i blodet – og kolesterolet setter seg i blodårene.

Sammenhengen mellom kolesterol og hjerte-karsykdommer betraktes av mange som en vitenskapelig sannhet – og mange legemidler har blitt utviklet på det grunnlaget. Men flere forskere har begynt å sette spørsmålstegn ved den populære teorien.

Nye studier viser at mennesker med svært høyt kolesterolnivå lever lenger enn folk med svært lavt nivå.

De har sett nærmere på de opprinnelige studiene som koblet kolesterol til hjerte-karsykdommer, og mener at resultatene i flere tilfeller hadde blitt manipulert – for eksempel ved at forskerne valgte ut tall som underbygget teorien.

Kritikerne påpeker også at nye studier viser at folk med svært høyt kolesterolnivå lever lenger enn folk med svært lavt nivå.

Kolesterolteorien er imidlertid ikke død – store deler av den støttes av solide forsøk, og mange forskere mener fortsatt at kolesterol bidrar til hjerte-karsykdommer. Men den nye kritikken betyr likevel at forskerne må ta et skritt tilbake og vurdere andre muligheter – muligheter som kan føre til nye effektive legemidler.

Griser kan redde liv

Hvis kolesterolforskningen er en blindvei, trenger forskerne en alternativ vei framover – og den mest lovende så lenge ut til å være belagt med stamceller.

I 2001 viste amerikanske forskere at skadde musehjerter kunne repareres med stamceller. Forsøket førte til en bølge av entusiasme og tonnevis av nye forsøk.

Dessverre viste resultatene seg å være manipulert, og nå har entusiasmen for stamceller mer eller mindre kollapset – selv om den ikke har forsvunnet helt.

Derfor er forskerne faktisk nødt til å begynne helt forfra. Heldigvis har en rekke nye ideer kommet på bordet, blant annet om genmodifiserte grisehjerter, som det David Bennett fikk operert inn i kroppen.

Vanligvis vil et menneskes immunforsvar gå til angrep på et organ fra en annen art, men forskere hadde fjernet de genene hos grisen som ellers ville ha provoseret immunsystemet vårt.

Ingen visste med sikkerhet om genendringen ville forhindre en voldsom immunreaksjon hos Bennett. Derfor ventet leger og forskere i spenning etter operasjonen i januar 2022.

Inngrepet gikk over all forventning. Bennett fikk det tydelig bedre og kunne faktisk begynne med opptrening like etter.

Dessverre døde han to måneder senere – på grunn av et uoppdaget virus i det nye hjertet. De to månedene var imidlertid lengre tid enn han ellers ville ha fått – og uansett inspirerer historien til nytt håp.

At Bennett overlevde så lenge med et hjerte fra en gris, viser at metoden er verdt å jobbe videre med. Den kan redde millioner av mennesker med alvorlige hjertesykdommer. Men enda viktigere: Den baner vei for andre nye våpen mot sykdommen som tar livet av flest.